Hopp til innhold

Hermann Höfle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hermann Höfle
FødtHermann Julius Höfle
19. juni 1911[1][2]Rediger på Wikidata
Salzburg (Østerrike-Ungarn)
Død21. aug. 1962[3]Rediger på Wikidata (51 år)
Wien[4]
BeskjeftigelseDrosjesjåfør, Holocaustforbryter Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetØsterrike
Nazi-Tyskland
Medlem avSchutzstaffel
UtmerkelserJernkorset av 2. klasse
Krigsfortjenestekorset
Hermann Höfle på Commons

Hermann Julius Höfle, også kalt Hans eller Hermann Hoefle, (1911-1962) var en østerriksk bilmekaniker og SS-offiser (Sturmbannführer) som medvirket ved gjennomføringen holocaust under det tredje rike. I januar 1943 telegraferte han til Berlin at 1.274.166 var drept under Aksjon Reinhard; britisk etterretning fanget opp telegrammet.[5][6] Han var bilmekaniker av yrke og hadde i Salzburg en periode drevet et taxifirma.[7][8]

Höfle ble arrestert i 1961 og begikk selvmord før rettssaken.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Hermann Höfle ble født 19. juni 1911 i Salzburg.[9] Han tok sitt eget liv ved henging i cellen i Wien 26. august[10] eller 21. august 1962.[6]

Han var bilmekaniker av yrke og hadde i Salzburg en periode drevet et taxifirma.[7][8][9] Höfle meldte seg inn i det østerrikske nazipartiet i 1930 mens det var ulovlig, og i NSDAP i 1933. Han satt fengslet i Salzburg noen måneder i 1935-36 på grunn av sin politiske virksomhet. Adolf Eichmann la merke til Höfle og anbefalte ham til Odilo Globocnik. Höfle arbeidet i Sudetenland rett for krigen brøt ut.[11][6]

Holocaust

[rediger | rediger kilde]

Etter invasjonen av Sovjetunionen arbeidet Höfle i Mogilev og flyttet deretter til Lublin. I Lublin arbeidet han under Globocnik og var en av Globocniks nære og betrodde medarbeidere. Han spilte en sentral rolle ved deportasjonene fra Mielec, Lublin, Rzeszów, Warszawa og Bialystok. Höfle koordinerte deportasjonene fra Generalguvernementet til utryddelsesleirene. Han hadde også ansvar for mottak av transporter til Bełżec fra Tyskland og Tsjekkoslovakia. I mai 1942 ble polske arbeidere erstattet av deporterte jøder, og Höfle sørget i Lublin for å sortere ut de arbeidsføre, mens resten ble sendt til drapsanlegget i Bełżec.[5][6][11][12] I Lublin arbeidet flere østerrikere blant andre Irmfried Eberl, Franz Reichleitner og Franz Stangl.[13]

Da Globocnik flyttet til Trieste med sin faste stab, ble Höfle værende en periode i Lublin og arbeidet der for Jakob Sporrenberg.[14] Höfle medvirket i Aktion Erntefest («aksjon høstfest») der 43 000 jøder ble drept 3-4. november 1943, noe som var den største enkeltmassakre i løpet av krigen. Höfles medvirkning til Erntefest ble bekreftet av Jakob Sporrenberg. Han tjenestegjorde en kort periode i Sachsenhausen-leiren, og i Nederland og Belgia, før han reiste til Globocnik som da arbeidet i Trieste.[6] I forbindelse med oppstanden i Republikken Slovakia høsten 1944 ble han utnevnt til HSSPF der og medvirket til jakten på de gjenværende jødene i Slovakia.[15][16][17][18]

Höfle organiserte deportasjoner fra Warszawagettoen til Treblinka og overleverte i juli 1942 instruks til Adam Czerniaków om at alle ghettoens jøder skulle «sendes østover». Jøderådet fikk ansvar for at 6 000 jøder innfant seg til transport daglig, og føre tilsyn med etterlatte eiendeler. Czerniakow fikk forhandlet seg til utsettelser for yrkesskoleelever og for menn med kone i arbeid. Han prøvde å redde Janusz Korczaks barnehjem, men der var Höfle ubøyelig hvorpå Czerniakow tok sitt eget livet med en cyanidpille. I selvmordsbrevet skrev han: «Jeg er maktesløs. Hjertet mitt skjelver i sorg og medlidenhet. Jeg kan ikke lenger klare dette.»[19][20][21][6][22]

