Skilpadder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skilpadder
Skilpadde fotografert ved Great Barrier Reef
Skilpadde fotografert ved Great Barrier Reef
Vitenskapelig(e)
navn
:
Chelonia,
Testudines,
Testudinata

August Batsch, 1788
Norsk(e) navn: skilpadder
Hører til: Parareptilia,
sauropsider,
amnioter
Antall arter: Ca. 300
Habitat: på land, i ferskvann og hav
Utbredelse: hele verden unntatt i polart klima
Delgrupper:

Skilpadder er en orden av krypdyr. Det finnes over 270 arter på verdensbasis. Nøyaktig hvor skilpaddene hører hjemme i de landlevende virveldyrenes stamtre er usikkert. Skilpaddene blir vekselvis satt sammen med de øvrige nålevende krypdyrene i sauropsider og som søstergruppa til alle andre nålevende amnioter (se parareptilia for detaljer).

Skilpadder finnes i mange miljøer, og det finnes flere grupper som likner hverandre selv om de ikke er nært beslektet. Skilpadder som lever i hav kalles gjerne havskilpadde og har luffer, landskilpadder har bein med føtter og sumpskilpadder har føtter som også egner seg til svømming.

Synlige trekk[rediger | rediger kilde]

Skilpadder har bred, kort kropp som er dekket av et ryggskjold (carapax), som er vokst sammen med ribbein og ryggvirvler. Bukskjoldet (plastron) er vokst sammen med kragebeinet og interclavicula i skulderbeltet. Unikt blant virveldyrene er at skulderbladet befinner seg innenfor ribbeina. Hodet, halsen, halen og lemmene kan hos de fleste skilpadder trekkes inn under skjoldene når det er fare på ferde.

Dermalbein fra lærhuden danner plater eller hornskjell av keratin som dekker det indre skjoldet av bein. Nye lag med keratin legges på undersiden av det gamle. Hos de fleste er huden, særlig på beina, dekket med grove hornskjell, men enkelte skilpaddearter mangler skjellete hud. Dette gjelder spesielt sumpskilpadder , som delvis puster gjennom huden på samme måte som amfibier. Halsen er lang og lettbevegelig, mens halen er kort. Hos landskilpadder er lemmene tykke og klumpete, hos havskilpadder ligner bena luffer.

Kraniet er av anapsid type, og skilpaddene regnes derfor som de siste gjenlevende medlemmene av de anapside krypdyrene. Nyere forskning setter imidlertid spørsmål ved dette, da det er flere ting som tyder på at denne kranieformen har oppstått sekundært, og at de derfor bør plasseres blant de diapside krypdyrene. Se Parareptilia for en nøyere diskusjon.

Tilpasninger[rediger | rediger kilde]

Hos arter som lever store deler av tiden i elver og vann har det oppstått ulike mekanismer for å ta opp oksygen direkte fra vannet. Selv om disse metodene ikke erstatter behovet for å puste med lunger fullstendig, så gjør det dem i stand til å oppholde seg under vann i atskillig i lengre tid enn de ellers kunne gjort uten. Enkelte har blodfylte sekker rett innenfor kloakkåpningen hvor vann kan pumpes inn og ut for å oppta oksygen.

Fordi skilpadder er vekselvarme, har de lavt oksygenbehov. Mange av artene som lever i vann kan derfor oppholde seg mye lenger under overflaten enn pattedyr av tilsvarende størrelse, til tross for små lunger. Samtidig trenger de lite næring for å holde seg i live, noe som gjør dem i stand til å overleve i selv ekstremt næringsfattige miljøer.

Hvis en skilpadde av en eller annen grunn skulle havne på rygg, kan den gynge seg fra side til side ved hjelp av hodet helt til den har stor nok fart til at den velter seg tilbake på "magen" igjen.

Sumpskilpadder lever i dammer og elver, og er gode svømmere. De kan lett bite av deg ei tå om du skulle være så uheldig å komme for nær en sumpskilpadde. De har som oftest strømlinjeformet skall og føtter med svømmehud og lange klør. De lever av planter, fisk og andre småkryp i vannet. De fleste sumpskilpaddene kan kun svelge mens de befinner seg i vann. De er derfor avhengige av vann for å overleve. Om en sumpskilpadde oppholder seg for lenge på land, kan den tørke ut.

Havskilpadder tilbringer hele livet i havet, unntatt når de kommer opp på land for å legge egg. De har lange finner i stedet for føtter, og ofte vokser det alger, skjell og lignende på skallet. Havskilpaddene har lenge hatt mange fiender, men har nylig blitt utrydningstruet siden mennesker bevisst og ubevisst fanger dem.

Landskilpadder finnes i mange forskjellige former og farger – alt fra den flate pannekakeskilpadden til den store kjempeskilpadden, som kan bli over 150 år gammel. Landskilpaddene har tykke føtter, og kan ikke svømme, men finner seg gjerne små dammer å legge seg i når de trenger å kjøle seg ned.

Bestand[rediger | rediger kilde]

Hvert år dør flere tusen havskilpadder av å sette seg fast i fiskenett. Skilpadder blir også sett på som delikatesser, noe som utgjør en stor trussel for enkelte bestander, men spesielt havskilpadder. Det er nå strengt forbudt å kjøpe eller selge skilpadder som mat i hele verden, men det foregår likevel en betydelig mengde handel med skilpadder på svartebørser. Dette foregår spesielt i Asia, hvor de sjeldneste artene kan selges for summer som tilsvarer flere årslønner for den relativt fattige lokalbefolkningen.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Alle skilpadder, også havskilpadder, legger egg på land og graver dem ned. Noen arter har egne kjønnskromosomer som bestemmer kjønnet, men hos de fleste blir kjønnet avgjort av temperaturen. Høy temperatur i reiret gjør at eggene utvikler seg til hunner og lav temperatur under inkubasjonsperioden gir hanner, på samme måte hos krokodiller og noen øgler. Havskilpaddene svømmer ofte flere mil for å legge egg på den stranda der de selv ble klekket ut. Hver skilpadde legger rundt 100 egg. På grunn av menneskelig aktivitet forsvinner en del av disse skilpaddestrendene, noe som er med på å gjøre havskilpaddene utrydningstruet.

Rekorder[rediger | rediger kilde]

  • Verdens største skilpadde er havlærskilpadden. Den kan bli opp til 2,7 meter, og kan veie over 800kg.
  • Verdens minste skilpadde er Homopus signatus. Den har en lengde på skallet på mellom 6 og 9,6 cm og lever i Afrika.
  • Verdens eldste skilpadde er kjempeskilpadden «Addwaitya». Han var klekket på samme tid som Mozart og ble rundt 250 år gammel.

Skilpadder på engelsk[rediger | rediger kilde]

engelsk brukes ordene «turtle», «tortoise» og «terrapin» litt forskjellig alt etter hvilken utgave av engelsk det er snakk om. På britisk engelsk brukes «turtle» som en fellesbetegnelse på alle vannlevende skilpadder utenom terrapiner, og «tortoise» brukes konsekvent om de landlevende artene. På amerikansk engelsk er dette skillet ikke like tydelig og «turtle» brukes av og til om alle typer. På australsk engelsk omfatter «tortoise» både land- og sumpskilpadder. I alle språk brukes «turtle» som en fellesbetegnelse på hele ordenen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]