Alabama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Alabama» har flere betydninger.

Koordinater: 33°0′N 87°00′V

Alabama
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Montgomery
Største by: Birmingham
Guvernør: Robert J. Bentley
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:
135 764,64 km²
131 426,36 km²
4 338,28 km²
Befolkning:
- Tetthet:		 3&506&4779736&4 779 736 (2010)
35,21 innb./km²
Innlemmet: nr: 23
år: 1819
Høyeste fjell Cheaha Mountain (735,5 moh.)
Forkortelse: AL
Tidssone: UTC −6/−5
Kart over Alabama
Kart over Alabama
Alabama på Commons

Alabama (IPA: [ˌæləˈbæmə]) er en delstat i det sørøstlige USA. Den grenser til Tennessee i nord, Georgia i øst, Florida og Mexicogulfen i sør og Mississippi i vest. Arealmessig er Alabama den 30. største av USAs 50 delstater, og med 4,8 millioner innbyggere den 23. største befolkningsmessig. Med sine 2 100 km har Alabama en av de lengste farbare vannveiene i landet.[1]

Fra den amerikanske borgerkrigen til den andre verdenskrig opplevde Alabama, i likhet med mange av de andre Sørstatene, økonomisk resesjon. Dette skyldtes delvis at man fremdeles var avhengige av landbruket. Til tross for veksten i andre næringer og større bysentre, dominerte interessene til hvite fra landsbygden i delstatens politiske organer frem til 1960-årene, mens interessene til byfolk og afroamerikanere var underrepresentert. I etterkrigstiden opplevde Alabama økonomisk vekst i sammenheng med en mer sammensatt næringsstruktur. Utvidelsen av militærvesenets aktivitet tilførte også mange nye arbeidsplasser. På 2000-tallet er delstatens økonomi avhengig av administrasjon, finansnæring, industriproduksjon, romfart, gruvedrift, helsevesenet, skolevesenet, handel og teknologi.[2] Beliggende i bibelbeltet er delstaten fremdeles overveiende konservativ.

Alabama har fått tilnavnene Yellowhammer State, etter delstatsfuglen, og Cotton State, grunnet sin store bomullsproduksjon. På grunn av sin beliggenhet i det såkalte Deep South blir Alabama også kalt Heart of Dixie. Hovedstaden i Alabama er Montgomery, mens største by etter befolkning og areal er henholdsvis Birmingham og Huntsville. Delstatens eldste by er Mobile, som ble grunnlagt av franske kolonister i 1702.[3]

Innhold

Geografi [rediger]

Kart over viktige byer, veier, innsjøer og elver i Alabama.

Alabama er den 30. største delstaten i USA med et samlet areal på 135 760 km², hvorav 3,2 % er vann. Delstaten har det nest største farbare vannveisystemet i landet. Alabama deles ofte inn i to jevnstore geografiske hovedområder. Rundt tre femtedeler av landområdet i delstaten er en lett kupert slette som i hovedsak heller mot elven Mississippi og Mexicogulfen. Denne fruktbare kystsletten med svartjord og skogvokste sandmoer utgjør det sørlige Alabama. Den nordlige delen av Alabama domineres av fjellkjeden Appalachene, og gjennomskjæres av elven Tennessee, som lager en stor dal med mange bekker, elver, fjell og innsjøer.

Våtmarksområde i elvedelta nord for Mobile.

Delstatene som grenser til Alabama er Tennessee i nord, Georgia i øst, Florida i sør og Mississippi i vest. Alabama har en forholdsvis kort kystlinje mot Mexicogulfen, lengst sør i delstaten. Høydeforskjellene i delstaten varierer fra havnivå ved Mobile Bay til mer enn 550 moh. i Appalachene i nordøst. Det høyeste punktet er Cheaha Mountain (735,5 moh.). Den lengste elven er Alabama-Coosa (1 200 km), med et nedslagsfelt på 115 000 km². Rundt 67 %, eller 89 000 km², av delstatens landmasse er skogvokst. Alabama huset en gang store furuskoger, som fremdeles utgjør store deler av det samlede skogsarealet i delstaten.[4] Delstatens største fylke etter både landmasse og ferskvann er Baldwin County i sør.

