Alabama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 33°0′N 87°00′V

Alabama
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Montgomery
Største by: Birmingham
Guvernør: Robert J. Bentley
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

135 764,64 km²
131 426,36 km²
4 338,28 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&506&4779736&4 779 736 (2010)
35,21 innb./km²
Innlemmet: nr: 23
år: 1819
Høyeste fjell Cheaha Mountain (735,5 moh.)
Forkortelse: AL
Tidssone: UTC −6/−5
Kart over Alabama
Kart over Alabama

Alabama (IPA: [ˌæləˈbæmə]) er en delstat i det sørøstlige USA. Den grenser til Tennessee i nord, Georgia i øst, Florida og Mexicogulfen i sør og Mississippi i vest. Alabama er med 135 765 km² den 30. største av USAs delstater etter areal, og med 4,8 millioner innbyggere den 23. største delstaten etter befolkning. Med sine 2 100 km har Alabama en av de lengste farbare vannveiene i landet.[1] Hovedstaden i Alabama er Montgomery, mens de største byområdene er Birmingham, Huntsville og Mobile.

Området var bebodd av indianere før franske kolonister etablerte den første permanente, europeiske bosetningen i Mobile i 1702. Mobile fungerte som den første hovedstaden i Fransk Louisiana.[2] Det sørlige Alabama var senere under britisk og spansk herredømme, og ble amerikansk territorium ved anneksjonen av Vest-Florida i 1813. I 1817 ble Alabama-territoriet utskilt fra Mississippi-territoriet. I 1819 ble Alabama opptatt som USAs 22. delstat. Alabama deltok på konføderasjonens side i den amerikanske borgerkrigen og ble gjenopptatt i unionen i 1868. Ku Klux Klan fikk etterhvert stor innflytelse, mens hvite fra landsbygden dominerte politisk frem til 1960-årene. Delstaten ligger i bibelbeltet og regnes som politisk-religiøst konservativ.

Siden den andre verdenskrig har delstatens økonomi gått fra å være jordbruksbasert til å få en mer variert næringsstruktur. På 2000-tallet har de fremste næringsveiene vært administrasjon, finansbransjen, industriproduksjon, høyteknologisk industri, mineralutvinning, varehandel og offentlig tjenesteyting.[3] Siden 1990-årene har delstaten hatt en sterkt voksende bilindustri. Forsvaret genererer også mye aktivitet. Havnen i Mobile er den 12. største i USA etter tonnasje.

Alabama har fått tilnavnene Yellowhammer State, etter delstatsfuglen gulspett, og Cotton State, for sin betydelige produksjon av bomull. Som et kulturelt sentrum i det dype sør blir Alabama også kalt Heart of Dixie.[4]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Kart over viktige byer, veier, innsjøer og elver i Alabama.

Alabama er den 30. største delstaten i USA med et samlet areal på 135 760 km², hvorav 3,2 % er vann. Delstaten har det nest største farbare vannveisystemet i landet. Alabama deles ofte inn i to jevnstore geografiske hovedområder. Rundt tre femtedeler av landområdet i delstaten er en lett kupert slette som i hovedsak heller mot elven Mississippi og Mexicogulfen. Denne fruktbare kystsletten med svartjord og skogvokste sandmoer utgjør det sørlige Alabama. Den nordlige delen av Alabama domineres av fjellkjeden Appalachene, og gjennomskjæres av elven Tennessee, som lager en stor dal med mange bekker, elver, fjell og innsjøer.

Våtmarksområde i elvedelta nord for Mobile.

