Rutil
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Rutil | |
 |
|
| Nåleformede rutilkrystaller som stikker frem fra en kvartskrystall. | |
| Generelt | |
|---|---|
| Gruppe | Oksidmineral |
| Kjemisk Sammensetning: | Titandioksid, TiO2 |
| Fysiske Egenskaper[1] | |
| Farge | Sort, brun, brungul, gul, gråsvart, blodrød, fiolett |
| Krystallsystem | Tetragonal |
| Kløv | Perfekt |
| Brudd | Ujevnt til subkonkoidalt |
| Hardhet på Mohs skala | 6 til 6,5 |
| Strekfarge | Gråsvart, lysebrun, lysegul |
| Tetthet | 4.23g/cm³ |
| Annet | Uløselig i syre |
Rutil, TiO2, er et mineral som er kjemisk sammensatt av titan og oksygen.
Norges største rutilforekomst finnes i Engebøfjellet i Førdefjorden. Minst 380 millioner tonn malm eller 15 millioner tonn ren rutil finnes der.[2]
Rutil brukes til å fremstille ren titandioksid, TiO2, som er et hvitt pulver. Det blir brukt som hvitt fargepigment i alt fra maling til iskrem, og framstilling av elektroder til sveiseapparater.[3][4]Titandioksid har E-nummer E171.[5]
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ mindat.org – the mineral and locality database Rutile
- ^ Sogn og Fjordane fylkeskommune. Naustdal – Reguleringsplan med konsekvensutgreiing for uttak av rutil i Engebøfjellet
- ^ Arctech. Rutile Electrodes
- ^ Nordic Mining. Engebøfjellet – Europas nye titanressurs
- ^ Department of Food Biosciences, University of Reading, UK. E Number List