Blant områder i Alabama under administrasjon av National Park Service kan nevnes Horseshoe Bend nasjonale militærpark ved Alexander City, Little River Canyon nasjonale verneområde ved Fort Payne, Russell Cave nasjonalmomument i Bridgeport. Dessuten har delstaten fire vernede skogsområder: Conecuh, Talladega, Tuskegee og William B. Bankhead. Trail of Tears, ruten som cherokeeindianerne ble fordrevet langs i 1830-årene, går også gjennom delstaten.

Et kjent naturfenomen i Alabama er klippen Natural Bridge, USAs lengste naturlige bro øst for Rocky Mountains. Klippen ligger rett før for Haleyville. Wetumpka-krateret, et meteorittkrater på 8 km i diameter, finnes i Elmore County, like nord for Montgomery. En meteoritt på 300 meter i diameter traff området for rundt 80 millioner år siden. Dette kalles Alabamas største naturkatastrofe.

Alabamas største artsmangfold innen dyre- og planteliv finnes i området som strekker seg fra Tennessee Valley og Appalachene i nord, via svartjordsbeltet i de sentralene delene av delstaten, og til kystslettene ved Mexicogulfen. Delstaten er vanligvis rangert som en av de fremste i USA når det gjelder biologisk mangfold.[4][5] Den har nærmere 4 000 bregne- og blomsterarter.[6] Av hjemmehørende dyrearter finnes 62 pattedyrarter, 93 reptilarter, 73 amfibiearter, 307 arter av ferskvannsfisk[4] samt 420 fuglearter som tilbringer minst noe av året i delstaten.[5] Av hvirvelløse dyr finnes 83 krepsearter og 383 bløtdyrarter, hvorav 113 bløtdyrarter aldri har blitt observert utenfor Alabama.[5]

Klima [rediger]

Snøfall over Alabama i februar 2010.
Tornadoens ødeleggelser i småbyen Phil Campbell i april 2011.

I Köppens klimaklassifisering er delstaten klassifisert som fuktig subtropisk.[7] Den gjennomsnittlige årstemperaturen er 18 °C. Temperaturene pleier å være høyere i den sørlige delen av delstaten, som ligger ved Mexicogulfen, mens det i de nordlige delene, spesielt i Appalachene i nordøst, er noe kaldere.[8] Generelt har Alabama svært varme somre og milde vintre med store nedbørsmengder gjennom året. Delstaten har gjennomsnittlig 1 400 mm nedbør i året, og har en lang vekstsesong på opptil 300 dager i det sørlige Alabama.[8] Somrene i Alabama er blant de varmeste i USA, med høye temperaturer på gjennomsnittlig 32 °C gjennom sommeren i noen deler av delstaten.

Alabama er også utsatt for tropiske sykloner og endog orkaner. Områder i delstaten som ligger langt fra Mexicogulfen er heller ikke forskånet mot stormer, som ofte sørger for store nedbørmengder mens de beveger seg inn i landet og avtar i styrke. I det sørlige Alabama forekommer det ofte tordenvær, og i området rundt Mobile Bay er det gjennomsnittlig 70–80 dager i året med tordenvær. Denne aktiviteten avtar noe lengre nord i delstaten, men selv lengst i nord er det rundt 60 dager med tordenvær i året. De sentrale og nordlige delene er mest utsatt for store lynnedslag. Av USAs delstater har Alabama 7. flest dødsfall som følge av lynnedslag og 9. flest dødsfall som følge av lynnedslag per innbygger.[9]

Delstaten er ett av få steder i verden som har en andre tornadosesong i november og desember i tillegg til vårsesongen. Den nordlige delen, særlig Tennessee Valley, er ett av de stedene i USA som er mest utsatt for ødeleggende tornadoer. Området i Alabama og Mississippi som er mest utsatt for tornadoer blir gjerne kalt Dixie Alley. Sammen med Kansas hadde Alabama flest tornadoer av styrken 5 på den utvidede Fujitaskalaen i årene 1950–2006.[10] I april 2011 opplevde Alabama en rekordforekomst av tornadoer, nemlig 62.[11]

Vintrene er generelt milde i Alabama, slik de er i det meste av det sørøstlige USA, med de laveste temperaturene i januar på gjennomsnittlig 4 °C i Mobile og 0 °C i Birmingham. Til tross for at snø er et sjeldent fenomen i mye av delstaten, kan områdene nord for Montgomery opplevde snøfall noen få ganger hver vinter. Noen år opplever man også noe større snømengder. Gjennomsnittlig årlig snømengde i Birmingham er 51 mm. Langs Mexicogulfen kan det gå flere år mellom snøfallene.