Delstatene som grenser til Alabama er Tennessee i nord, Georgia i øst, Florida i sør og Mississippi i vest. Alabama har en forholdsvis kort kystlinje mot Mexicogulfen, lengst sør i delstaten. Høydeforskjellene i delstaten varierer fra havnivå ved Mobile Bay til mer enn 550 moh. i Appalachene i nordøst. Det høyeste punktet er Cheaha Mountain (735,5 moh.). Den lengste elven er Alabama-Coosa (1 200 km), med et nedslagsfelt på 115 000 km². Rundt 67 %, eller 89 000 km², av delstatens landmasse er skogvokst. Alabama huset en gang store furuskoger, som fremdeles utgjør store deler av det samlede skogsarealet i delstaten.[5] Delstatens største fylke etter både landmasse og ferskvann er Baldwin County i sør.

Blant områder i Alabama under administrasjon av National Park Service kan nevnes Horseshoe Bend nasjonale militærpark ved Alexander City, Little River Canyon nasjonale verneområde ved Fort Payne, Russell Cave nasjonalmomument i Bridgeport. Dessuten har delstaten fire vernede skogsområder: Conecuh, Talladega, Tuskegee og William B. Bankhead. Trail of Tears, ruten som cherokeeindianerne ble fordrevet langs i 1830-årene, går også gjennom delstaten.

Et kjent naturfenomen i Alabama er klippen Natural Bridge, USAs lengste naturlige bro øst for Rocky Mountains. Klippen ligger rett før for Haleyville. Wetumpka-krateret, et meteorittkrater på 8 km i diameter, finnes i Elmore County, like nord for Montgomery. En meteoritt på 300 meter i diameter traff området for rundt 80 millioner år siden. Dette kalles Alabamas største naturkatastrofe.

Alabamas største artsmangfold innen dyre- og planteliv finnes i området som strekker seg fra Tennessee Valley og Appalachene i nord, via svartjordsbeltet i de sentralene delene av delstaten, og til kystslettene ved Mexicogulfen. Delstaten er vanligvis rangert som en av de fremste i USA når det gjelder biologisk mangfold.[5][6] Den har nærmere 4 000 bregne- og blomsterarter.[7] Av hjemmehørende dyrearter finnes 62 pattedyrarter, 93 reptilarter, 73 amfibiearter, 307 arter av ferskvannsfisk[5] samt 420 fuglearter som tilbringer minst noe av året i delstaten.[6] Av hvirvelløse dyr finnes 83 krepsearter og 383 bløtdyrarter, hvorav 113 bløtdyrarter aldri har blitt observert utenfor Alabama.[6]

Klima[rediger | rediger kilde]

Snøfall over Alabama i februar 2010.
Tornadoens ødeleggelser i småbyen Phil Campbell i april 2011.

I Köppens klimaklassifisering er delstaten klassifisert som fuktig subtropisk.[8] Den gjennomsnittlige årstemperaturen er 18 °C. Temperaturene pleier å være høyere i den sørlige delen av delstaten, som ligger ved Mexicogulfen, mens det i de nordlige delene, spesielt i Appalachene i nordøst, er noe kaldere.[9] Generelt har Alabama svært varme somre og milde vintre med store nedbørsmengder gjennom året. Delstaten har gjennomsnittlig 1 400 mm nedbør i året, og har en lang vekstsesong på opptil 300 dager i det sørlige Alabama.[9] Somrene i Alabama er blant de varmeste i USA, med høye temperaturer på gjennomsnittlig 32 °C gjennom sommeren i noen deler av delstaten.

Alabama er også utsatt for tropiske sykloner og endog orkaner. Områder i delstaten som ligger langt fra Mexicogulfen er heller ikke forskånet mot stormer, som ofte sørger for store nedbørmengder mens de beveger seg inn i landet og avtar i styrke. I det sørlige Alabama forekommer det ofte tordenvær, og i området rundt Mobile Bay er det gjennomsnittlig 70–80 dager i året med tordenvær. Denne aktiviteten avtar noe lengre nord i delstaten, men selv lengst i nord er det rundt 60 dager med tordenvær i året. De sentrale og nordlige delene er mest utsatt for store lynnedslag. Av USAs delstater har Alabama 7. flest dødsfall som følge av lynnedslag og 9. flest dødsfall som følge av lynnedslag per innbygger.[10]