Aksjon Reinhard

[rediger | rediger kilde]

Han var underordnet Odilo Globocnik i Aksjon Reinhardt og ansatt som ekspert på deportasjon og utryddelse. Hos Globocnik hadde han tittelen Leiter der Hauptabteilung "Einsatz Reinhardt" beim SS- und Polizeiführer im Distrikt Lublin (leder for avdelingen for Aksjon Reinhardt ved SS- og politisjefens kontor i Lublin-distriktet) eller Referent der Judenangelegenheiten - Sonderaktion Reinhardt (referent for jødesaker - særaksjon Reinhardt).[5][23][24] Höfle fikk ansvar for å finne passelige steder å anlegge utryddelsesleirene for Aksjon Reinhardt etter tre kriterier: (1) Nærhet til jernbanelinje (for lette transporten), (2) avstand til annen bebyggelse/bosetning (for lettere å holde hemmelig hva som foregikk) og (3) langt øst for å gi ofrene inntrykk av at transport gikk østover til bosetningsområder i den erobrede delen av Sovjeunionen. Leirene skulle samtidig være nær Lublin der hovedkvarteret for Aksjon Reinhardt var.[25] Aksjon Reinhardt var den mest dødelig aksjonen under holocaust med over 1 million drept på 100 dager.[26] Amon Göth fra Wien arbeidet i Globocniks stab sammen med Höfle før Göth flyttet til Płaszów.[27]

«Höfle-telegrammet» fra 11. januar 1943 angir totalt «ankommet» tilintetgjørelsesleirene innenfor «Einsatz Reinhart» 1 274 166 ved utgangen av 1942.

Höfle-telegrammet

[rediger | rediger kilde]

Han sendte 11. januar 1943 et telegram til HSSPF i Krakow og Eichmann i Berlin.[5][6][11] 11. januar 1943 oppfanget britisk etterretning et radiotelegram sendt fra Lublin til Krakow. Det ble oversatt fra tysk og arkivert. Først i 2001 oppdaget to britiske historikere betydningen. Telegrammet var sendt fra Aksjon Reinhardts hovedkvarter i Lublin, der SS-major Hermann Höfle innrapporterte til Sicherheitsdienst i Krakow hvordan aksjonen utviklet seg. Han oppgir det totale antallet jøder drept i de 4 leirene i løpet av 1942: 1.274.166.[28]

Skal de sammenlagte tallene stemme, ble det drept 713 555 i Treblinka. Höfles tall, 71 355, er en skrivefeil eller feil ved dekrypteringen. [29]

I de to siste ukene av desember 1942 var mer enn 23 000 jøder drept i Majdanek pluss Bełżec, Sobibor og Treblinka. Höfle oppgir også tall for hver enkelt leir:

  • L (for Lublin, dvs. Majdanek) 12 761 døde
  • B (dvs. Bełżec) 0 døde (fordi leiren var stengt)
  • S (dvs. Sobibor) 515 døde (bare én transport på de to ukene)
  • T (dvs. Treblinka) 10 335 døde [30]

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

«Höfle-telegrammet» ble i år 2000 funnet i britiske arkiver, og lite tyder på at britisk etterretning under krigen forsto det egentlige innholdet i telegrammet.[5][6][11]