Alabamas høyeste målte temperatur var 44 °C den 5. september 1925 i landsbyen Centerville i Conecuh County. Den laveste målte temperaturen var −33 °C den 30. januar 1966 i New Market i Madison County.[12]

Klimadata for Montgomery i Alabama
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 14.2 16.9 21.4 25.3 29.2 32.6 33.7 33.4 30.9 25.9 20.4 15.7 24,97
Normal min. temp. °C 1.9 3.7 7.4 11.2 15.6 19.6 21.6 21.2 18.3 11.2 6.4 3.1 1,9
Nedbør (mm) 128 138 162 111 105 104 134 92 107 65 115 126 1 391

Demografi [rediger]

Historiske folketall
Folketelling Folketall  %±
1800 1 250
–
1810 9 046 623.7 %
1820 127 901 1313.9 %
1830 309 527 142.0 %
1840 590 756 90.9 %
1850 771 623 30.6 %
1860 964 201 25.0 %
1870 996 992 3.4 %
1880 1 262 505 26.6 %
1890 1 513 401 19.9 %
1900 1 828 697 20.8 %
1910 2 138 093 16.9 %
1920 2 348 174 9.8 %
1930 2 646 248 12.7 %
1940 2 832 961 7.1 %
1950 3 061 743 8.1 %
1960 3 266 740 6.7 %
1970 3 444 165 5.4 %
1980 3 893 888 13.1 %
1990 4 040 587 3.8 %
2000 4 447 100 10.1 %
2010 4 779 736 7.5 %

United States Census Bureau estimerte folketallet i Alabama til å være 4 802 740 per 1. juli 2011, en økning på 0,48 % siden folketellingen i 2010.[14]

Delstaten har en økning i folketallet som følge av høye fødselsrater og netto innvandring fra andre delstater.[15] I perioden 2000–2008 gav innvandring utenfra USA en netto befolkningsvekst på 31 180 mennesker, mens innvandring fra andre delstater gav en netto vekst på 73 811 mennesker.[15] I 2008 hadde delstaten 108 000 innbyggere født utenfor USA (2,4 % av den samlede befolkningen), hvorav anslagsvis 24 000 (22,2 %) var illegale innvandrere.

Befolkningstyngdepunktet i Alabama ligger i like utenfor Jemison i Chilton County.[16]

Etniske grupper [rediger]

Av befolkningen på ca. 4,8 millioner den 1. juli 2011 var 68,5 % hvite (67 % ekskludert latinamerikanere), 26,2 % svarte eller afroamerikanere, 1,1 % asiater og 0,6 % indianere. 2 % hadde et annet etnisk opphav, mens 1,5 % hadde blandet etnisk opphav. Latinamerikanere utgjorde 3,9 % av befolkningen. I 2011 tilhørte 46,6 % av Alabamas befolkning under ett år minoritetsgrupper.[17]

Mange i Alabama rapporterer å være av afroamerikansk (26,2 %), engelsk (23,6 %), irsk (7,7 %), tysk (5,7 %) og skotsk-irsk (2 %) avstamning. Av de som oppgir å være av «amerikansk» herkomst i Alabama, er et overveldende flertall av engelsk avstamning, men identifiserer seg likevel bare som amerikanske, fordi slekten deres i noen tilfeller har vært i Amerika siden 1600-tallet. Demografer anslår at minst 20–23 % av befolkningen i Alabama er av hovedsakelig engelsk opphav. I folketellingen i 1980 oppgav 41 % av befolkningen å være engelskættede.[18][19][20] Det er trolig flere med nordirsk opphav i delstaten enn rapportert, fordi begrepet «skotsk-irsk» vanligvis bare brukes om skotsk herkomst i Alabama.