Delstaten er ett av få steder i verden som har en andre tornadosesong i november og desember i tillegg til vårsesongen. Den nordlige delen, særlig Tennessee Valley, er ett av de stedene i USA som er mest utsatt for ødeleggende tornadoer. Området i Alabama og Mississippi som er mest utsatt for tornadoer blir gjerne kalt Dixie Alley. Sammen med Kansas hadde Alabama flest tornadoer av styrken 5 på den utvidede Fujitaskalaen i årene 1950–2006.[11] I april 2011 opplevde Alabama en rekordforekomst av tornadoer, nemlig 62.[12]

Vintrene er generelt milde i Alabama, slik de er i det meste av det sørøstlige USA, med de laveste temperaturene i januar på gjennomsnittlig 4 °C i Mobile og 0 °C i Birmingham. Til tross for at snø er et sjeldent fenomen i mye av delstaten, kan områdene nord for Montgomery opplevde snøfall noen få ganger hver vinter. Noen år opplever man også noe større snømengder. Gjennomsnittlig årlig snømengde i Birmingham er 51 mm. Langs Mexicogulfen kan det gå flere år mellom snøfallene.

Alabamas høyeste målte temperatur var 44 °C den 5. september 1925 i landsbyen Centerville i Conecuh County. Den laveste målte temperaturen var −33 °C den 30. januar 1966 i New Market i Madison County.[13]

Klimadata for Montgomery i Alabama
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 14.2 16.9 21.4 25.3 29.2 32.6 33.7 33.4 30.9 25.9 20.4 15.7 24,97
Normal min. temp. °C 1.9 3.7 7.4 11.2 15.6 19.6 21.6 21.2 18.3 11.2 6.4 3.1 1,9
Nedbør (mm) 128 138 162 111 105 104 134 92 107 65 115 126 1 391

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1800 1 250
1810 9 046 +623,7%
1820 127 901 +1 313,9%
1830 309 527 +142,0%
1840 590 756 +90,9%
1850 771 623 +30,6%
1860 964 201 +25,0%
1870 996 992 +3,4%
1880 1 262 505 +26,6%
1890 1 513 401 +19,9%
1900 1 828 697 +20,8%
1910 2 138 093 +16,9%
1920 2 348 174 +9,8%
1930 2 646 248 +12,7%
1940 2 832 961 +7,1%
1950 3 061 743 +8,1%
1960 3 266 740 +6,7%
1970 3 444 165 +5,4%
1980 3 893 888 +13,1%
1990 4 040 587 +3,8%
2000 4 447 100 +10,1%
2010 4 779 736 +7,5%
Kilde: United States Census Bureau, 2010.[15]

United States Census Bureau estimerte folketallet i Alabama til å være 4 802 740 per 1. juli 2011, en økning på 0,48 % siden folketellingen i 2010.[16]

Delstaten har en økning i folketallet som følge av høye fødselsrater og netto innvandring fra andre delstater.[17] I perioden 2000–2008 gav innvandring utenfra USA en netto befolkningsvekst på 31 180 mennesker, mens innvandring fra andre delstater gav en netto vekst på 73 811 mennesker.[17] I 2008 hadde delstaten 108 000 innbyggere født utenfor USA (2,4 % av den samlede befolkningen), hvorav anslagsvis 24 000 (22,2 %) var illegale innvandrere.

