Midwayøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Midwayøyene
Midway Islands; Midway Atoll (engelsk)
Pihemanu Kauihelani (hawaiisk)
Satellittbilde av Midwayøyene.
Satellittbilde av Midwayøyene.
Geografi
Plassering Stillehavet
Øygruppe Hawaiiøyene
Areal 6,2  km²
Administrasjon
USA
USA
Demografi
Befolkning 60 [1] (per 2014)
Plassering

Midwayøyene (offisielt engelsk Midway Islands, hawaiisk: Pihemanu Kauihelani) er et amerikansk territorium bestående av tre øyer i det nordlige Stillehavet. Som navnet tilsier er øyene ca. halveis mellom USA og Asia. Øyene ligger i de nordvestlige Hawaiiøyene, men er administrativt en del av USAs ytre småøyer og derfor ikke en del av delstaten Hawai'i. Øyene har et totalareal på 6.2 km2 og er hjem til en tidligere flybase for den amerikanske Marinen. Øyene er derimot siden 1988 et viltreservat, såkalt National Wildlife Refuge, administrert av etaten U.S. Fish and Wildlife Service. Ifølge CIA World Factbook hadde øyene 40 innbyggere i juli 2014, som for det meste er ansatte i U.S. Fish and Wildlife Service [2].

Territoriet er kanskje mest kjent for Slaget ved Midway, en krig mellom USA og Japan som varte mellom 4. og 7. juni i 1942 og var en viktig del av Stillehavskrigen. Den amerikanske seieren ble avgjørende for krigens forløp; japanerne mistet fire hangarskip, 250 bombefly og ca. 4800 soldater i Slaget ved Midway [3]. Amerikanerne mistet ett hangarskip, 150 fly og ca. 300 mann.

Besøksprogrammet på øyene startet opp i januar 2008 og tok imot 332 besøkende i 2012 [4][5][6]. Turene tar utgangspunkt i både natur, miljø og militærhistorie [7].

Geografi[rediger | rediger kilde]

Satellittbilde av øyene.

Midwayøyene er en øygruppe av vulkansk opprinnelse der de største øyene er Sand Island (4.8 km2), Eastern Island (1.35 km2) og Spit Island (20.000 m2). Både Sand Island og Eastern Island er hjem til millioner av sjøfugler. Øyene oppstod av undersjøisk vulkansk aktivitet for ca. 28 millioner år siden. Øyene er et oversjøisk amerikansk territorium som administreres av USAs Innenriksdepartement. Geografisk er de en del av de nordvestlige Hawaiiøyene, men administreres som en del av USAs ytre småøyer, og er derfor ikke en del av delstaten Hawai'i. Det til tross for at Kure Atoll ligger lenger unna Hawai'i og er en innlemmet del av delstaten.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Øyene har 32 km med veier, et havneleie og en asfaltert rullebane for fly, Henderson Field på Sand Island. Henderson Field er oppkalt etter den amerikanske marinepiloten Lofton R. Henderson og var tidligere administrert av Marinen. Flyplassen er nå administrert av Innenriksdepartementet og fungerer som en nødlandingsplass. Den 16. juli 2011 måtte for eksempel et Delta Air Lines Boeing 747 nødlande her på veien mellom Honolulu og Osaka [8]. Den 11. juli 2014 nødlandet et United Air Lines Boeing 777 her på veien mellom Honolulu og Guam [9].

Historie[rediger | rediger kilde]

Amerikanske Douglas SBD Dauntless-bombefly bomber det japanske skipet Mikuma den 6. juni 1942.

18- og 1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Midwayøyene ble oppdaget av den amerikanske kapteinen N.C. Middlebrooks den 5. juli 1859. Øyene fikk derfor først navnet Middlebrook Islands og Brook Islands, og ble annektert for USA gjennom Guano Islands Act fra 1859. Øyene ble formelt en del av USA den 28. august 1867, da kaptein William Reynolds ombord USS Lackawanna (AO-40) fra den amerikanske marinen kom til øyene [10]. Midwayøyene var dermed de første stillehavsøyene under amerikansk suverenitet og ble administrert av Marinen. Øyene ble først bosatt da Pacific Mail Steamship Company etablerte en båthavn og kullgruve her i 1871. Prosjektet ble dermed kortvarig og USS Saginaw evakuerte det siste mannskapet fra øya i oktober 1871. Skipet kantret ved Kure Atoll, men mannskapet ombord overlevde.

