Edvard Munch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Nøyaktighet: Artikkelen er ryddet etter en del referanseløst materiale er lagt inn, den trenger derfor en gjennomgang av noen som kan stoffet. Se diskusjonssiden for detaljer.
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.


Edvard Munch
Født 12. desember 1863(1863-12-12)
Norge Ådalsbruk, Løten
Død 23. januar 1944 (80 år)
Norge Ekely, Oslo
Nasjonalitet norsk
Kjente verk Skrik
Madonna
Det syke barn
Pubertet
Dagen derpå

Edvard Munch (født 12. desember 1863, død 23. januar 1944) var en norsk maler, grafiker, en tidlig representant for ekspresjonismen, og en av de mest bemerkelsesverdige norske malerne.

Innhold

[rediger] Liv og virke

Interiøret til Edvard Munchs hus i Åsgårdstrand.

Edvard Munch begynte å male allerede som 12 åring. De første tegningene var møbler og stilleben i huset. Noen av tegningene var også fra historier og fortellinger, og her var farens eventyrlesing en viktig del. Christian Munch var levende opptatt av litteratur og historie.

November 1880 kom Munch inn på Den kongelige tegneskolen og utpå våren 1881 begynte han på linjen for frihåndstegning, men først høsten 1881 begynte å følge undervisningen jevnt. Senere kom han inn i modellklassen, og fikk der billedhuggeren Julius Middelthun som lærer. Allerede året etter sluttet Munch på tegnerskolen og sammen med en gruppe unge kolleger leide han et atelier ved Karl Johans gate.

Allerede som 19-åring kom Munch inn i bohemmiljøet i Kristiania. I 1882-1883 gikk han på malerskolen til Christian Krohg, og Krohg var den maleren som kom til å bety mest for ham de første årene. Munch malte i denne tiden i en naturalistisk stil, lik mange av malerne han omgikkes, men etter hvert brøt han med naturalismen.

«En rekke malere hadde atelierer i den samme bygningen, blant annet Christian Krohg, en kjent og respektert naturalist. Han tilbød seg å gi de unge malerne gratis korreksjon, og et slikt tilbud var det umulig å avslå.» Edvard var ikke alltid like begeistret for at «gamlinger» som Krogh skulle blande seg inn i hans saker. «Nå har han ødelagt alt sammen for meg» skal Edvard ha sagt en gang Krogh hadde lært han autoritær disiplin.

I 1883 debuterer Munch med et maleri på Industri- og Kunstutstillingen, og samme år stiller han ut på Kunstnernes Høstutstilling i Christiania.

1886 ble Munchs første store år som kunstner. Da malte han «Det syke barn», «Pubertet» og «Dagen derpå».

Maleren Frits Thaulow var den gang det en i dag kaller talentspeider og la merke til Munchs talent som maler. «I slutten av april 1885 kunne den 22 år gamle Edvard Munch reise utenlands for første gang. Han dro først til Antwerpen, der han deltok med et verk i den norske avdelingen på Verdensutstillingen.» Etter dette startet Munchs karrière som kjent maler, og våren 1889 arrangerte Munch sin egen utstilling i Kristiania, den første separatutstilling som ble holdt i hovedstaden. Utstillingen var en samling av alle hans malerier, utenom hans malerier fra barndommen. Den var bakgrunnen for at han fikk Statens kunstnerstipend for å studere modelltegning i Paris.

Det var likevel først noen år senere han begynte å få en liten skare tilhengere. I 1894 kom den første boka om Munch, av Stanisław Przybyszewski, Meier-Graefe, Willy Pastor og dr. Frantz Servaes. I 1899 kjøpte Nasjonalgalleriet «Vår» for kr. 2 500.

Munch hadde flere dramatiske affærer med kvinner som har satt tildels dype spor i hans kunst. Ikke minst gjelder dette forholdet til Tulla Larsen, som i 1903 giftet seg med Arne Kavli. Munch giftet seg aldri og hadde ingen barn.

Munch var nervesvak det meste av livet. Nerveproblemene toppet seg i 1908, da han ble innlagt på dr. Daniel Jacobsens nerveklinikk i København. Munchs kunst endret karakter etter at han kom ut fra klinikken.

I 1916 kjøpte Munch eiendommen Ekely nær Oslo, der han ble boende til sin død. Oslo kommune overtok eiendommen og foresto oppførelsen av 44 boliger for kunstnere. Men Edvard Munchs eget hjem gjennom 28 år ble revet i 1960 uten tanke på dets verdi som minnesmerke over maleren.

På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av St. Olavs Orden.