Alabamas lovgivende forsamling har gitt sin offisielle anerkjennelse av ni indianerstammer i delstaten.[21]

Alabamas demografi[22]
Etter etnisk gruppe Hvite Svarte Indianere Asiater IH/SØ
2000 (hele befolkningen) 72,56 % 26,33 % 1,00 % 0,89 % 0,07 %
2000 (bare latinamerikanerne) 1,48 % 0,18 % 0,04 % 0,02 % 0,01 %
2005 (hele befolkningen) 72,14 % 26,70 % 0,98 % 1,02 % 0,07 %
2005 (bare latinamerikanerne) 2,08 % 0,17 % 0,05 % 0,03 % 0,01 %
Vekst i perioden 2000–2005 (hele befolkningen) 1,90 % 3,95 % −0,06 % 17,43 % 4,90 %
Vekst i perioden 2000–2005 (ikke-latinamerikanere) 1,02 % 3,97 % −0,55 % 17,47 % 6,67 %
Vekst i perioden 2000–2005 (latinamerikanere) 43,85 % 1,05 % 11,46 % 16,20 % −2,17 %

Største byer [rediger]

Birmingham, største by og storbyområde.
Huntsville, nest største storbyområde.
Mobile, tredjestørste by og storbyområde.
Montgomery, hovedstad og fjerdestørste storbyområde.
Se også: Liste over byer i Alabama og Liste over fylker i Alabama

Ifølge den amerikanske folketellingen av 2010 er det 460 byer i Alabama. Det skilles mellom byer og såkalte storbyområder, som kan bestå av flere byer, forsteder og tilgrensende småsteder. I delstatens 11 storbyområder bor ialt 3 362 483 mennesker, ifølge folketellingen i 2010. Av disse bor 1 128 047 i Birmingham-Hoover, som sammen med Cullman har 1 212 848 innbyggere.

Nr. Storbyområde Befolkning Fylker
1 Birmingham-Hoover 1 128 047 Bibb, Blount, Chilton, Jefferson, St. Clair, Shelby, Walker
2 Huntsville 417 593 Limestone, Madison
3 Mobile 412 992 Mobile
4 Montgomery 374 536 Autauga, Elmore, Lowndes, Montgomery
5 Tuscaloosa 219 461 Greene, Hale, Tuscaloosa
6 Decatur 153 829 Lawrence, Morgan
7 Florence-Muscle Shoals 147 137 Colbert, Lauderdale
8 Dothan 145 639 Geneva, Henry, Houston
9 Auburn-Opelika 140 247 Lee
10 Anniston-Oxford 112 249 Calhoun
11 Gadsden 104 430 Etowah
Nr. By Befolkning Fylke
1 Birmingham 212 237 Jefferson
2 Montgomery 205 764 Montgomery
3 Mobile 195 111 Mobile
4 Huntsville 180 105 Madison, Limestone
5 Tuscaloosa 90 468 Tuscaloosa
6 Hoover 81 619 Jefferson, Shelby
7 Dothan 65 496 Houston
8 Decatur 55 683 Morgan, Limestone
9 Auburn 53 380 Lee
10 Madison 42 938 Madison, Limestone

Religion [rediger]

Baptistkirken i Dexter Avenue i Montgomery, der Martin Luther King jr. var pastor.
Foto: Carol M. Highsmith

I 2008 oppgav 80 % av de spurte i Alabama kristendommen som sin religion, mens 6 % spesifiserte at de var katolikker, og 11 % regnet seg som ikke-religiøse.[23] Mindre religiøse grupper representert i delstaten inkluderer jøder, muslimer, hinduer, buddhister, sikher og bahá'íer.

Alabama ligger midt i det amerikanske bibelbeltet, en region der misjon og kristen forkynnelse står sterkt. Delstaten har blitt betegnet som en de mest religiøse i USA, blant annet fordi 58 % av befolkningen oppsøker kirken regelmessig.[24] Den rapporterte tilliten til kirken er også meget høy.[25] Et flertall av befolkningen i delstaten identifiserer seg som protestanter. De største kristne retningene i Alabama er evangelikalisme, ordinær protestantisme og katolisisme. Sørstatsbaptistene har flest tilhengere i Alabama med 1 380 121 medlemmer per år 2000, etterfulgt av metodistene med 327 734 og katolikkene med 150 647.[26]

Jødedommen har vært representert i delstaten siden midten av 1700-tallet, og den eldste menigheten, Sha'arai Shomayim i Mobile, ble formelt anerkjent av delstatens lovgivende forsamling i 1844.[27] Det finnes to ortodokse, fire konservative, ti reformerte og én humanistiske synagoger i Alabama.