Befolkningstyngdepunktet i Alabama ligger i like utenfor Jemison i Chilton County.[18]

Etniske grupper[rediger | rediger kilde]

Av befolkningen på ca. 4,8 millioner den 1. juli 2011 var 68,5 % hvite (67 % ekskludert latinamerikanere), 26,2 % svarte eller afroamerikanere, 1,1 % asiater og 0,6 % indianere. 2 % hadde et annet etnisk opphav, mens 1,5 % hadde blandet etnisk opphav. Latinamerikanere utgjorde 3,9 % av befolkningen. I 2011 tilhørte 46,6 % av Alabamas befolkning under ett år minoritetsgrupper.[19]

Mange i Alabama rapporterer å være av afroamerikansk (26,2 %), engelsk (23,6 %), irsk (7,7 %), tysk (5,7 %) og skotsk-irsk (2 %) avstamning. Av de som oppgir å være av «amerikansk» herkomst i Alabama, er et overveldende flertall av engelsk avstamning. Disse identifiserer seg likevel bare som amerikanske, fordi slekten deres i noen tilfeller har vært i Amerika siden 1600-tallet. Demografer anslår at minst 20–23 % av befolkningen i Alabama er overveiende av engelsk opphav. I folketellingen i 1980 oppgav 41 % av befolkningen å være engelskættede.[20][21][22] Det er trolig flere med nordirsk opphav i delstaten enn rapportert, fordi begrepet «skotsk-irsk» vanligvis bare brukes om skotsk herkomst i Alabama.

Alabamas lovgivende forsamling har gitt sin offisielle anerkjennelse av ni indianerstammer i delstaten.[23]

I perioden 1990–2010 har myndighetene registrert følgende utvikling i befolkningens etniske sammensetning:[24][25]

1990 2000 2010
Hvite 73,6 % 71,1 % 68,5 %
Svarte 25,3 % 26,0 % 26,2 %
Asiater 0,5 % 0,7 % 1,1 %
Indianere 0,4 % 0,5 % 0,6 %
IH/ - - 0,1 %
Annen etnisitet 0,1 % 0,6 % 2,0 %
Blandet etnisitet - 1,0 % 1,5 %

Byområder[rediger | rediger kilde]

Storbyområder i Alabama

Birmingham
Huntsville
Mobile

Ifølge den amerikanske folketellingen av 2010 er det 460 byer med lokalt selvstyre i Alabama. Det skilles mellom byer og såkalte storbyområder (metropoler), som kan bestå av flere byer, forsteder og tilgrensende bebyggelse. Delstaten er også inndelt i 67 fylker, med Jefferson County (658 466 innbyggere) og Greene County (9 045) som henholdsvis størst og minst. Fylkene har vært uendret siden utskillelsen av Houston County i 1903.[26]

Delstatens elleve storbyområder har ialt 3 362 483 innbyggere, ifølge folketellingen i 2010. Av disse bor 1 128 047 i Birmingham–Hoover, som sammen med Cullman har 1 212 848 innbyggere. På samme tidspunkt var de største enkeltstående byene Birmingham (212 237), Montgomery (205 764), Mobile (195 111), Huntsville (180 105) og Tuscaloosa (90 468).

Nr. Storbyområde Befolkning Fylker
1 BirminghamHoover 1 128 047 Bibb, Blount, Chilton, Jefferson, St. Clair, Shelby, Walker
2 Huntsville 417 593 Limestone, Madison
3 Mobile 412 992 Mobile
4 Montgomery 374 536 Autauga, Elmore, Lowndes, Montgomery
5 Tuscaloosa 219 461 Greene, Hale, Tuscaloosa
6 Decatur 153 829 Lawrence, Morgan
7 FlorenceMuscle Shoals 147 137 Colbert, Lauderdale
8 Dothan 145 639 Geneva, Henry, Houston
9 AuburnOpelika 140 247 Lee
10 AnnistonOxford 112 249 Calhoun
11 Gadsden 104 430 Etowah

Historie[rediger | rediger kilde]

Før europeisk kolonisering[rediger | rediger kilde]

En av inngangene til Russell Cave i Jackson County. Trekull fra leirbål i hulen har blitt datert til mellom 6550 og 6145 f. Kr.

