Anton Martin Schweigaard
Anton Martin Schweigaard (født 11. april 1808, død 1. februar 1870) var en norsk jurist og politiker.
Schweigaard var professor i rettslære og økonomi. Han var tilhenger av økonomisk liberalisme og påvirket norsk økonomi i kapitalistisk retning. Han ble valgt inn på Stortinget i 1842 og satt frem til 1869. Schweigaard ble aldri selv statsminister eller statsråd, men gjennom sine sentrale posisjoner i staten fikk han med tiden stor innflytelse, og kom til å spille en avgjørende rolle i formingen av det moderne Norge rundt midten av 1800-tallet.
Innhold |
Oppvekst og utdannelse [rediger]
Schweigaard ble født i Kragerø. Begge foreldrene døde i 1818, da Anton Martin var 10 år gammel. Han ble tatt hånd om av noen slektninger, isolert fra søsknene og tatt ut av skolen for å arbeide i en krambod. Siden ble Anton Martin satt til å arbeide om bord i briggen «Den gode hensikt», men gikk så i land, hvorpå familien bestemte at han skulle utdannes til handelsmann, og sendte ham til en prest i Hannover for at han skulle lære seg tysk, som på den tiden var det gjengse handelsspråket. Presten lærte den unge Schweigaard både latin og fransk i tillegg til tysk, og ble svært imponert over hans evner. På prestens anmodning sendte familien ham til latinskolen i Skien, hvor han utmerket seg videre. Her gikk han i klasse med Peter Andreas Munch, som ble hans venn for livet. Schweigaard overgikk faktisk Munch i evner, og med beste karakter i 12 fag ble han den beste elev som noensinne har tatt eksamen i Norge.[1]
I 1832 avsluttet Schweigaard sin juridiske embetseksamen, hvorpå en innberetning om ham ble sendt kongen. Han fikk stipend til å studere i utlandet og var i Tyskland og Frankrike i til sammen to år.
Da han kom tilbake til Norge, fikk han en stilling som lektor ved Universitetet i Christiania. Han skrev en rekke artikler om sosialøkonomi og rettsvitenskap og stilte spørsmål ved de etablerte økonomenes og politikernes fastsatte orden.
Schweigaard døde i Christiania (nå Oslo). Han er hedret med statue på Universitetsplassen i sentrum av Oslo og har gitt navn til Schweigaards gate i Oslo, Bergen og Skien samt Schweigaardsparken i løkka i Kragerø. Schweigaards barndomshjem er også i nogenlunde samme stand i Kragerø, eies i dag av Jens Lauersøns Legat, Schweigaards fødested og Schweigaards Vei finnes også på Øya i Kragerø.
Verker [rediger]
- Den norske Handelsret (1841) Les i fulltekst
- Commentar over den norske Criminallov, med Julius August S. Schmidt, to bind, Johan Dahl's Forlag (1860)
- Den norske Proces (1862) Google Books
Referanse [rediger]
- ^ Karsten Alnæs: Historien om Norge – Mot moderne tider (1998)
Litteratur [rediger]
- Hanisch, Tore Jørgen (1983), «Anton Martin Schweigaard», Sosialøkonomen 37 (6): 16-18
- Rune Slagstad: De nasjonale strateger 1998, ISBN 82-530-2336-7
- Øystein Sørensen: A.M. Schweigaards politiske tenkning (1988) ISBN 82-00-02713-9
- Ola Mestad, Nils Rune Langeland, Sverre Blandhol, Marit Halvorsen, Jørgen Anton Stubberud: Anton Martin Schweigaard: professorpolitikeren ISBN 978-82-8152-029-5
Eksterne lenker [rediger]
- Kirsti Lothe Jacobsen: Anton Martin Schweigaard 200 år, Universitetsbiblioteket, hentet 16. august 2012
- Anton Martin Schweigaard, Store Norske Leksikon, utdypende biografi
| Wikiquote: Anton Martin Schweigaard – sitater |
| Wikikilden: Anton Martin Schweigaard – originaltekster av og om forfatteren |
- Norske jusprofessorer
- Stortingsrepresentanter 1842–1844
- Stortingsrepresentanter 1845–1847
- Stortingsrepresentanter 1848–1850
- Stortingsrepresentanter 1851–1853
- Stortingsrepresentanter 1854–1856
- Stortingsrepresentanter 1857–1858
- Stortingsrepresentanter 1859–1861
- Stortingsrepresentanter 1862–1864
- Stortingsrepresentanter 1865–1867
- Stortingsrepresentanter 1868–1870
- St. Olavs Orden
- Personer fra Kragerø kommune
- Fødsler i 1808
- Dødsfall i 1870