Islam har en tiltagende oppslutning i Alabama, med 31 moskeer per 2011 og mange svarte konvertitter.[28] Det er flere hinduistiske templer og kultursentre i delstaten. Buddhistene har seks dharmasentre for theravadabuddhister. Fire av de buddhistiske templene ligger i nærheten av tyngdepunktet Mobile County, som mottok mange flyktninger fra Kambodsja, Laos og Sør-Vietnam fra 1970-årene og utover.[29]

Historie [rediger]

Før europeisk kolonisering [rediger]

En av inngangene til Russell Cave i Jackson County. Trekull fra leirbål i hulen har blitt datert til mellom 6550 og 6145 f. Kr.

Indianerstammer av ulike kulturer levde i området i tusenvis av år før europeisk kolonisering. Blant de historiske stammene i området før europeisk kontakt var de irokesisktalende cherokeene og de muskogeansktalende stammene alabama, chickasaw, choctaw, creek og coushatta. Handel nordøstover via elven Ohio begynte i løpet av jernalderen, og varte frem til kontakten med europeere. Samtidig med europeisk middelalder slo jordbrukere fra Mississippi-kulturen seg ned i mesteparten av Alabama. Et av deres sentre lå i dagens Moundville i Alabama.[30][31] Mye av kunnskapen om den sørøstlige indianerkulturen kommer fra arkeologiske undersøkelser av kulturminner herfra.[32] Denne kulturen hadde ingen påviste bånd til mesoamerikask kultur.

Opphavet til navnet på elven og delstaten er alabamastammen, et muskogeansktalende folk som levde der elven Alabamas kilder, elvene Coosa og Tallapoosa, møtes.[33] På språket alabama er Albaamo (og i noen dialekter Albaama) navnet på en person fra delstaten.[34] Navnet Alabama er antatt å komme fra det beslektede språket choctaw,[35] for siden å ha blitt opptatt i alabamaspråket.[36] Stavingen av ordet varierer betydelig mellom forskjellige kilder.[36] Den første dokumenterte bruken er i tre kilder fra Hernando de Sotos ekspedisjon i 1540, der Garcilaso de la Vega, Rodrigo Ranjel og ridderen av Elvas skriver henholdsvis Alibamo, Alibamu og Limamu.[36] Så tidlig som i 1702 var stammen kjent for franskmennene som Alibamon, mens franske kart navngav elven som Rivière des Alibamons.[33] Blant andre skrivemåter kan nevnes Alibamu, Alabamo, Albama, Alebamon, Alibama, Alibamou, Alabamu og Allibamou.[36][37][38]

Skjønt opphavet til navnet Alabama kan anspores, er kildene uenige om betydningen. En artikkel i Jacksonville Republican i 1842 fremsatte ideen om at navnet kunne bety «her hviler vi».[36] Denne påstanden ble popularisert i 1850-årene gjennom forfatterskapet til Alexander Beaufort Meek.[36] Eksperter på muskogeanske språk har ikke klart å finne noe bevis for en slik oversettelse.[33][36] Eksperter mener ordet kommer fra choctaw alba, «planter» eller «vekster», og amo, «å kutte», «samle».[35][36][39] Betydningen kan ha vært «krattskogryddere»[35] eller «urtesamlere»,[39] hvilket kan vise til rydding av land til nydyrking[37] eller innsamling av helbredende urter.[40] Mange stedsnavn i delstaten har indiansk opphav.[41]

Europeisk kolonisering [rediger]

Innlemmelse i unionen [rediger]

Borgerkrigen og gjenoppbyggingen [rediger]

1900–1949 [rediger]

1950–2000 [rediger]

Politikk og administrasjon [rediger]

Delstatsmyndigheter [rediger]

Lokale myndigheter [rediger]

Føderale valg [rediger]

Samferdsel [rediger]

Utdannelse [rediger]

Næringsliv [rediger]

Landbruket er ikke veldig stort etter amerikansk målestokk, men Alabama har en betydelig produksjon av kyllinger. Bomull er viktigste dyrkingsprodukt i jordbruket.

Mobile er med 57,7 millioner tonns godsmengde den 11. største i USA, det meste er innførsel av råolje og andre importvarer. Treforedling og elektroindustri er de viktigste produksjonsnæringene. Energiproduksjonen er betydelig og skjer mest ved varmekraft (kull 78 mrd kWh og olje 88 mrd kWh) fulgt av atomkraft med 32 mrd kWh i 2006.

Marshall Space Flight Centre ligger i Alabama.

