Jernbane på Hawaii

Jernbanen på Hawaii besto tidligere av flere linjer og enkeltstrekninger på de største øyene i øygruppen. De første jernbanene var privateide og ble bygd av eierne av sukkerplantasjer. De fleste banene var smalsporede med sporvidde 3 fot (914 mm). Mange av linjene hadde også passasjerbefordring, men hovedformålet var hele tiden godstransport. Mellom 1888 og 1933 hadde Honolulu Hawaiis eneste trikkelinjer. I dag (2013) finnes det fem smalsporede turistjernbaner i drift på Hawaii. I 2012 innvilget føderale myndigheter en søknad fra Honolulu om støtte til byggingen av en bybane^[1]. Banen er et tiltak for å redusere byens store trafikkavviklingsproblemer. Prosjektet har bedt om tilleggsbevilgninger etter forsinkelser og overskridelser ^[2], og forventes pr. 2020 å være ferdig i 2025.

Historie[rediger | rediger kilde]

*Sugar Cane Train* på vei over en trebro.

I 1876 inngikk USA og Hawaii en handelsavtale som innebar opphevelse av toll på sukker eksportert til USA (Hawaii var på dette tidspunktet et selvstendig kongedømme under beskyttelse av USA). Dette medførte en kraftig oppblomstring av Hawaiis sukkerindustri, og behovet for et transportsystem med større kapasitet enn de eksisterende hestekjerrene økte. De største plantasjene anla jernbaner for å transportere sukkerrør fra markene til foredlingsanleggene, og derfra videre til utskipingshavner. Etter andre verdenskrig gikk stadig mer av godstransporten over på vei, og på slutten av 1950-tallet gikk de siste sukkerrør-togene.

Oahu[rediger | rediger kilde]

Den første jernbanen på øya Oahu var Oahu Railway & Land Company (OR&L) som åpnet sin 19 kilometer lange smalsporede linje mellom Honolulu og Aiea i 1889. De neste 20 årene fortsatte linjenettet å vokse under ledelse av Benjamin Franklin Dillingham. Jernbanen betjente for det meste sukkerplantasjer og industribedrifter, men kjørte også passasjertog og pendlertog. Mellom Honolulu og Aiea var det dobbelspor med blokksignalsystem. Oahu Railway & Land Company hadde det mest omfattende jernbanenettet på hele øygruppen med sidebaner til mange plantasjer - og til og med til marinebasen ved Pearl Harbor. OR&Ls hovedlinje ble nedlagt i 1947, men en seksjon er bevart og drives videre som museumsjernbane av foreningen Hawaiian Railway Society.

I desember 1888 ble den første sporvognlinjen på Hawaii åpnet i Honolulu. Dette var en hestetrukket sporvogn som ble drevet av selskapet Hawaiian Tramways. I 1900 ble selskapet oppkjøpt av Honolulu Rapid Transit & Land Company (HRT) som erstattet de hestetrukne sporvognene med elektriske trikker samme år. Linjenettet ble utvidet, og trikkelinjene var i drift frem til 1. november 1933 da de ble erstattet av busser.^[3]

Hawaii (øy)[rediger | rediger kilde]

Øyas første jernbane var smalsporet (914 mm) og åpnet i 1883. Det 32 kilometer lange sporet gikk fra Mahukona til havnen i Niulii på nordspissen av øya. Allerede i 1930-årene var inntjeningen dårlig, og da havnen i Mahukona ble stengt i 1941 på grunn av andre verdenskrig, var jernbanens skjebne beseglet - selv om det fortsatt gikk sporadiske tog frem til 1945.

På øya Hawaii lå øygruppens (til nå) eneste normalsporede jernbane. Den første seksjonen på 13 kilometer åpnet i 1900. Banen var sentrert rundt havnebyen Hilo på østkysten, og het til å begynne med Hilo Railroad. 1913 ble en ny linje nord for Hilo åpnet, kalt Hamakua-linjen. Terrenget var vanskelig med dype kløfter og elver som måtte krysses. Flere tunneler og broer måtte bygges, og byggekostnadene med den ambisiøse Hamakua-linjen førte til at Hilo Railroad gikk konkurs i 1916. Selskapet ble oppkjøpt og reorganisert som Hawaii Consolidatet Railway. En tsunami 1. april 1946 ødela mye av linjen og annen infrastruktur, og i stedet for en kostbar reparasjon, ble banen lagt ned.^[4]

Ferie- og hotellkomplekset Hilton Waikoloa Village på nordvestkysten av øya har en moderne trikkelinje som går mellom bygningene inne på området.

