Arkivverket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkivverket
Arkivverket
TypeDirektorat
VirkeområdeNorge
Etablert25. mars 1904[1]
RiksarkivarInga Bolstad
HovedkontorOslo
EierKulturdepartementet
MottoNasjonens hukommelse
Ansatte326 (2019)
Nettsidearkivverket.no
Riksarkivets bygg på Sognsvann i Oslo

Arkivverket er en norsk, statlig etat underlagt Kulturdepartementet. Arkivverkets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv dokumentasjonsforvaltning og sikre, bevare og tilgjengeliggjøre et bredt og allsidig utvalg av samfunnets arkiver. Som øverste arkivmyndighet har Arkivverket ansvar for faglige standarder og retningslinjer, tilsyn og veiledning med offentlig arkivarbeid. Arkivverket skal iverksette overordnet nasjonal politikk på arkivfeltet, og bidra til utvikling og styrking av arkivsektoren. Som bevaringsinstitusjon har Arkivverket ansvar for langtidsbevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiver og prioriterte private arkiver.

Riksarkivaren er øverste leder for Arkivverket og er nasjonal fagmyndighet for arkiv med oppgaver etter arkivloven og arkivforskriften.

Digitalarkivet er Norges største kildenettsted og er fra 2018 etablert som en nasjonal plattform for digital tilgjengeliggjøring av arkivmateriale. Fellesløsningen gir innbyggerne én inngang til samfunnets digitale arkiver, på tvers av forvaltningsnivå og sektorer, og gir brukere tilgang til arkivene uavhengig av hvor de oppbevares fysisk.  

Riksarkivet har ansvar for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, det vil si departementer og direktorater og tilsvarende forvaltningsnivå, i tillegg til Høyesterett. Statsarkivene har ansvar for arkivene etter lokale og regionale statlige virksomheter. Fra tiden før 1814 har Riksarkivet arkiver etter sentrale instanser i sentraladministrasjonen i København som gjelder norske forhold. Både Riksarkivet og statsarkivene har ansvar for utvalgte private arkiver fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner.

Arkivverket er lokalisert på 10 ulike steder i landet, og de fysiske arkivene er fordelt geografisk på denne måten:[rediger | rediger kilde]

  • Troms og Finnmark Statsarkivet i Tromsø (opprettet i 1885)
  • Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal Statsarkivet i Trondheim (opprettet i 1850)
  • Sogn og Fjordane og Hordaland Statsarkivet i Bergen (opprettet i 1885)
  • Rogaland Statsarkivet i Stavanger (opprettet i 1970)
  • Aust- og Vest-Agder Statsarkivet i Kristiansand (opprettet i 1934)
  • Telemark, Vestfold og Buskerud Statsarkivet i Kongsberg (opprettet i 1994)
  • Oppland og Hedmark Statsarkivet i Hamar (opprettet i 1917)
  • Oslo, Akershus og Østfold Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo (opprettet i henholdsvis 1817 og 1914)

I tillegg kommer Samisk arkiv i Kautokeino (opprettet i 1995) og Norsk helsearkiv på Tynset (etablert i 2019).

Samisk arkiv har et nasjonalt ansvar for å ta vare på dokumentasjon om samisk kultur og samfunnsliv. Dette gjelder private arkiver og samlinger fra politikere, forskere, samiske institusjoner, foreninger, reinbeitedistrikt, fiskarlag, slakterier og andre virksomheter.

Norsk helsearkiv har ansvar for å sikre en forsvarlig bevaring og tilgjengeliggjøring av pasientjournaler etter avdøde personer fra spesialisthelsetjenesten (blant annet alle helseforetak, private klinikker og legespesialister). Materialet vil være tilgjengelig for forskere og pårørende i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Norsk helsearkiv er en viktig satsing for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]