Montana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 47°06′N 109°35′V

Montana
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Helena, Montana
Største by: Billings
Guvernør: Steve Bullock
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

380 838,07 km²
376 979,06 km²
3 859,01 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&505&989415&989 415 (2010)
2,6 innb./km²
Innlemmet: nr: 41
år: 1889
Forkortelse: MT
Tidssone: UTC -7/-6
Kart over Montana
Kart over Montana

Montana er en delstat nordvest i USA. Den grenser mot Nord-Dakota i øst, Sør-Dakota i sørøst, Wyoming i sør, Idaho i vest og mot Canada i nord. Hovedstaden i delstaten heter Helena.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Montana er mest kjent for sin flotte natur, og den kjente fjellkjeden Rocky Mountains går igjennom den vestre delen av Montana. Høye og forholdsvis tørre sletter dominerer i østre Montana. Mye av Montanas landskap er preget av tidligere isbreer som har laget brede U-formede daler og forandret elveløpene.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første menneskene i Montana var nomadiske indianere som livnærte seg på jakt av bison og andre dyr samt høsting av ville planter. Ved 1780 hadde var befolkningen av Blackfeet-stammen øst for fjellkjeden oppe i 15 000 innbyggere.

I 1803-1805 oppdaget ekspedisjonen ledet av Lewis og Clark at det fantes forekomster av gull og kobber i området. I kjølvannet av ekspedisjonen kom det flere innvandrere som håpet på å gjøre seg rik på gullforekomstene, men dette var ganske kortvarig, og var over tidlig på 1880-tallet. Motsetningene mellom indianerne som ville bevare sine områder og myndighetene i Washington førte til noen blodige sammenstøt. Mest kjent er slaget ved Little Bighorn i 1876 der kavaleridivisjonen til George Armstrong Custer ble utslettet.

I tillegg ankom det flere handelsmenn i pelsnæringen for å handle i området. I motsetning til forholdet mellom gulljegerne og indianerne, gikk handelen mellom pelshandlerne og indianerne fredelig for seg, men det medførte en kraftig nedgang i bison-bestanden. Flere av indianerne ble også utsatt for alvorlige sykdommer fra handelsmennene. Montana ble en del av USA i 1864 og en formell delstat i november 1889.

Neste generasjon med innvandrere til Montana var bønder som alte opp storfe på de store slettene. På slutten av 1800-tallet ble kobberindustrien svært betydningsfull fordi metall trengtes for å drive den industrielle revolusjon.

Montana ble rammet av alvorlig tørke mellom 1917 og 1923, noe som førte til at om lag 65 000 flyttet fra staten og sendte staten i en økonomisk krise. Fallhøyden ble derfor ikke så stor da økonomisk depresjon rammet hele USA på 1930-tallet, og faktisk ble forholdene noe bedret av New Deal programmene.

De militæren flybasene ved Malmstrom og Glasgow ble bygget under andre verdenskrig og i begynnelsen av den kalde krigen. Flere våpensiloer ble også plassert i delstaten. På 1970-tallet førte energikrisen til en økning for Montanas kull- olje- og gassproduksjon. Fallende energipriser og tørke på 1980- og 1990-tallet førte igjen til en nedgang i Montanas produksjon, og laber befolkningsvekst.

I år 2000 ble Montana rammet av en stor skogbrann.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Montana har ingen virkelig store byer, den største er Billings med 90 000 innbyggere. De fleste byene av en visst størrelse ligger i fjellene i vest. Mye av Montana er forholdsvis grisgrendt og staten har en av de laveste befolkningstetthetene i USA.

Folketallsestimatet for 2005 satte befolkningen til 935 670. Over 90% av innbyggerene er hvite, mens indianere utgjør den største minoritetsgruppen.

Etter Census 2010 er folketallet talt til 989 415.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Montana har det nest største landbruksarealet USA, bare overgått av Texas. Både storfe og kornproduksjon er viktige næringer i Montana. Staten har store gårdsbruk, og er den tredje fremste hvete-staten, etter Nord-Dakota og Kansas. Siden det er få, men store gårdsbruk og mye kornproduksjon med lave driftsmarginer, er produksjonsverdien og landbrukssubsidiene i Montana relativt lave.

Andre viktige næringer er spesielt gruveindustrien, men også treforedling og næringsmiddelindustri. Turisme er også blitt en viktig inntektskilde.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 32,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,2% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 13,7% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 30.688 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Politikk[rediger | rediger kilde]

På føderalt nivå har Montana to plasser i senatet og en plass i representantenes hus. Statens lovgivende forsamling består av et senat på 50 medlemmer og et hus på 100 medlemmer.

Som en forholdsvis tynt befolket stat i nordvest er Montana regnet som en ganske konservativ stat med restriksjoner på alkohol og en tendens til å støtte republikanske kandidater ved valg. George W. Bush vant staten med klar margin både i 2000 og 2004. Imidlertid har demokratene vunnet en del valg i Montana. Plassen i representantenes hus er republikansk, men senatsdelegasjonen består av to demokrater (den ene plassen erobret fra republikanerne ved valget i november 2006). Guvernøren Brian Schweitzer er en sentrumsorientert demokrat, og demokratene har 26 av de 50 plassene i det lokale senatet, mens delstatshuset har 49 demokrater, 50 republikanere og 1 fra Konstitusjonspartiet (konservativ).

Fylker[rediger | rediger kilde]

Se også Liste over fylker i Montana

Montana har 56 fylker (counties).

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]