Höfle ble arrestert av britiske okkupasjonsmyndigheter 31. mai 1945 sammen med Globocnik i Kärnten. Han ble løslatt i 1947.[6] Han rømte til Italia i 1948 etter at Polen krevde ham utlevert og bodde i Italia under falskt navnt til 1951. Han arbeidet senere blant annet en kort periode for amerikansk etterretning[6] og ved vannverket i Salzburg.[31] Han ble på nytt arrestert i januar 1961 for forbrytelsene begått under krigen. Höfle begikk selvmord i fengselet kort tid før rettssaken.[5][6][11][32][10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 110630[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nachkriegsjustiz.at, besøkt 3. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Witte, P., & Tyas, S. (2001). A new document on the deportation and murder of Jews during “Einsatz Reinhardt” 1942. Holocaust and Genocide Studies, 15(3), 468-486.
  6. ^ a b c d e f g h i j k Bartrop, Paul R. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. Santa Barbara: ABC-CLIO. 
  7. ^ a b Poprzeczny, J. (2004). Odilo Globocnik, Hitler’s Man in the East. McFarland.
  8. ^ a b Mixon, Franklin G. (2019). A Terrible Efficiency. Entrepreneurial Bureaucrats and the Nazi Holocaust. Cham: Springer/Palgrave Pivot. ISBN 978-3-030-25766-8. 
  9. ^ a b Perz, Bertrand (2015). «The Austrian Connection: SS and Police Leader Odilo Globocnik and His Staff in the Lublin District». Holocaust and Genocide Studies (på engelsk). 29 (3): 400–430. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcv046. Besøkt 15. mai 2025. 
  10. ^ a b Jennings, Christian (2024): The Holocaust Codes. The Untold Story of Decrypting the Final Solution. Bonnier Books. ISBN 9781789467253
  11. ^ a b c d e Webb, C. (2017). Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance. Columbia University Press.
  12. ^ Hilberg, Raul (2003). The Destruction of the European Jews: Third Edition. Yale University Press. ISBN 978-0-300-09557-9. 
  13. ^ Arad, Yitzhak (2018). The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka. Indiana University Press. 
  14. ^ Perz (2015) s. 416.
  15. ^ Slovakia in history. Cambridge: Cambridge University Press. 2011. ISBN 9780521802536. 
  16. ^ Ward, James Mace (2013). Priest, Politician, Collaborator: Jozef Tiso and the Making of Fascist Slovakia. Cornell University Press. ISBN 978-0-8014-4988-8. doi:10.7591/j.ctt1xx5xz.14. 
  17. ^ Goldsworthy, T. (2010). Valhalla's Warriors: A History of the Waffen-SS on the Eastern Front 1941-1945. Dog Ear Publishing.
  18. ^ Ingrao, C. (2013). The SS Dirlewanger Brigade: The History of the Black Hunters. Skyhorse Publishing Inc..
  19. ^ Lucy Dawidowicz: The war against the Jews 1933-45 (s. 363-65),
  20. ^ Walter, Garry; Pridmore, Saxby (2011). «The Suicide of Adam Czerniakow». Australasian Psychiatry. 6 (på engelsk). 19: 513–517. ISSN 1039-8562. doi:10.3109/10398562.2011.619267. Besøkt 2. januar 2023. 
  21. ^ Lorenz, Einhart (2003). Veien mot Holocaust. Pax. ISBN 8253025661. 
  22. ^ Snyder, Timothy (2013). Dødsmarkene. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205448353. 
  23. ^ Mixon 2019, s. 68.
  24. ^ Black, Peter (1. mars 2011). «Foot Soldiers of the Final Solution: The Trawniki Training Camp and Operation Reinhard». Holocaust and Genocide Studies. 1. 25: 1–99. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcr004. Besøkt 9. mars 2022. «Under the overall supervision of the regional SSPF for each district and with the participation of locally stationed German municipal police and gendarmerie units, Höfle and his small staff coordinated deportations and arranged transports to the killing centers.» 
  25. ^ Sturdy Colls, Caroline (2015). «Physical Evidence of the Holocaust». I Sturdy Colls, Caroline. Holocaust Archaeologies: Approaches and Future Directions (på engelsk). Springer International Publishing. s. 199–233. ISBN 978-3-319-10641-0. doi:10.1007/978-3-319-10641-0_8. Besøkt 9. mars 2022. 
  26. ^ Stone, L. (2019). Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide. Science advances, 5(1), eaau7292. DOI: 10.1126/sciadv.aau7292
  27. ^ Perz (2015) s. 401.
  28. ^ https://www.sobiborinterviews.nl/en/victims/hoefle-telegram
  29. ^ [1] Witte og Tyas: Et nytt dokument om Aktion Reinhardt (s. 472)
  30. ^ https://www.sobiborinterviews.nl/en/victims/hoefle-telegram
  31. ^ Reich-Ranicki, M. (2020). The Author of Himself: The Life of Marcel Reich-Ranicki. In The Author of Himself. Princeton University Press.
  32. ^ Longerich, P. (2010). Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews. Oxford University Press, Oxford.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Perz, B. (2015). The Austrian Connection: SS and Police Leader Odilo Globocnik and His Staff in the Lublin District. Holocaust and Genocide Studies, 29(3), 400-430.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hermann_Höfle&oldid=25140519»