Rutil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rutil
Nåleformede rutilkrystaller som stikker frem fra en kvartskrystall.
Nåleformede rutilkrystaller som stikker frem fra en kvartskrystall.
Generelt
Gruppe Oksidmineral
Kjemisk Sammensetning: Titandioksid, TiO2
Fysiske Egenskaper[1]
Farge Sort, brun, brungul, gul, gråsvart, blodrød, fiolett
Krystallsystem Tetragonal
Kløv Perfekt
Brudd Ujevnt til subkonkoidalt
Hardhet på Mohs skala 6 til 6,5
Strekfarge Gråsvart, lysebrun, lysegul
Tetthet 4.23g/cm³
Annet Uløselig i syre

Rutil, TiO2, er et mineral som er kjemisk sammensatt av titan og oksygen.

Rutil brukes til å fremstille ren titandioksid, TiO2, som er et hvitt pulver. Det blir brukt som hvitt fargepigment i alt fra maling til iskrem, og framstilling av elektroder til sveiseapparater.[2][3]Titandioksid har E-nummer E171.[4]

Det har vært utvinning av rutil flere steder i Norge, blant annet i Kragerø.

Rutil blir også framstilt fra ilmenitt, FeTiO3, som utvinnes ved Titania i Sokndal i Rogaland. Ilmenitten blir smelta til rutil og jern ved ilmenittverket i Tyssedal og foredla til rutilpulver ved Kronos Titan i Fredrikstad.

Norges største rutilforekomst finnes i Engebøfjellet i Førdefjorden. Minst 380 millioner tonn malm eller 15 millioner tonn ren rutil finnes der.[5] Nordic Mining har søkt om tillatelse til å utvinne denne, men har pr. november 2014 ikke fått tillatelse. Prosjektet er sterkt omstridt, særlig fordi det innebærer å deponere store mengder avgang i Førdefjorden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ mindat.org – the mineral and locality database Rutile
  2. ^ Arctech. Rutile Electrodes
  3. ^ Nordic Mining. Engebøfjellet – Europas nye titanressurs
  4. ^ Department of Food Biosciences, University of Reading, UK. E Number List
  5. ^ Sogn og Fjordane fylkeskommune. Naustdal – Reguleringsplan med konsekvensutgreiing for uttak av rutil i Engebøfjellet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]