[rediger] Maleren

Munchs virke som maler strekker seg over mer enn 60 år, en periode som er karakterisert som det store hamskiftet i den europeiske kunst. Munch hadde tidligere i sitt liv en realistisk periode, men ble i omkring 1890 påvirket av moderne, antinaturalistiske retninger. Han ble sterkt influert av syntetismen, som ble utviklet av Gauguin og kretsen rundt ham. Rent innholdsmessig er syntetismen nært beslektet med symbolismen. Maleriene var synteser av de sentrale idéene til opphavsmannen, og man arbeidet for en stilisering av formen ved å benytte store uvarierte flater samtidig som den intense farven ble det avgjørende. Munchs motivkrets er også svært forbundet med hans egne barndomsopplevelser og med hans heftige bohemliv. Det som karakteriserer maleriene hans er en ladet, konsentrert uttrykkskraft.

[rediger] Familieliv

Edvard Munchs fødested, gården Engeloug østre på Løten i Hedmark, i dag

Edvard Munch ble født på Løten i Hedmark. Faren hans jobbet som korpslege i en militærforlegning der de bodde. I 1864 flyttet familien til Oslo, den gang Kristiania, fordi faren Cristian Munch fikk jobb som korpslege på Akershus Festning.

I Kristiania flyttet de inn i et hus like ved festningen. Edvards yngre søsken ble født i dette huset. De fikk navnene Peter Andreas (1865), Laura Cathrine (1867) og Inger Marie (1868). Moren er syk og etter fødslene forventet hun ikke at hun skulle overleve. I 1868 skriver hun 12. januar et avskjedsbrev til familien. Brevet er stilet til hennes eldste datter og hun skriver at «vi alle, som Gud så nøye har bundet til hinannen, måtte samles i Himmelen for aldri mer at skilles». Dette brevet ble ofte lest høyt blant de nærmeste i familien.

I 1868 flytter familien Munch til en ny og bedre leilighet i Pilestredet 30 i Kristiania. Huset var litt utenfor selve byen. I dette huset dør Laura Bjølstad den 29. desember 1868. Edvards siste minne av moren var fra dagligstuen hjemme. «Rundt omkring henne stod alle fem. Far gikk opp og ned på gulvet og satte seg og så bort til hende i sofaen. Hun smilte og tårer rant ned kinnene»

Laura Bjølstad yngre søster, Karen Bjølstad, som hadde bodd hos Munchfamilien tidligere, flyttet etter dette inn hos familien.

I 1875 flyttet familien på nytt, denne gang til Grünerløkka. Dette var den gang en ny bydel på østkanten som hovedsakelig voks frem som en bydel for industriarbeidere. Faren sliter med inntektene, og kommenterer «At familiens økonomi til tider var svært dårlig skyldtes nok også korpslegens manglende økonomiske sans, samt hans bløt hjerte tiet overfor ubemidlede pasienter».

Karen Bjølstad styrte huset og familien greide å opprettholde en borgerlig standard. Hushjelp var en selvfølge, og familien led heller ingen direkte materiell nød.

I 1877 ble det et nytt dødsfall. Den eldste søsteren og barnet Johanne Sophie, døde av tuberkulose. Selv var han ofte ofte syk i barneårene, han led av kronisk astmatisk bronkitt og hadde alvorlige anfall av giktfeber og revmatisk feber. På grunn av dette ble det lite skole på Edvard. Om vinteren måtte han i lange perioder holde seg innendørs og derfor ble «hjemmet» et viktig tema i hans kunst.

[rediger] Somrene i Åsgårdstrand

Edvard Munch kjøpte et lite sommerhus i Åsgårdstrand i 1897. «Edvard Munchs hus» er i dag et lite museum.

I 1897 kjøpte han seg sitt eget sommersted i Åsgårdstrand, en enkel fiskerhytte, bygget på slutten av 1700-tallet med en stor hage vendt ned mot Oslofjorden. Hit kom Munch tilbake nesten hver eneste sommer i mer enn 20 år. Det var hit han lengtet når han var i utlandet og i perioder da han følte seg nedfor og utslitt. «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine - Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand».

Verk som Pikene på broen(1901), Melankoli (1892), Stemmen (1892), Skrik (1892), Sjalusi (1895) og mange flere, er malt i eller har motiver fra Åsgårdstrand.

Fiskerhytten ble overtatt av Åsgårdstrand Kommune i 1944 og fungerer idag som et eget Munchmuseum. Både huset og inventaret er beholdt slik maleren selv holdt det.

Det planlegges i tillegg et større Munchsenter et annet sted i Åsgårdstrand. Plassering blir sannsynligvis i Kiøsterudgården, det store herskapelige huset i bakgrunnen i maleriet Pikene på broen. Senteret vil etter planen stå ferdig i 2013, i tide til Horten, Løten, Vestby, Kragerø og Oslo kommuners jubileumsfeiring av Munch.

