Liliuokalani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lili'uokalani

Dronning Lili'uokalani av Hawaii (født 2. september 1838, død 11. november 1917) var den siste regjerende monark av Kongedømmet Hawaii. Hennes opprinnelig navn var Lydia Kamakaeha, men hun var også kjent som Lydia Kamakaeha Paki, og hennes eget valgte kongelige navn var Lili'uokalani. Etter avsettelsen ble hun tvunget til å bruke ektemannens etternavn Lili'uokalani K. Dominis.

Begge Lili'uokalanis foreldre tilhørte de mektigste høvdingslektene på Hawaii, og hun fikk en god utdannelse på skolen for høvdingbarn. 16. september 1862 giftet hun seg med John Owen Dominis, som ble utnevnt til guvernør av O'ahu og Maui. Hennes bror David Kalākaua ble valgt til konge i 1874 etter den barnløse Kamehameha V, den siste av landets gamle kongefamilie. Hun ble selv utropt til tronfølger etter sin bror i 1877.

Kong Kalākauas regjeringstid var preget av konflikt mellom den innfødte eliten og den nye overklassen av handelsmenn og plantasjeeiere, innvandret fra USA og Europa. I 1887 lyktes det for innvandrerne å tvinge kongen til å godkjenne «bajonett-grunnloven». Den innskrenket stemmeretten til kun å omfatte de største eiendomsbesitterne, og dermed utelukket den både de fleste innfødte og de mange innvandrerne fra Asia som bemannet plantasjene. Samtidig ble kongemakten sterkt begrenset. Tronarvingen ble en aktiv forkjemper for en mer demokratisk grunnlov.

Lili'uokalani besteg tronen i 1891. Hennes forsøk på å få innført en ny grunnlov ble motarbeidet av de amerikanske og europeiske forretningsfolkene, som hadde den reelle makten, konsentrert i «the Committee of Public Safety». I 1893 gjennomførte innvandrerpartiet et statskupp og opprettet en provisorisk regjering, med det klare mål å få USA til å annektere Hawaii. Lojale styrker gjorde kortvarig motstand mot de bedre utstyrte opprørerne, men overga seg etter ordre fra Dronningen, som ville hindre blodsutgytelse. Hun ble pågrepet i sin privatbolig Washington Place og abdiserte under protest 17. januar 1893, idet hun uttrykkelig overlot makten til regjeringen i USA, ikke til opprørsregjeringen.

Republikken ble proklamert i 1894. Året etter gjorde monarkistene opprør, men mislyktes etter harde kamper med republikkens tropper. Etterpå ble Lili'uokalani stilt for retten, anklaget for høyforræderi, fordi hun hadde visst om oppstanden og støttet den. Hun ble en tid holdt fengslet i det kongelige Iolani-slottet, men satt senere i husarrest i privatresidensen. I 1896 ble hun frigitt av republikkens regjering. Regjeringen lyktes endelig 7. juni 1898 i å få USA til å annektere Hawaii som et territorium. Samtidig ble alt tidligere kronland konfiskert. Lili'uokalani førte gjennom mange år en forgjeves juridisk strid for å få erstatning, men måtte nøye seg med en statspensjon. Hun foretok i den forbindelse flere reiser til USA for å tale sin egen og Hawaii-folkets sak hos myndighetene.

Lili'uokalani ble boende i Washington Place til hun døde etter et slag i 1917, 79 år gammel. Hun testamenterte hele sin formue til et fond for foreldreløse barn.

Lili'uokalani var en habil forfatter og komponist. Hun etterlot seg verket Hawaiʻi's Story by Hawaiʻi's Queen. Hun spilte mange instrumenter og komponerte mange musikkstykker, og opptrådte som sangerinne. I ettertid er hennes sanger samlet i The Queen's Songbook, utgitt i 1999. Hennes mest kjente verk er uten tvil kjærlighetssangen Aloha ʻoe.

Materiale om Lili'uokalani[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Liliuokalani – bilder, video eller lyd