Økonomiske nøkkeltall verdi År. kilde
BNP 160,0 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,6 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 15,5 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 31.295 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Kultur [rediger]

Idrett [rediger]

Religion [rediger]

Kjente personer fra Alabama [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ Transportation in Alabama (engelsk). Alabama Development Office. Besøkt 6. november 2012.
  2. ^ Alabama Occupational Projections 2008-2018 (engelsk). Alabama Department of Industrial Relations, State of Alabama. Besøkt 6. november 2012.
  3. ^ Thomason, Michael (2001). Mobile: The New History of Alabama's First City, s. 2–21. University of Alabama Press, Tuscaloosa (engelsk). ISBN 0-8173-1065-7.
  4. ^ a b c Mirarchi, Ralph E. (2004). Alabama Wildlife, bind 1, s. 1–3, 60. University of Alabama Press (engelsk). ISBN 0-8173-5130-2.
  5. ^ a b c Outdoor Alabama (engelsk). Alabama Department of Conservation and Natural Resources. Besøkt 12. november 2012.
  6. ^ Alabama Plant Atlas (engelsk). Alabama Herbarium Consortium & University of West Alabama. Besøkt 12. november 2011.
  7. ^ Godfrey, Christopher M. (4. november 2008). Greenhouse effect and climate (engelsk). University of North Carolina.
  8. ^ a b Alabama (engelsk). Encyclopedia Britannica. Besøkt 12. november 2012.
  9. ^ Lightning Fatalities, Injuries and Damages in the United States, 1990–2003 (engelsk). National Lightning Safety Institute. Besøkt 12. november 2012.
  10. ^ Fujita scale (engelsk). The Tornado Project. Besøkt 12. november 2012.
  11. ^ Oliver, Mike (4. august 2011). April 27's record tally: 62 tornadoes in Alabama (engelsk). The Birmingham News. Besøkt 12. november 2012.
  12. ^ Record high and low temperatures for all 50 states (engelsk). Internet Accuracy Project. Besøkt 12. november 2012.
  13. ^ Climatography of the United States No. 20 (1971–2000) - Montgomery Dannelly AP, AL (engelsk). National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 12. november 2012.
  14. ^ Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011 (engelsk). United States Census Bureau (2011). Besøkt 12. november 2012.
  15. ^ a b Cumulative Estimates of the Components of Population Change for the United States, Regions and States: April 1, 2000 to July 1, 2008 (NST-EST2008-04) (engelsk). United States Census Bureau (15. desember 2008). Besøkt 12. november 2012.
  16. ^ Population and Population Centers by State: 2000 (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 12. november 2012.
  17. ^ Exner, Rich (3. juni 2012). Americans under age 1 now mostly minorities, but not in Ohio: Statistical Snapshot. The Plain Dealer. Besøkt 3. april 2013.
  18. ^ Farley, Reynolds (1991): «The New Census Question about Ancestry: What Did It Tell Us?» – Demography, nr. 3, s. 414 og 421.
  19. ^ Lieberson, Stanley; Santi, Lawrence (1985): «The Use of Nativity Data to Estimate Ethnic Characteristics and Patterns» – Social Science Research, nr. 1, s. 44–46.
  20. ^ Lieberson, Stanley; Waters, Mary C. (1986): «Ethnic Groups in Flux: The Changing Ethnic Responses of American Whites» – Annals of the American Academy of Political and Social Science, nr. 79, s. 82–86.
  21. ^ AIAC Bylaws. Alabama Indian Affairs Commission. Besøkt 3. april 2013.
  22. ^ Census 2000 Data for the State of Alabama (engelsk). United States Census Bureau (2000). Besøkt 12. november 2012.
  23. ^ Kosmin, Barry A.; Keysar, Ariela (2009). American Religious Identification Survey 2008, s. 20. Trinity College, Hartford.
  24. ^ Church or synagogue attendance by state. The San Diego Union-Tribune (2. mai 2006). Besøkt 3. april 2013.
  25. ^ White, David (1. april 2007): «Poll says we feel good about state Trust in government, unlike some institutions, hasn't fallen» – Birmingham News, s. 13A.
  26. ^ Alabama. Denominational Groups, 2000. Association of Religion Data Archives (2000). Besøkt 3. april 2013.
  27. ^ Zietz, Robert (1994). The Gates of Heaven : Congregation Sha'arai Shomayim, the first 150 years, Mobile, Alabama, 1844-1994, s. 1–7. Congregation Sha'arai Shomayim, Mobile.
  28. ^ Campbell, Kay (29. februar 2012). Survey: U.S. Muslims grow by 30 percent since 2000. The Huntsville Times. Besøkt 3. april 2013.
  29. ^ Gaillard, Frye (2007): «After the Storms: Tradition and Change in Bayou La Batre» – Journal of American History, s. 856–862.
  30. ^ Welch, Paul D. (1991). Moundville's Economy. University of Alabama Press. ISBN 0-8173-0512-2.
  31. ^ Walthall, John A. (1990). Prehistoric Indians of the Southeast-Archaeology of Alabama and the Middle South. University of Alabama Press. ISBN 0-8173-0552-1.
  32. ^ Townsend, Richard F. (2004). Hero, Hawk, and Open Hand. Yale University Press. ISBN 0-300-10601-7.
  33. ^ a b c Read, William A. (1984). Indian Place Names in Alabama. University of Alabama Press (engelsk). ISBN 0-8173-0231-X.
  34. ^ Sylestine, Cora; Hardy, Heather K.; Montler, Timothy (1993). Dictionary of the Alabama Language. University of Texas Press (engelsk). ISBN 0-292-73077-2.
  35. ^ a b c Rogers, William W.; Ward, Robert D.; Atkins, Leah R.; Flynt, Wayne (1994). Alabama: the History of a Deep South State. University of Alabama Press (engelsk). ISBN 0-8173-0712-5.
  36. ^ a b c d e f g h Alabama: The State Name (engelsk). Alabama Department of Archives and History. Besøkt 10. november 2012.
  37. ^ a b Wills, Charles A. (1995). A Historical Album of Alabama. The Millbrook Press (engelsk). ISBN 1-56294-591-2.
  38. ^ Griffith, Lucille (1972). Alabama: A Documentary History to 1900. University of Alabama Press (engelsk). ISBN 0-8173-0371-5.
  39. ^ a b Swanton, John R. (1953): «The Indian Tribes of North America» (engelsk) – Bureau of American Ethnology Bulletin, nr. 145, s. 153–174.
  40. ^ Swanton, John R. (1937): «Review of Read, Indian Place Names of Alabama» (engelsk) – American Speech, nr. 12, s. 212–215.
  41. ^ Bright, William (2004). Native American placenames of the United States, s. 29–559. University of Oklahoma Press (engelsk). ISBN 0-8061-3576-X.