[rediger] Gravsted

Edvard Munch er begravet på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Arne Durban har laget bysten på graven. På Krist kirkegård like ved ligger Munchs foreldre begravet, og dessuten søsteren Sofie, som døde da Munch var 14 år gammel.

[rediger] Verker

Sitat Jeg gik bortover veien med to venner - så gik solen ned - himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden - over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger - mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst - og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen. Sitat

Skrik (1893; opprinnelig kalt Fortvilelse), er trolig Munchs mest kjente maleri, og blir ansett som ikonet på eksistensiell angst. Det viser hvordan en plutselig sinnsbevegelse kan snu opp ned på sanseinntrykkene våre. Som med så mange av verkene hans, malte han flere versjoner av det. Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører tema rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli.

Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som Det syke barn (1886, portrett av hans syke søster Sophie), Vampyr (1892–94), Aske og Pikene på broen. Sistnevnte viser svake figurer med ubestemmelige og skjulte ansikter, med formene av tunge trær og rugende hus truende over seg, der de stod på broen i Åsgårdstrand. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.

Over halvparten av Munchs verker finnes i Munch-museet i Oslo. I Munch-museets magasiner oppbevares ca. 900 malerier som sjelden blir fremvist, fordi de er i dårlig forfatning, er lite etterspurt fordi de er liknende utgaver av mer kjente versjoner av samme motiv, eller er av skissemessig, uferdig karakter[1].

[rediger] Uttale av navnet Munch

Engelskspråklige uttaler iblant feilaktig navnet med en tsj-lyd til slutt, som i det engelske ordet munch. De fleste nordmenn uttaler Munch med o-lyd som i ordet munk. Våren 2005 oppstod det en kontrovers som endte med at NRK måtte endre sin uttale av navnet til spiss u-lyd, som i ordet munn. Endringen var et resultat av trusler fra Arne Munch-Ellingsen, en etterkommer av Edvard Munchs bror. Arne Munch-Ellingsen representerer Munch-Ellingsen-familien som eier rettighetene til Munchs verker sammen med Munchmuseet. Munch-Ellingsen ville nekte NRK å bruke illustrasjoner av Munch-verker i sine sendinger om ikke NRK konsekvent uttalte navnet med u i alle sine sendinger. Det er delte meninger om hvordan Munch selv uttalte navnet sitt.

Mange som sto Edvard Munch nær mener at han enten brukte den alminnelige norske uttalen med o-lyd, eller at han ikke la særlig stor vekt på uttalen. En av de første betydelige samlere av Munchs bilder uttalte ifølge datteren, født i 1916, navnet med o-lyd, til tross for (eller på grunn av?) stadig kontakt med maleren. Man har også funnet brev adressert til Munch, fra venner som stod ham nær, men som allikevel skrev etternavnet med o, og ikke u. Farbroren, historikeren Peter Andreas Munch, uttalte navnet med o-lyd, forteller hans etterkommere. Men andre grener av familien fastholder uttalen med u-lyd.

En indikasjon på at navnet opprinnelig ble uttalt med o-lyd, finnes i folketellingen for 1801. Da bodde slektens første maler Jacob Munch i Rådhusgt. 26 i Christiania. I protokollen er han oppført slik: «Jacob Edvard Monch, Logerende, 24, Ugift, Lieute. ved det 2det aggershuuske regiment». Skrivemåten må være et uttrykk for hvordan skriveren oppfattet navnet da løytnant Munch oppga sine personalia. Hvis han hadde sagt navnet med u-lyd, ville man nok ikke skrevet det med o-lyd. På den annen side tyder den mer eller mindre kompliserte skrivemåten på at løytnanten kan ha stavet hele eller deler av navnet sitt.

[rediger] Eksterne lenker

Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

[rediger] Gallerier og bildeeksempler

[rediger] Annet

[rediger] Film

[rediger] Litteratur

Om Edvard Munch finnes det et helt vell av litteratur. Nedenfor finnes noen få, utvalgte titler:

  • Atle Næss - "Munch" (Gyldendal, 2004.) (Kritikerrost biografi.)
  • Magne Bruteig - "Munch - Tegneren" (Aschehoug, 2004.)
  • Arne Eggum - Edvard Munch: Malerier, Skisser Og Studier (J. M. Stenersens forlag, 2003.) (Rikt illustrert.)
  • Marit Lande - "Edvard Munch - Mannen bak mytene" (1996.)
  • Alf Bøe - "Edvard Munch" (I bokserien "Norske malere") (1992.)
  • Marit Lande (1992) «- for aldrig meer at skilles -» : fra Edvard Munchs barndom og ungdom i Christiania – Universitetsforlaget, Oslo. ISBN 82-00-21534-2.


[rediger] Referanser

  1. ^ Aftenposten.no:Munchs magasinkunst
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Munch»
Personlige verktøy
Opprett en bok