Under president Theodore Roosevelt bygde Marinen en radiostasjon her den 29. januar 1903 og øyene var bebodd av 21 marinesoldater mellom 1904 og 1908. Formålet var å sikre fuglelivet på øyene, samt å holde øyene under amerikansk suverenitet som følge av japansk aktivitet i nærområde. Mellom 1935 og 1941 var øyene et turistmål, men en tur til øyene kostet mer enn tre ganger den årlige inntekten til en amerikaner på 1930-tallet. Turene ble operert av Pan American Airlines og det fantes ett hotell på øyene, Pan Am Hotel.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slaget ved Midway

Øyenes lokalisering gjorde Midwayøyene til en viktig del av Andre verdenskrig. Da forholdet mellom USA og Japan forverret seg på 1940-tallet ble øyene militarisert og Marinen bygde en base på øyene for sjøfly, ubåter og militærfly. Midwayøyene ble angrepet av japanerne samtidig som Pearl Harbour den 7. desember 1941. Japanernes okkupering av øyene ble den første japanske seieren under Andre verdenskrig. Slaget ved Midway utbrøt den 4. juni 1942 da amerikaneren tok tilbake kontrollen over øyene. Under denne krigen mistet Japan fire hangarskip, 250 fly og ca. 4800 mann. Amerikanerne mistet ett hangarskip, USS Yorktown (CV-5), samt 150 fly og ca. 300 soldater [11]. Slaget endte med amerikansk seier den 7. juni. Strategisk ansees slaget for å være et av de viktigste under Andre verdenskrig.

Den kalde krigen[rediger | rediger kilde]

Mellom 1968 og den 10. september 1993 var øyene en marinebase for den amerikanske marinen. Under Koreakrigen fungerte øyene som en stoppebase for både amerikanske krigsskip og fly. Under Vietnamkrigen var mer enn 3500 soldater stasjonert på Sand Island. Det var også her president Richard Nixon hadde et hemmelig møte med den Sør-vietnamesiske presidenten, Nguyen Van Thieu, i juni 1969.

Vernet naturområde[rediger | rediger kilde]

Over en million laysanalbatrosser bor på øyene.

Da Vietnamkrigen endte mistet øyene mye av den militære viktigheten og i 1978 forlot de fleste av marinesoldatene øyene. Den 28. mai 1987 ble øyene registrert i nasjonalregisteret over historiske steder, National Register of Historic Places, og også som et nasjonalhistorisk landemerke (National Historic Landmark) [12]. Marinebasen stengte den 10. september i 1993. Øyene ble et viltreservat administrert av etaten U.S. Fish and Wildlife Service i Innenriksdepartementet i 1988.

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Midwayøyene er hjem til mellom 67 og 70 prosent av verdens laysanalbatrosser, samt mellom 34 og 39 prosent av svartfotalbatrossene i verden [13]. Øyene har mer enn tre millioner fugler av 17 ulike fuglearter. Den sjeldneste av fuglene er gulhovudalbatrossen med 2200 individer [14]. U.S. Fish and Wildlife Service har i nyere tid reintrodusert den utrydningstruede laysananden til øyene. Av marinelivet finnes det mer enn 250 arter, deriblant den utrydningstruede hawaiisk munksel. Suppeskilpadder og spinnerdelfiner finnes også i lagunene rundt øyene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.tripadvisor.com/Travel-g28932-d646698/Hawaii:United-States:Midway.Atoll.html
  2. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/mq.html
  3. ^ Midway Islands. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 9. august 2014 fra http://snl.no/Midway_Islands.
  4. ^ http://www.staradvertiser.com/s?action=login&f=y&id=179623501&c=n
  5. ^ http://photosafaris.com/photography-trips-2013/midway-photo-tour/
  6. ^ http://www.galapagostravel.com/midway/default.htm
  7. ^ http://web.archive.org/web/20080216073546/http://www.fws.gov/midway/MidwayOSnr011508.pdf
  8. ^ http://www.staradvertiser.com/news/20110618__Delta_747_forced_to_land__at_Midway.html
  9. ^ http://avherald.com/h?article=47729f02&opt=0
  10. ^ http://www.gpo.gov/fdsys/pkg/GAOREPORTS-OGC-98-5/content-detail.html
  11. ^ Midway Islands. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 9. august 2014 fra http://snl.no/Midway_Islands.
  12. ^ http://tps.cr.nps.gov/nhl/detail.cfm?ResourceId=2005&ResourceType=District
  13. ^ http://the.honoluluadvertiser.com/article/2005/Jan/17/ln/ln23p.html
  14. ^ http://www.fws.gov/midway/midwaywildlifebirds.html