Anton Martin Schweigaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
A.M. Schweigaard

Anton Martin Schweigaard (født 11. april 1808, død 1. februar 1870) var en norsk jurist og politiker. Han satt på Stortinget fra 1842 til 1869 og ble regnet som en av de aller mest innflytelsesrike politikerne på midten av 1800-tallet.

Schweigaard var professor i rettslære og økonomi. Han var tilhenger av økonomisk liberalisme og påvirket norsk økonomi i kapitalistisk retning. Han ble valgt inn på Stortinget i 1842 og satt frem til 1869. Schweigaard ble aldri selv statsminister eller statsråd, men gjennom sine sentrale posisjoner i staten fikk han med tiden stor innflytelse, og kom til å spille en avgjørende rolle i formingen av det moderne Norge rundt midten av 1800-tallet.

Oppvekst og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Schweigaard ble født i Kragerø. Begge foreldrene døde i 1818, da Anton Martin var 10 år gammel. Han ble tatt hånd om av noen slektninger, isolert fra søsknene og tatt ut av skolen for å arbeide i en krambod. Siden ble Anton Martin satt til å arbeide om bord i briggen «Den gode hensikt», men gikk så i land, hvorpå familien bestemte at han skulle utdannes til handelsmann, og sendte ham til en prest i Hannover for at han skulle lære seg tysk, som på den tiden var det gjengse handelsspråket. Presten lærte den unge Schweigaard både latin og fransk i tillegg til tysk, og ble svært imponert over hans evner. På prestens anmodning sendte familien ham til latinskolen i Skien, hvor han utmerket seg videre. Her gikk han i klasse med Peter Andreas Munch, som ble hans venn for livet. Schweigaard overgikk faktisk Munch i evner, og med beste karakter i 12 fag ble han den beste elev som noensinne har tatt eksamen i Norge.[1]

I 1832 avsluttet Schweigaard sin juridiske embetseksamen, hvorpå en innberetning om ham ble sendt kongen. Han fikk stipend til å studere i utlandet og var i Tyskland og Frankrike i til sammen to år.

Da han kom tilbake til Norge, fikk han en stilling som lektor ved Universitetet i Christiania. Han skrev en rekke artikler om sosialøkonomi og rettsvitenskap og stilte spørsmål ved de etablerte økonomenes og politikernes fastsatte orden.

Schweigaard døde i Christiania (nå Oslo). Han er hedret med statue på Universitetsplassen i sentrum av Oslo og har gitt navn til Schweigaards gate i Oslo, Bergen og Skien samt Schweigaardsparken i løkka i Kragerø. Schweigaards barndomshjem er også i nogenlunde samme stand i Kragerø, eies i dag av Jens Lauersøns Legat, Schweigaards fødested og Schweigaards Vei finnes også på Øya i Kragerø.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Den norske Handelsret (1841) Les i fulltekst
  • Commentar over den norske Criminallov, med Julius August S. Schmidt, to bind, Johan Dahl's Forlag (1860)
  • Den norske Proces (1862) Google Books

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karsten Alnæs: Historien om Norge – Mot moderne tider (1998)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Anton Martin Schweigaard – sitater
Wikisource-logo.svg Wikikilden: Anton Martin Schweigaard – originaltekster av og om forfatteren