Wisconsin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Wisconsin

Basisdata

Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

169 638,58 km²
140 662,51 km²
28 976,07 km²

Befolkning:
- Tetthet:

5 556 506 (2006)
32,75 innb./km²

Innlemmet:

nr: 30
år: 1848

Tidssone:

UTC -6/-5

Kart over Wisconsin

Wisconsin på Commons

Wisconsin er en delstat i det sentrale USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Michigan i nord og øst, Illinois i sør, Iowa i sørvest og mot Minnesota i vest. I øst grenser staten mot Michigansjøen. Wisconsin har fått tilnavnet Badger State.

[rediger] Historie

Den første europeeren, den franske oppdagen Jean Nicolet (1598–1642), kom til området i 1634. De første permanente bosetningene ble etablert i 1670 av franske handelsmenn og misjonærer. Det var en del av Ny-Frankrike og det kom under britisk kontroll i 1763 og de avstod territoriet til USA i 1783. I 1787 ble det en del av Northwest Territory og fra 1800 en del av Indiana Territory. På begynnelsen av 1800-tallet kom nybyggere fra Europa, da fremst fra den nordvestlige delen, til området og særlig fra Norge. I 1832 brøt Black Hawk-krigen ut, der indianene som befolket området tapte – Abraham Lincoln deltok i krigen. I 1836 ble det opprettet et territorium med navnet Wisconsin og i 1844 ble det til USAs 30. delstat. I perioden 1840–1850 var nesten to tredjedeler av befolkningen av norsk opprinnelse. Den første norsk-amerikanske avis, Nordlyset, utkom i delstaten Wisconsin i 1847 med immigrantpioneren James D. Reymert fra Farsund som redaktør.

[rediger] Demografi

Wisconsin har alltid vært en etnisk heterogen stat. Mellom 1850 og 1900 kom det mange tyskere til staten, spesielt til de østlige delene. Det kom også en del skandinavere, som bosatte seg i nordvest. Etter 1900 kom det mange polakker, og etter andre verdenskrig mange afro-amerikanere.

Pr. 2005 er 91% av innbyggerene hvite. 6,5% er afro-amerikane. Den største etniske gruppen er tyskæettede (42,6%), irskættede (10,9%), polskættede (9,3%) og norskættede (8,5%).

85% av Wisconsins innbyggere definerer seg som kristne. 55% tilhører protestantiske trossamfunn, og 29% er katolikker.

[rediger] Økonomi

Wisconsin hadde i 2004 et brutto nasjonalprodukt på 211,7 milliarder amerikanske dollar. Dette tilsvarer $32 157 pr. innbygger.

Tradisjonelt sett har Wisconsin vært preget av landbruk. Wisconsin er speielt kjent for sine meiereprodukter, og er den staten i USA som produserer mest ost. Dette gjenspeiles i delstatens kallenavn, «America's Dairyland». Gårdsbrukene er svært små fordi meieridriften er mindre plasskrevende enn korndyrking. Men avkastningen er stor - bare tre stater har større verdiskaping fra kjøtt- og meieriproduksjon enn Wisconsin. Subsidiene til landbruket er følgelig relativt små.

I Wisconsin brygges det en del øl, og byen Milwaukee er tilholdssted for Miller Brewing Company. Foredling av mat er basis for mesteparten av statens industri, blant annet er Kraft Foods store i Wisconsin.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	År. kilde
BNP	227,2 mrd US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	4,7%	2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	10,2%	2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	34.701 US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US