Claus Neergaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Claus Neergaard
Født18. juli 1911[1]Rediger på Wikidata
Kristiansund[1]
Død22. des. 1990[2]Rediger på Wikidata (79 år)
Kristiansund[2]
BeskjeftigelsePolitiker, advokat Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1. oktober 1961–30. september 1965
ValgkretsMøre og Romsdal

Claus Marius Neergaard (1911–1990) var en norsk politiker (Ap) og advokat. Han var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i perioden 1961–1965.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Kristiansund, der familien drev butikk. Han gikk handelsskole og utdannet seg så til jurist og åpnet advokatforretning i hjembyen.[3][4][5]

Fra 1946 til 1966 var han kontorsjef og bestyrer ved Husbankens filial for Nordmøre og Romsdal i Kristiansund.[3][4][5] Filialen spilte en viktig rolle i gjenreisningen av den totalskadde byen etter krigen (se Gjenreisningsbyen Kristiansund).[6]

Neergaard begynte å engasjere seg politisk i studiedagene. Han var formann i Kristiansund arbeiderparti fra 1953 til 1963 og styreformann i arbeiderpartiorganet Tidens Krav fra 1954 til 1974, da avisen ble den største på Nordmøre.[5]

Han var en varm fortaler for en fastlandsforbindelse, som ble Krifast-prosjektet, og ble en samferdselspolitiker å regne med på kommune- og fylkesnivå.[3][5][7]

Neergaard ble valgt inn på Stortinget ved stortingsvalget i 1961, som Arbeiderpartiets fjerdekandidat i Møre og Romsdal.[8] Han ble sekretær i Stortingets protokollkomité og fremmet flere forslag knyttet til samferdselsforholdene på Nordvestlandet.[3] Han var ønsket å fortsette av sitt eget partilag,[9] men ble, overraskende for mange, ikke renominert av fylkespartiet i 1965.[10][11]

I 1965, etter at han ikke ble renominert til Stortinget, ble han ansatt som direktør i Studieselskapet for Nordmøres næringsliv.[5][11] Han satt som direktør frem til 1973, da selskapet også ble besluttet nedlagt.[3][12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Kristiansund prestegjeld, Kristiansund sokn 1898–1913 (1503Q)», type referanse kirkebok, oppført som Claus Marius, besøkt 30. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Digitalarkivet, «Døde 1951–2014», oppført som Claus M. Neergaard, besøkt 30. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e «Claus Neergaard». Stortinget.no. 
  4. ^ a b Thuesen, Nils Petter (1983). Den norske advokatforening. Aktive medlemmer 1. juli 1982. Oslo: Den norske advokatforening. s. 225. ISBN 82-7235-012-2. 
  5. ^ a b c d e «Claus Neergaard død». Tidens Krav. Kristiansund: 10. 27. desember 1990. 
  6. ^ Thue, Elisabeth (1996). «Gjenreisning og nyreisning 1946–1954». I Reiersen, Elsa og Thue, Elisabeth. De tusen hjem: Den norske stats husbank 1946–96. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. 87. ISBN 82-417-0644-8. 
  7. ^ Hegerberg, Helge (1992). Krifast: Møtested og veiskille. Kristiansund: KOM forlag. ISBN 82-90823-16-9. 
  8. ^ «Sæterøy, Kjeldseth Moe, Eikrem og Claus Neergaard topper A-lista». Tidens Krav. Kristiansund: 1. 5. juni 1961. 
  9. ^ «Claus Neergaard nominert enstemmig fra Kristiansund». Tidens Krav. Kristiansund: 12. 10. april 1965. 
  10. ^ «Claus Neergaard vraket på nominasjonsmøtet». Adresseavisen. Trondheim: 1. 25. mai 1965. 
  11. ^ a b «Stortingsmann leder av studieselskap på Møre». Aftenposten. Oslo: 3. 16. august 1965. 
  12. ^ «Studieselskapet for Nordmøres næringsliv nedlegges». Adresseavisen. Trondheim: 6. 29. juni 1973.