Indianerstammer av ulike kulturer levde i området i tusenvis av år før europeisk kolonisering. Blant de historiske stammene i området før europeisk kontakt var de irokesisktalende cherokeene og de muskogeansktalende stammene alabama, chickasaw, choctaw, creek og coushatta. Handel nordøstover via elven Ohio begynte i løpet av jernalderen, og varte frem til kontakten med europeere. Samtidig med europeisk middelalder slo jordbrukere fra Mississippi-kulturen seg ned i mesteparten av Alabama. Et av deres sentre lå i dagens Moundville i Alabama.[27][28] Mye av kunnskapen om den sørøstlige indianerkulturen kommer fra arkeologiske undersøkelser av kulturminner herfra.[29] Denne kulturen hadde ingen påviste bånd til mesoamerikask kultur.

Opphavet til navnet på elven og delstaten er alabamastammen, et muskogeansktalende folk som levde der elven Alabamas kilder, elvene Coosa og Tallapoosa, møtes.[30] På språket alabama er Albaamo (og i noen dialekter Albaama) navnet på en person fra delstaten.[31] Navnet Alabama er antatt å komme fra det beslektede språket choctaw,[32] for siden å ha blitt opptatt i alabamaspråket.[33] Stavingen av ordet varierer betydelig mellom forskjellige kilder.[33] Den første dokumenterte bruken er i tre kilder fra Hernando de Sotos ekspedisjon i 1540, der Garcilaso de la Vega, Rodrigo Ranjel og ridderen av Elvas skriver henholdsvis Alibamo, Alibamu og Limamu.[33] Så tidlig som i 1702 var stammen kjent for franskmennene som Alibamon, mens franske kart navngav elven som Rivière des Alibamons.[30] Blant andre skrivemåter kan nevnes Alibamu, Alabamo, Albama, Alebamon, Alibama, Alibamou, Alabamu og Allibamou.[33][34][35]

Skjønt opphavet til navnet Alabama kan anspores, er kildene uenige om betydningen. En artikkel i Jacksonville Republican i 1842 fremsatte ideen om at navnet kunne bety «her hviler vi».[33] Denne påstanden ble popularisert i 1850-årene gjennom forfatterskapet til Alexander Beaufort Meek.[33] Eksperter på muskogeanske språk har ikke klart å finne noe bevis for en slik oversettelse.[30][33] Eksperter mener ordet kommer fra choctaw alba, «planter» eller «vekster», og amo, «å kutte», «samle».[32][33][36] Betydningen kan ha vært «krattskogryddere»[32] eller «urtesamlere»,[36] hvilket kan vise til rydding av land til nydyrking[34] eller innsamling av helbredende urter.[37] Mange stedsnavn i delstaten har indiansk opphav.[38]

Europeisk kolonisering[rediger | rediger kilde]

Kart som illustrerer dannelsen av delstatene Mississippi og Alabama.

De første europeerne som kom til området var spanske oppdagelsesreisende under ledelse av Hernando de Soto i 1540. Spanjolene var på leting etter edelmetaller, og ble angrepet av indianere under ledelse av høvdingen Tuskaloosa, «svart kriger», i det nordlige Alabama. I de kommende århundrene gjorde både Frankrike og Spania krav på området. Den første faste bosetningen ble grunnlagt i 1702 av en fransk ekspedisjon i området ved utløpet til elven Alabama på Daupin Island. Old Mobile ble forlatt til fordel for dagens Mobile i 1711. Den første lasten med slaver fra Afrika kom til Fort Daupin i 1719.

Kart over den franske bosetningen i Mobile fra 1725.

Fra 1702 til 1763 gjorde Frankrike krav på området som en del av Fransk Louisiana. Etter det franske nederlaget i syvårskrigen måtte Frankrike i 1763 gi fra seg de østlige delene av området til de seirende britene, og den vestlige delen til Spania, som en kompensasjon for det spanske tapet av Spansk Florida. Mesteparten av Alabama ble således en del av det britiske Vest-Florida. Indianerne som bodde der ble i stor grad underkuet og transportert vestover til Oklahoma. Etter den amerikanske uavhengighetskrigen ble territoriet delt mellom USA og Spania. Den 13. april 1813 overgav den spanske garnisonen i Mobile seg til amerikanske styrker.[39]

