Kirsten Heiberg

Kirsten Heiberg
Kirsten Heiberg (mellom 1930 og 1935)
Født		25. april 1907 Kragerø i Telemark
Død		2. mars 1976 (68 år) Oslo
Ektefelle		Franz Grothe (1938-død)
Aktive år		1929-1970-tallet
IMDB		IMDb

Kirsten Heiberg (født 25. april 1907 i Kragerø, død 2. mars 1976 i Oslo) var en norsk skuespillerinne og sangerinne som hadde en større filmkarriere i Tyskland mellom 1938 og 1954. Heiberg ble ikke straffeforfulgt under landssvikoppgjøret for sin karriere i Tyskland under andre verdenskrig fordi hun var tysk statsborger.

Heiberg vokste opp i et borgerlig hjem, og fikk utdannelse både i Lausanne, Dijon og Paris. Senere studerte hun engelsk i Oxford i England.

Hun debuterte ved Den Nationale Scene 1929 og var i 1930-årene ved Carl Johan Teatret og Scala Revyteater i Oslo. Etter gjestespill i revyoperetten «Pam-Pam» på Theater an der Wien i 1937 fikk hun en karriere i Tyskland både som filmskuespiller og plateartist. Hun ble en av Ufas (Universum Film AG) store stjerner og Det tredje rikes femme fatale – den «nye Marlene Dietrich». I Wien traff hun komponisten Franz Grothe. De giftet seg i Oslo i 1938 og de flyttet til Berlin. Fordi hun vegret seg for å melde seg inn i NSDAP fikk hun 2 års forbud mot å opptre, men etter forbudet opphørte var hun igjen tilbake på lerretet (1943 i «Liebespremiere»).

Tilbake i Norge etter krigen fikk hun store vanskeligheter med å få roller på grunn av sitt opphold i Tyskland under krigen. I Tyskland spilte hun inn fire filmer etter krigen (se filmografi). I Trondheim fikk hun engasjement og viste stor allsidighet på Trøndelag Teater 1952–60, både i operette, komedie, og seriøs klassisk og moderne dramatikk. Hun opptrådte senere kun sporadisk på Oslo-scener i 1960- og 70-årene.

Hun var søster av skuespilleren Else Heiberg.

15. august 2008 var det urpremiere på forestillingen «Glamour for Goebbels» på Haugesund Teater i samband med filmfestivalen. Elsa Aanensen spilte Kirsten Heiberg. Øyvind Osmo Eriksen var instruktør for forestillingen og Halvor Lillesund pianist. 14. mai 2009 ble stykket satt opp på Det Åpne Teater i Oslo.

Filmbiter og musikk var integrert i stykket. Det var tatt opp film med Aanensen som Kirsten Heiberg, men ingen klipp fra hennes gamle filmer ble anvendt. «Glamour for Goebbels» handlet mest om Heibergs tid i Berlin, da hennes glamorøse liv var på topp.

Filmografi og diskografi

Filmografi 1934 – Sangen om Rondane ...Greta 1934 – Syndere i sommersol ...Evelyn 1935 – Du har lovet mig en kone! ...Vivi Linder 1936 – Han, hon och pengarna 1937 – Ryska snuvan 1937 – O, en så'n natt! 1938 – Napoleon ist an allem schuld 1938 – Frauen für Golden Hill / 1939 – Der Trichter. (Nr. III) (stemme) 1939 – La casa lontana 1939 – Der singende Tor/aka Mord um Mitternacht, ital. Title: La casa lontana 1939 – Alarm auf Station III 1940 – Achtung! Feind hört mit! 1940 – Falschmünzer 1943 – Liebespremiere 1943 – Titanic 1943 – Die goldene Spinne 1944: Philharmoniker 1944: Die schwarze Robe 1945: Rätsel der Nacht 1945: Eines Tages 1949: Amico 1949: Hafenmelodie 1950: Furioso / aka. Opfergang des Herzens 1954: Bei Dir war es immer so schön 1966: Broder Gabrielsen ...fallen kvinne

Diskografi Dixiana – innspilt i Stockholm for Odeon august 1932. Ikke utgitt! Är det sån´t man kallar kärlek – som over Min cigarett og jeg – Scalarevyen "Vi har den ære". Innspilt i Oslo for His Master´s Voice 1935 Vi selv og våre hjem – som over Abends am Klavier, 1937 (Duett med Fritz Spielmann ) Unsichtbare Tränen, 1937 Wie der Schnee vom vergangenen Jahr, 1937 Frag nicht nach der Vergangenheit, 1937 Warum hat der Napoleon, 1938 Ich bin wie ich bin, 1938 Schließ deine Augen und träume Zeig der Welt nicht dein Herz,1938 Auf den Flügeln bunter Träume, 1938 Ganz leise, 1938 Mein lieber Freund, sie sind heut eingeladen, 1939 Ja und nein, 1939 Für eine Stunde Leidenschaft, 1942 Serenade vom Rattenfänger, 1942 Komm, Zauber der Nacht[1], 1943 Ich bin heut frei, meine Herren, 1943 [2] Mein Herz liegt gefangen in deiner Hand, 1943 Ich steh' allein', 1945 Es bleibt doch unter uns, 1945 Didi Song (= Halunkenpostille), 1949 Das Lied von den ausfahrenden Schiffen, 1949 Die Moritat vom verlorenen Sohn, 1949 Valse bleue in Moll, 1950 Komm, Zigeuner nimm die Geige, 1950 So oder so ist das Leben, 1954

Referanser

[3]

Eksterne lenker

• Artikkel om Kirsten Heiberg i Aftenposten