Claudia Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Claudia Olsen
Claudia Olsen.jpg
Claudia Olsen i 1946.
Født22. september 1896
Tønsberg
Død9. november 1980 (84 år)
Tønsberg
Beskjeftigelse Kontorist
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1961), kommandør av Vasaordenen
Høyrekvinnenes formann
1958–1966
ForgjengerJohanna Thorén
EtterfølgerBerte Rognerud
Høyres 2. viseformann
1954–1958
ForgjengerSjur Lindebrække
EtterfølgerHåkon Kyllingmark
Stortingsrepresentant
1. januar 1954–30. september 1961
ValgkretsVestfold fylke
4. desember 1945–31. desember 1953
ValgkretsKjøpstedene i Vestfold fylke

Claudia Ambrosia Olsen (født 22. september 1896 i Tønsberg, død 9. november 1980 samme sted) var en norsk politiker (H). Hun var stortingsrepresentant for kjøpstedene i Vestfold fylke 1945–1953 og for Vestfold fylke 1954–1961, og markerte seg som Høyres fremste sosial- og kvinnepolitiske stemme i hele sin tid på tinget. Allerede fra ungdommen var hun sterkt interessert i humanitære, sosiale og religiøse spørsmål.[1] Hun ble også regnet som en feminist lenge før kvinneopprøret i 1970-årene.[2] Olsen var den første kvinnen som ble formann i en av Stortingets fagkomiteer, nemlig i Stortingets helsekomité i 1945. Senere var hun 2. viseformann i Høyre 1954–1958 og formann i Høyrekvinnene 1958–1966.

Familie, yrkesliv og motstandsarbeid[rediger | rediger kilde]

Hun vokste opp i enkle kår i Tønsberg som datter av skipstømmermann Andreas Olsen (1848–1910) og hustru Tellefine Christensen (1865–1939). Familien bodde i en gammel brakkebygning innredet med små leiligheter, i nærheten av Kaldnes Mekaniske Verksted. Etter at faren døde, levde moren av strikking og understøttelse fra fattigkassen.[3][4] Moren hadde religiøse interesser og stilte hjemmet til rådighet for møter i Den norske Israelsmisjon.[5]

Etter folkeskolen gikk hun ungdomsskole (kristen folkehøyskole). Deretter var hun assistent ved Tønsberg rasjoneringskontor i et års tid før hun gikk handelsskole 1917–1918. Olsen var bokholder i fonds- og aksjemeglerfirmaet Hans A. Bugge & Co. 1918–1922 og sekretær ved Tønsberg ligningskontor 1922–1927. I 1927 ble hun kasserer ved Tønsberg Aktietrykkeri, som stod for trykkingen og utgivelsen av byens ledende avis, Tønsbergs Blad.[2]

Claudia Olsen forble ugift. Hun hadde to brødre, Sverre og Olav, som begge seilte med flytende hvalkokerier for Tønsberg-redere, senere for Nortraship i den norske handelsflåten under den andre verdenskrig. De ble hedret for innsatsen med Krigsmedaljen. Olav døde i en ulykke til sjøs i 1943, mens Sverre overlevde krigen.[6][7]

Under krigen bidrog Claudia Olsen selv til hjemmefronten:

«Under krigen var hun engasjert i arbeidet med å skaffe mat til barn og gamle. Hun arbeidet i Nasjonalhjelpen og for Svenska Norgehjälpen i Tønsberg. Hun hjalp sjømannsfamilier, frigitte fanger fra Berg interneringsleir og hjemmestyrkene i Tønsbergdistriktet, og hadde dessuten ansvaret for prestens lønninger. Prestene i den norske kirke som nektet å følge Nasjonal Samlings forordninger ble under krigen lønnet ved innsamlede private midler […] Under en tysk rassia i Tønsbergs Blad i april 1945, fikk hun sendt regnskapet over de innsamlede midlene vekk. Det var en visergutt som løp over til nærmeste bank og depotsjefen Ruth Horgen. Der var regnskapet i trygge hender.»[8]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Hun var medlem av Tønsberg bystyre 1928–1931 og 1933–1945, herav skolestyret 1932–1934 og formannskapet 1933–1945. Hun bekledte en lang rekke tillisverv i partiorganisasjonen, herunder styremedlem og senere viseformann i Tønsberg Høyre fra 1932, formann i Tønsberg Høyrekvinner 1938–1947, formann i Vestfold Høyrekvinner 1938–1947, medlem av Høyres sentralstyre i 1945 og 1954–1966, viseformann i Høyrekvinnene 1945–1954, medlem av Høyres programkomité i 1947 og 1951, 2. viseformann i Høyre 1954–1958, medlem av Høyres landsstyre 1958–1966 og formann i Høyrekvinnene 1958–1966.