Den britiske lojalisten Thomas Bassett var en av delstatens første hvite nybyggerne utenfor Mobile. Han koloniserte Tombigbee-distriktet tidlig i 1770-årene. Distriktet omfattet deler av det sørlige Clarke County, det nordlige Mobile County og mesteparten av Washington County.[40][41] Størsteparten av det nordlige Alabama var regnet til Yazoo-landet under den britiske koloniseringen. Landet ble gjort krav på av Georgia-provinsen fra 1767. Etter uavhengighetskrigen forble området en del av Georgia, til tross for stor uenighet. Etter en rettsskandale i Georgia i 1804 ble Yazoo-landet tillagt Mississippi-territoriet.[42]

Innlemmelse i unionen[rediger | rediger kilde]

Hovedbygningen på en tidligere bomullsplantasje i svartjordbeltet ved Thornhill i Greene County.

Den 3. mars 1817 ble Alabama-territoriet utskilt som en egen enhet fra Mississippi-territoriet. St. Stephens, som senere har blitt forlatt, fungerte som hovedstad i de to neste årene. Spania opprettholdt sitt krav på det tidligere Vest-Florida frem til signeringen av Adams–Onís-avtalen i 1819, da Alabama ble opptatt som USAs 22. delstat.[39] Kongressen inviterte til en grunnlovsgivende forsamling i Huntsville, hvor delegater møttes om sensommeren i 1819. Huntsville tjente som midlertidig hovedstad i et års tid.

Cahaba i Dallas County, som senere har blitt forlatt, var den første permanente delstatshovedstaden fra 1820 til 1825. Delstaten ble snart åsted for den såkalte Alabama-feberen, en stor innvandring av nybyggere og eiendomsspekulanter som ønsket å sikre seg en del av den fruktbare jorden, som var velegnet til bomullsproduksjon. Innførselen av afrikanske slaver økte tilsvarende. Økonomien i svartjordbeltet var konsentrert rundt store bomullsplantasjer. Eierne bygde i all hovedsak sin rikdom ved hjelp av slavearbeidere. Delstaten tiltrakk seg også mange fattige, hvite bønder som praktiserte et selvbergingsjordbruk.

Folketallet i Alabama ble estimert til færre enn 10 000 i 1810, men hadde økt til mer enn 300 000 i 1830. De fleste indianerne ble fordrevet helt fra delstaten innen få år etter Indian Removal Act av 1830. Fra 1826 til 1846 tjente Tuscaloosa som hovedstad i Alabama. Den 30. januar 1846 annonserte Alabamas lovgivende forsamling at hovedstaden ble flyttet til Montgomery. Arkitekten Stephen Decatur Button fra Philadelphia ledet byggingen av et nytt administrasjonsbygg i byen. Den første bygningen brant ned i 1849, men ble gjenoppbygd på samme sted i 1851. Nybygget er fremdeles i bruk, og ble tegnet av Barachias Holt fra Maine.[43]

Borgerkrigen og gjenoppbyggingen[rediger | rediger kilde]

Innsvergelsen av den konføderale presidenten Jefferson Davis i Montgomery i 1861.

I 1860 hadde folketallet steget til 964 201, hvorav 435 080 var svarte slaver og 2 690 var frie svarte. I januar 1861 gikk Alabama sammen med Florida, Georgia, Louisiana og Mississippi ut av unionen. Etter å ha vært en selvstendig republikk i noen få dager, stiftet man Amerikas konfødererte stater sammen med Sør-Carolina. Montgomerty i Alabama var i en kort periode den første hovedstaden i konføderasjonen. Under den amerikanske borgerkrigen mellom 1861 og 1865 led Alabama store tap. Selv om relativt få slag ble utkjempet på delstatens grunn, bidro Alabama med 120 000 soldater. Soldatene ble kalt yellowhammer, «gulspett», etter delstatsfuglen og kavaleristenes gule uniformspryd.

