Ola H. Kveli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ola H. Kveli
Født23. april 1921
Nordli
Død22. april 2003 (81 år)
Nordli
Beskjeftigelse Gårdbruker, skogsarbeider, offentlig tjenestemann
Parti Venstre, Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje i gull (1991)
Nord-Trøndelag fylkesmann
1979–1. august 1991
ForgjengerLeif Granli
EtterfølgerOddbjørn Nordset
Stortingsrepresentant
12. oktober 1965–30. september 1973
ValgkretsNord-Trøndelag

Ola Hansen Kveli (født 23. april 1921 i Nordli i Nord-Trøndelag, død 22. april 2003) var en norsk gårdbruker, skogsarbeider, tjenestemann og politiker (V).

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Kveli var sønn av gårdbruker Hans Kveli (1898–1995) og husmor Signe Kveliaunet (1901–1971) fra Nordli i dagens Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Ola H. Kveli gikk fjellbygdskole i 1936 og senere Mære landbruksskole 1941–1943. Han arbeidet i jord- og skogbruk 1946–1965, og han begynte sin yrkeskarrière som skogsarbeider og skogoppkjøper for det svenske selskapet Kramfors.[1] Etter en tiårsperiode som heltidspolitiker var han kontorsjef i Røyrvik kommune 1975–1979 og fylkesmann i Nord-Trøndelag 1979–1991.

Kveli bekledte mange verv, blant annet styremedlem i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 1956–1979, styreformann i Øvre Namdal skogindustri A/S 1966–1967, styreformann i Nord-Trøndelag landbruksselskap 1976–1979, medlem av Midtnorsk oljeråd 1980–1983, medlem av Statens naturvernråd 1981–1986, leder i Forurensningsrådet 1984–1991, leder i Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) og lokallagsleder i Det frivillige skyttervesen.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Han trådte for alvor inn i politikken da han som 30-åring ble valgt til ordfører i Nordli i 1951. I 1964 ble Nordli og Sørli slått sammen til dagens Lierne kommune, hvor Kveli var ordfører frem til 1965. Han gjorde seg bemerket som samfunnsbygger i saker om eksempelvis skoleutbygging og kraftforsyning.[1] Han var blant de første til å sette veiutbygging ut på anbud.[1] Han var også medlem av Nord-Trøndelag fylkesutvalg 1964–1967.

Kveli var 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 19611969 og møtte fast for Bjarne Lyngstad høsten 1963 og i perioden 1965–1969. I 1969 ble Kveli innvalgt på eget mandat, og han ble en sterk talsmann for Distrikts-Norge.[1] Han var medlem av Stortingets militærkomité 1965–1967, Stortingets forsvarskomité 1967–1969 og Stortingets industrikomité 1969–1973.

Ved Venstres landsmøte på Røros i 1972 ble partiet splittet i EEC-spørsmålet, og mindretallet, som inkluderte blant andre Kveli, brøt ut og dannet Det Nye Folkepartiet (DNF), som i 1980 skiftet navn til Det Liberale Folkepartiet (DLF). I 1973 tapte Kveli gjenvalg til Stortinget, ettersom Det Nye Folkepartiets oppslutning ble for svak til mandatuttelling i Nord-Trøndelag, mens Venstre stilte fellesliste med Senterpartiet og ble stående uten mandat i fylket frem til 2005. I Det Nye Folkepartiet var Kveli organisatorisk nestformann 1973–1974, gruppesekretær for stortingsgruppen (bestående av Ole Myrvoll) 1974–1975 og partiets sekretariatsleder (generalsekretær) 1974–1975. Kveli vendte senere tilbake til Venstre, hvor DLF inngikk i 1988, men han var aldri folkevalgt igjen etter 1973.[1]

Kveli holdt seg til en rolig, diplomatisk og saklig form, og hverken agitasjon eller høylytt krangel ble hans kjennetegn.[1] I minnetalen over Kveli på Stortinget ble han fremhevet som behagelig, vennlig og «ofte med et lunt smil» samt «en god kommentar».[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kveli ble i 1991 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og Kommunenes Sentralforbunds hederstegn for sitt virke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ingen 
Liernes ordfører
(1964–1966)
Etterfølger:
 Ragnar Harbækvold