Foran stortingsvalget 1945 ble Olsen løftet frem som kandidat under nominasjonen av Realph Norland. Ved valget samme år ble hun innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Vestfold, altså Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord, Stavern og Tønsberg. Hennes motstandere under nominasjonen ble raskt gjort til skamme, og sin første tale på Stortinget viet hun sjømennene og deres ektefellers kår. Sjøfolkene og især krigsseilerne ble Olsens merkesak ved siden av trygdepolitikken.[1] Ved behandlingen av saken om Nortraships hemmelige fond i Stortinget i 1948 stemte Olsen mot regjeringen og sammen med kommunistene for at sjøfolkene skulle få utbetalt de tilbakeholdte hyrene.[9]

De første vintrene etter krigen var det mangel på dameullstrømper, som følge av varerasjoneringen. For menns del fantes det både sokker og strømper å få tak i, men det var ennå ikke vanlig for kvinner å bruke langbukser, så kvinnene behøvde strømper som kunne festes med stroper. Det manglet også dameundertøy. Da Olsen tok opp dette gjennom en interpellasjon i Stortinget, og nevnte «de altfor store og blondebesatte kvinneunderbusker regjeringen Nygaardsvold hadde brakt med fra London», ble «Claudias unevnelige» gjenstand for mange morsomheter blant politikere og journalister. «De unevnelige» var, ifølge Birgit B. Wiig, «den eneste betegnelse en anstendig mannlig politiker kunne brukt om et slikt plagg». Protestene førte i 1948 til at kvinneorganisasjoner heretter ble konsultert av Handelsdepartementet i slike spørsmål.[10]

Hun var tungt involvert i det trygdepolitiske arbeidet frem til innføringen av Folketrygden i 1967, men hun var også spesielt engasjert i forsvarspolitikk.[2] Under en debatt i 1950-årene ble Olsen beskrevet som «det eneste mannfolk i Høyres stortingsgruppe» av Sverre Løberg fra Arbeiderpartiet.[2] Olsen ble formann i Stortingets helsekomité i 1945, som den første kvinnelige komitéformann i Stortingets historie, og fortsatte som nestformann og medlem i Stortingets sosialkomité da Helsekomiteen inngikk i denne fra 1950.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hun var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden fra 1961, kommandør av den svenske Vasaordenen og innehaver av Norges Forsvarforenings hederstegn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Helberg, Leif (1958). Høire i Vestfold. Fra omkring 1870 til 1958. Tønsberg. s. 326–330. 
  2. ^ a b c d Hellberg, Lars. «Claudia Olsen». Norsk biografisk leksikon. snl.no. Besøkt 15. juli 2018. 
  3. ^ «Folketelling 1900 for 0705 Tønsberg kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 15. juli 2018. 
  4. ^ «Folketelling 1910 for 0705 Tønsberg kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 15. juli 2018. 
  5. ^ «Israelsmission har møte hus fru Tellefine Olsen …». Tønsbergs Blad: 3. 11. september 1917. 
  6. ^ «Sverre Andreas Olsen». Krigsseilerregisteret. Besøkt 15. juli 2018. 
  7. ^ «Olav Christian Olsen». Krigsseilerregisteret. Besøkt 15. juli 2018. 
  8. ^ Nilsen, Thomas (8. mars 2017). «Sjømannsdatteren som ble stortingspolitiker». 871.no. Besøkt 15. juli 2018. 
  9. ^ Vetlesen, 1981, s. 14
  10. ^ Wiig, Birgit B. (1984). Kvinner selv. Den skjulte Norgeshistorien fra vår nære fortid. Oslo: Cappelen. s. 66–68. ISBN 82-02-09833-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]