Unionssoldater foran rettsbygningen i Huntsville i 1864.

Slaveriet ble endelig avskaffet med det 13. grunnlovstillegg i 1865. I årene 1867–1868 ble delstaten satt under militærstyre. I de påfølgende årene med gjenoppbygging ble kløften mellom hvite og svarte enda dypere, og rasistiske organisasjoner som Ku Klux Klan, White League og Red Shirts vokste seg sterkere. Flere svarte fikk politisk makt, fordi flesteparten av delstatens hvite mistet stemmeretten midlertidig mellom 1867 og 1874. Alabama valgte tre svarte, republikanske kongressmenn. Delstaten fikk en ny grunnlov i 1868 som skapte et offentlig skolesystem og sikret kvinner flere sosiale rettigheter. Økonomien forble jordbruksbasert og avhengig av bomullsproduksjon, men myndighetene investerte tungt i veier og jernbaner.

I 1874 var gjenoppbyggingen over, idet hvite demokrater gjenvant den politiske kontrollen i Alabama. De vedtok en ny grunnlov i 1875 og en serie Jim Crow-lover som sørget for institusjonalisert segregering, for eksempel i skolene og på offentlig transport. De fleste svarte og mange fattige hvite ble fratatt stemmeretten gjennom en rekke nye krav til inntekt, leseferdigheter, botid og vandel. Mellom 1900 og 1903 sank antallet svarte stemmeberettigede i Alabama fra over 181 000 til 2 980, selv om minst 74 000 svarte velgere var lesekyndige.[44] Dette bidro sterkt til å skape det demokratiske hegemoniet i Alabama.[45]

Industrialisering og levekår[rediger | rediger kilde]

Borgerrettsbevegelsen[rediger | rediger kilde]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Delstatsmyndigheter[rediger | rediger kilde]

Lokale myndigheter[rediger | rediger kilde]

Føderale valg[rediger | rediger kilde]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

I 2012 hadde Alabama en middels stor økonomi med et BNP på 157,2 milliarder dollar, en svak vekst og en arbeidsledighet under landsgjennomsnittet.[46][47] BNP per innbygger i 2012 var 32 615 dollar, mindre enn i USA som helhet.[48]

Landbruket er ikke veldig stort etter amerikansk målestokk, men Alabama har en betydelig produksjon av kyllinger. Bomull er viktigste dyrkingsprodukt i jordbruket.

Mobile er med 57,7 millioner tonns godsmengde den 11. største i USA, det meste er innførsel av råolje og andre importvarer. Treforedling og elektroindustri er de viktigste produksjonsnæringene. Energiproduksjonen er betydelig og skjer mest ved varmekraft (kull 78 mrd kWh og olje 88 mrd kWh) fulgt av atomkraft med 32 mrd kWh i 2006.

Marshall Space Flight Centre ligger i Alabama.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Religion[rediger | rediger kilde]

Baptistkirken i Dexter Avenue i Montgomery, der Martin Luther King jr. var pastor.

I 2008 oppgav 80 % av de spurte i Alabama kristendommen som sin religion, mens 6 % spesifiserte at de var katolikker, og 11 % regnet seg som ikke-religiøse.[49] Mindre religiøse grupper representert i delstaten inkluderer jøder, muslimer, hinduer, buddhister, sikher og bahá'íer.

Alabama ligger midt i det amerikanske bibelbeltet, en region der misjon og kristen forkynnelse står sterkt. Delstaten har blitt betegnet som en de mest religiøse i USA, blant annet fordi 58 % av befolkningen oppsøker kirken regelmessig.[50] Den uttalte tilliten til kirken er også meget høy.[51] Et flertall av befolkningen i delstaten identifiserer seg som protestanter. De største kristne retningene i Alabama er evangelikalisme, ordinær protestantisme og katolisisme. Sørstatsbaptistene har flest tilhengere i Alabama med 1 380 121 medlemmer per år 2000, etterfulgt av metodistene med 327 734 og katolikkene med 150 647.[52]

Jødedommen har vært representert i delstaten siden midten av 1700-tallet, og den eldste menigheten, Sha'arai Shomayim i Mobile, ble formelt anerkjent av delstatens lovgivende forsamling i 1844.[53] Det finnes to ortodokse, fire konservative, ti reformerte og én humanistisk synagoger i Alabama.

