Michigan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 44°50′N 84°48′V

Michigan
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Lansing
Største by: Detroit
Guvernør: Rick Snyder
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

250 493,57 km²
147 121,22 km²
103 372,35 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&506&9883640&9 883 640 (2010)
39,46 innb./km²
Innlemmet: nr: 26
år: 1837
Forkortelse: MI
Tidssone: UTC -5/-4
Kart over Michigan
Kart over Michigan

Michigan (uttales [ˈmɪʃɪɡən]) er en delstat i USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Ohio og Indiana i sør, Illinois i sørvest, Wisconsin i vest og mot Canada i nord og øst.

Navnet kommer fra Michigansjøen, som via fransk er avledet av anishinaabeordet misshikama, «stor sjø». Statens tilnavn er Wolverine State (wolverine betyr jerv). Den største byen i Michigan er Detroit, og delstatshovedstaden er Lansing. Med over ti millioner innbyggere er Michigan USAs åttende mest folkerike stat.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Michigan ligger på to halvøyer mellom fire av de store sjøene: Eriesjøen, Huronsjøen, Michigansjøen og Øvresjøen (Lake Superior). I nord finnes store uberørte skogsområder og i sør vidstrakte og meget fruktbare landbruksarealer. Halvøyene skilles av Mackinacstredet, og forbindes av Mackinacbroen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Michigan var bebodd av flere innfødte folkegrupper før europeernes ankomst. De første europeere som bosatte seg i Michigan var franskmennene, som grunnla Detroit i 1701. Fra 1763 kom Michigan under britisk kontroll.

Michigans status var omstridt etter den amerikanske uavhengighetskrigen, og de siste britiske styrkene trakk seg ikke ut av Michigan før 1847. Michigan fikk sin første regjering i 1836, men ble ikke en stat i Unionen før 1837 på grunn av en grensetvist med Ohio.

Ved starten av 1900-tallet fikk økonomien i Michigan en oppsving. Henry Ford gjorde Detroit til sentrum for USAs bilindustri, noe byen fortsatt er.

Fra og med 1970-tallet har det gått nedover med Michigans bilindustri, på grunn av utenlandsk konkurranse og outsourcing av jobber til utlandet. Dette har ført til høy arbeidsledighet. Michigan er en del av det såkalte Rustbeltet.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Michigan State Capitol i Lansing

Lansing er Michigans hovedstad, og byen der guvernøren, delstatskongressen og delstatshøyesterett holder til. Øverste leder i Michigan er guvernøren, Jennifer Granholm som er demokrat. Michigans delstatsforsamling består av to kamre, representantenes hus og senatet. I førstnevnte erobret demokratene i 2006 flertallet, med 58 mot 52 medlemmer. I senatet har imidlertid republikanerne et flertall på 21 mot 17. Michigans høyesterett består av syv dommere.

Michigan var den første staten i USA som avskaffet dødsstraff, i 1846.

Republikanerne dominerte politisk i Michigan frem til depresjonen. I nasjonale valg har Michigan de senere år stort sett stemt for demokratene, spesielt den østre delen av staten. Vest-Michigan og til dels nord domineres av republikanerne, dominansen er spesielt sterk i rurale områder. Staten som helhet er likevel svakt demokratisk, da Detroitområdet med sine 50 % av innbyggerne er sterkt demokratisk. Begge de to føderale senatorene er demokrater, men republikanerne har ni og demokratene seks av delstatens femten medlemmer i Representantenes hus.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Michigan har 10 120 860 innbyggere (anslag, 2005). 82 % av innbyggerene er hvite, omtrent 15 % er svarte. Michigan har et relativt høyt antall innbyggere født utenlands, 688 413.

Michigan har USAs største arabiske samfunn. Ca. 20 % av statens innbyggere har tysk-etnisk opprinnelse. På Michigans nedre halvøys vestre deler finnes USAs største tetthet av nederlandskættede og på den nordre halvøya finnes USAs største tetthet av finskættede.

82 % av statens innbyggere er kristne. Tre fjerdedeler av disse er protestanter, resten er katolikker. Michigan har USAs største tetthet av muslimer, disse bor hovedsakelig i Detroitområdet.

Viktige byer[rediger | rediger kilde]

Hovedkontoret til General Motors i Detroit
Delstatshovedstaden Lansing

De største byene i Michigan, i følge folketellingen i 2000:

Andre viktige byer:

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 381,0 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 6,9% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 12,6% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 33.847 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]