Kauai[rediger | rediger kilde]

I 1881 åpnet Kilauea-plantasjen øya Kauais første jernbane^[5]. Det var en 5 kilometers smalsporet bane bygd utelukkende for transport av sukkerrør. Dette ble starten på et etterhvert omfattende linjenett på 320 km på øya. På 1950-tallet var imidlertid mesteparten av sporene nedlagt og fjernet. I dag (2013) er det to turistjernbaner på øya; Kauai Plantation Railway og Grove Farm Sugar Plantation Museum.

Maui[rediger | rediger kilde]

Kahului Railroad var en 25 kilometer lang jernbane som gikk mellom sukkerplantasjene og havnen. Den ble åpnet i 1879, og var den første operative jernbanen på øygruppen Hawaii. I likhet med Hawaiis andre jernbaner, ble konkurransen fra veitransport til slutt for sterk, men banen holdt ut til 1966 før den ble nedlagt (som den siste på Hawaii). Noe av skinnegangen og det rullende materiellet ble brukt til å bygge turistjernbanen Lahaina, Kaanapali & Pacific Railroad (LR&P) som driver turisttoget Sugar Cane Train.

Honolulus bybane-prosjekt[rediger | rediger kilde]

I 2012 ble det vedtatt å bygge en bybane i Honolulu. For at bane- og veitrafikk skal gå uhindret av hverandre, vil banen bli bygd som høybane - det vil si hevet over gateplanet på broer og pilarer. Første byggetrinn skulle etter planen åpnes i 2017, men forsinkelser og overskridelser gjør at den første delstrekningen (Kapolei til Aloha Stadium) forventes å bli åpnet sent i 2020 ^[6]. Hele prosjektet var planlagt fullført i 2019. Pr. 2020 er datoen for ferdigstillelse av hele banen forskjøvet til desember 2025. Banen blir normalsporet, elektrifisert, og omtrent 32 kilometer lang. Strømmen vil bli forsynt via en spenningsførende tredje skinne og gjennom en slepesko på togsettene.

Turist- og museumsjernbaner[rediger | rediger kilde]

Oahu[rediger | rediger kilde]

Matvaregiganten Dole har sitt utspring i ananas-plantasjer på Hawaii, og har en 610 mm smalsporet jernbane i forbindelse med besøkssenteret på en av plantasjene sine. Besøkssenteret ligger på øya Oahu, og jernbanen har en lengde på omtrent 3,2 kilometer. Trekkraften til turisttogene besørges av moderne diesellokomotiver forkledd som damplokomotiver.

I Ewa vest for Honolulu har Hawaiian Railway Society sitt hovedkvarter. Dette er en ideell organisasjon som driver en museumsjernbane med omtrent 10 kilometers lengde. Banen er en gjenværende strekning av Oahu Railway & Land Companys jernbanenett, og den er listet i National Register of Historic Places (tilsvarer noenlunde status som verneverdig i Norge). Museumstogene blir trukket av diesellokomotiver, men foreningen har også et museum med ikke-operative damplokomotiver og andre gjenstander fra Hawaiis jernbanehistorie utstilt. I 2006 vedtok foreningen å restaurere et av damplokomotivene til operativ stand. Det foreligger også planer om å forlenge linjen.^[7]

Kauai[rediger | rediger kilde]

På øya Kauai ble den nybygde Kauai Plantation Railway åpnet i 2007. Denne banen benytter diesellokomotiver.

Turistjernbanen ved Grove Farm Sugar Plantation Museum har fire damplokomotiver som alle har vært brukt på forskjellige baner på Hawaii. Tre av lokomotivene er operative, mens det siste avventer restaurering. Det eldste lokomotivet «Paulo» ble bygd i 1887 ved Hohenzollern lokomotivfabrikk i Düsseldorf, Tyskland, mens de tre andre ble bygd på begynnelsen av 1900-tallet av Baldwin i USA.

Maui[rediger | rediger kilde]

Mellom Lahaina og Puukolii går museumsjernbanen Lahaina, Kaanapali & Pacific Railroad. Sporvidden er 3 fot (914 mm) og banen er snaut 10 kilometer lang. Turisttoget kalles Sugar Cane Train, og det er som regel trukket av et damplokomotiv. LR&P har ett diesellokomotiv og tre damplokomotiver - hvorav to er operative.

Hawaii (øy)[rediger | rediger kilde]

Ingen av jernbanelinjene på øya Hawaii er bevart. Laupahoehoe Train Museum åpnet i 1998, og tar for seg øyas historie angående jernbaner, plantasjer og tsunamien i 1946. Muséet har en dieseldrevet skiftetraktor, noen vogner og en kort skinneseksjon.