Hopp til innhold

Paul Ingebretsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Ingebretsen
Født15. okt. 1904[1]Rediger på Wikidata
Stavanger[1][2]
Død16. aug. 1968[1]Rediger på Wikidata (63 år)
BeskjeftigelsePolitiker, offentlig tjenesteperson, advokat Rediger på Wikidata
Embete
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1968–)

Paul Ingolf Ingebretsen (1904–1968) var en norsk jurist, offentlig tjenestemann, og politiker (V) fra Stavanger. Han var stortingsrepresentant i tre perioder fra 1950 til 1961, og fylkesmann i Rogaland fra 1959 til sin død i 1968. I den første perioden på Stortinget representerte han bykretsen Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker; etter at stortingsvalgordningen ble lagt om ved valget i 1953 representerte han Rogaland.[3][4]

Han tok artium i 1923, og ble cand.jur. i 1927.[5] Han var dommerfullmektig ved Ryfylke sorenskriveri 1928–40, og arbeidet ved fylkesmannsembetet fra 1940. I årene 1945–46 var han fylkeskontorsjef, det vil si assisterende fylkesmann. Han var ligningssjef i Stavanger 1947-1958 og fylkesmann i Rogaland fra 1959.

Han satt i bystyret i Stavanger 1934–59,[6] avbrutt av krigen. Han var formann i Stavanger Venstre 1947-1949 og nestformann i Venstre 1958-1960.

Ingebretsen hadde ellers en rekke i både privat og offentlig regi.[7] Han var formann i Idrettslaget Viking 1937-1938,[8] formann i Utvalget til å se på spørsmålet om utflytting av statsinstitusjoner fra Oslo 1961-1964 og formann i Bygningsfredningskomiteen fra 1967 til sin død.[9] Han var styremedlem i Norsk Folkeakademi 1946–1957, og nestformann de siste fire åra. I 1968 ble Ingebretsen utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.[10]

«Ingebretsen-utvalget»

[rediger | rediger kilde]

Utover 1960-tallet førte sentraliseringen til et voldsomt press på bolig- og arbeidsmarkedet i Oslo-området. Oslo kommune ønsket flere statsinstitusjoner flyttet ut. På nyåret i 1961 oppnevnte Gerhardsens tredje regjering et utvalg med Ingebretsen som formann («Ingebretsen-utvalget», «flytningsutvalget»). Det tok utgangspunkt i en liste over 181 statsinstitusjoner med rundt 27 000 heltidsansatte og 2 500 deltidsansatte[11] for å lette transport- og befolkningspresset i Oslo og «redusere regionale variasjoner»; utredningen ble levert 10. mars 1964. Men i Stortinget ble antall institusjoner som skulle flyttes ut av Oslo, redusert til åtte.[12]

Flyttingsutvalget foreslo å flytte 20 statlige institusjoner med til sammen 800 heltids- og 500 deltidsansatte fra Oslo for å avlaste hovedstadsområdet.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Paul_Ingolf_Ingebretsen, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Historisk befolkningsregister[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ «Paul Ingebretsen». Stortinget.no.
  4. ↑ Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. 1964. s. 293.
  5. ↑ Studentene fra 1923. Cammermeyer. 1950. s. 173–174.
  6. ↑ Norske kommunalpolitikere. Oslo: Bokdepotet. 1956. s. 231.
  7. ↑ Hundre år for folkeopplysning : Stavanger forelesningsforening 1891-1991. foreningen. 1990.
  8. ↑ Idrettslaget Vikings historie. Dreyer. 1963.
  9. ↑ Johansen, Vincent (1974). Hovedregister til innstillinger og betenkninger 1935-1971 fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer m. m. Statens trykningskontor. s. 155. ISBN 8200701654.
  10. ↑ «Tildelinger av ordener og medaljer: Ingebretsen, P.».
  11. ↑ «Desentralisering og IKT», februar 2000, regjeringen.no (s. 15)
  12. ↑ «Konsekvenser ved omlokalisering og utflytting av statlige virksomheter», Telemarksforskning (s. 21)
  13. ↑ «Hvor mange statinstitusjoner skal flyttes fra Oslo?», avisutklipp vedlagt mappe 1561/1964, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]