Litteratur [rediger]

  • Flynt, Wayne (2004). Alabama in the Twentieth Century, 2. utg.. University of Alabama Press (engelsk). ISBN 0-8173-1430-X.
  • Owen, Thomas McAdory (1921). History of Alabama and Dictionary of Alabama Biography. S. J. Clarke Publishing Company, Chicago (engelsk) [4 bind].
  • Peirce, Neal R. (1974). The Deep South States of America: People, Politics, and Power in the Seven Deep South States. W. W. Norton & Co. (engelsk). ISBN 0-393-05496-9.
  • Rogers, William W.; Ward, Robert D.; Atkins, Leah R.; Flynt, Wayne (1994). Alabama: the History of a Deep South State. University of Alabama Press (engelsk). ISBN 0-8173-0712-5.

Eksterne lenker [rediger]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Alabama – bilder, video eller lyd
V • D • R
Fylker i delstaten Alabama
Alabama

Autauga · Baldwin · Barbour · Bibb · Blount · Bullock · Butler · Calhoun · Chambers · Cherokee · Chilton · Choctaw · Clarke · Clay · Cleburne · Coffee · Colbert · Conecuh · Coosa · Covington · Crenshaw · Cullman · Dale · Dallas · DeKalb · Elmore · Escambia · Etowah · Fayette · Franklin · Geneva · Greene · Hale · Henry · Houston · Jackson · Jefferson · Lamar · Lauderdale · Lawrence · Lee · Limestone · Lowndes · Macon · Madison · Marengo · Marion · Marshall · Mobile · Monroe · Montgomery · Morgan · Perry · Pickens · Pike · Randolph · Russell · Shelby · St. Clair · Sumter · Talladega · Tallapoosa · Tuscaloosa · Walker · Washington · Wilcox · Winston

 USA
V • D • R
Undernasjonale områder i USA
Delstater USA
Føderalt distrikt
Oversjøiske territorier
ISO 3166-2:US

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alabama&oldid=12370859»