Koalisjonsregjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En koalisjonsregjering er en regjering hvor statsrådpostene er fordelt på ulike partier.

Hvordan oppstår situasjonen[rediger | rediger kilde]

Etter valgopptelling; Dersom det viser seg at ikke noe enkelt parti har flertall i parlamentet, i Norge: Stortinget, blir oppdraget om å danne regjering, gitt til det partiet som har størst sjanse til å vinne støtte for politikken sin i Stortinget. Dette partiet danner da regjering alene, eller blir enig med andre partier om å dele statsrådstillingene.

Mindretalls- og flertallskoalisjonsregjeringer[rediger | rediger kilde]

En koalisjonsregjering kan opptre både i mindretallsregjeringer og flertallsregjeringer. En flertallsregjering sitter trygt fordi den har over halvparten av representantene i Stortinget. Den kan likevel bli felt hvis det utvikler seg stort uenighet innad koalisjonen.

Partigrunnlag[rediger | rediger kilde]

Partisamarbeidet i en koalisjon kaller vi partigrunnlaget. Kjell Magne Bondeviks andre regjerings partigrunnlag var Høyre, KrF og Venstre. Dette var en mindretallsregjering. Jens Stoltenbergs andre regjering, var også en koalisjonsregjering. Dette var derimot en flertallsregjering, partigrunnlaget her var AP, SV og SP. Erna Solbergs regjering fra 2013 til 2021 var også en koalisjonsregjering. Først var den en mindretallsregjering som bestod av Høyre og Fremskrittspartiet. Fra 2019 til 2020 var den en flertallsregjering, der også KrF og Venstre deltok.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statsministerens kontor (18. januar 2019). «Ny utvidelse av regjeringen – ikke ny regjering». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 15. desember 2021.