Islam har en tiltagende oppslutning i Alabama, med 31 moskeer per 2011 og mange svarte konvertitter.[54] Det er flere hinduistiske templer og kultursentre i delstaten. Buddhistene har seks dharmasentre for theravadabuddhister. Fire av de buddhistiske templene ligger i nærheten av tyngdepunktet Mobile County, som mottok mange flyktninger fra Kambodsja, Laos og Sør-Vietnam fra 1970-årene og utover.[55]

Kjente personer fra Alabama[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Transportation in Alabama» (engelsk). Alabama Development Office. Besøkt 6. november 2012. 
  2. ^ Thomason, Michael (2001). Mobile: The New History of Alabama's First City (engelsk). Tuscaloosa: University of Alabama Press. s. 2–21. ISBN 0-8173-1065-7. 
  3. ^ «Alabama Occupational Projections 2008-2018» (engelsk). Alabama Department of Industrial Relations, State of Alabama. Besøkt 6. november 2012. 
  4. ^ «Alabama Official Emblems, Symbols, and Honors» (engelsk). Alabama Department of Archives and History. Besøkt 9. mars 2014. 
  5. ^ a b c Mirarchi, Ralph E. (2004). Alabama Wildlife (engelsk), 1. University of Alabama Press. s. 1–3, 60. ISBN 0-8173-5130-2. 
  6. ^ a b c «Outdoor Alabama» (engelsk). Alabama Department of Conservation and Natural Resources. Besøkt 12. november 2012. 
  7. ^ «Alabama Plant Atlas» (engelsk). Alabama Herbarium Consortium & University of West Alabama. Besøkt 12. november 2011. 
  8. ^ Godfrey, Christopher M. (4. november 2008). «Greenhouse effect and climate» (engelsk). University of North Carolina. 
  9. ^ a b «Alabama». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 12. november 2012. 
  10. ^ «Lightning Fatalities, Injuries and Damages in the United States, 1990–2003» (engelsk). National Lightning Safety Institute. Besøkt 12. november 2012. 
  11. ^ «Fujita scale» (engelsk). The Tornado Project. Besøkt 12. november 2012. 
  12. ^ Oliver, Mike (4. august 2011). «April 27's record tally: 62 tornadoes in Alabama». The Birmingham News (engelsk). Besøkt 12. november 2012. 
  13. ^ «Record high and low temperatures for all 50 states» (engelsk). Internet Accuracy Project. Besøkt 12. november 2012. 
  14. ^ «Climatography of the United States No. 20 (1971–2000) - Montgomery Dannelly AP, AL» (engelsk). National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 12. november 2012. 
  15. ^ «United States Census 2010. Resident Population Data, Population Change». United States Census Bureau. 2010. Besøkt 12. november 2013. 
  16. ^ «Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011» (engelsk). United States Census Bureau. 2011. Besøkt 12. november 2012. 
  17. ^ a b «Cumulative Estimates of the Components of Population Change for the United States, Regions and States: April 1, 2000 to July 1, 2008 (NST-EST2008-04)» (engelsk). United States Census Bureau. 15. desember 2008. Besøkt 12. november 2012. 
  18. ^ «Population and Population Centers by State: 2000» (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 12. november 2012. 
  19. ^ Exner, Rich (3. juni 2012). «Americans under age 1 now mostly minorities, but not in Ohio: Statistical Snapshot». The Plain Dealer. Besøkt 3. april 2013. 
  20. ^ Farley, Reynolds (1991). «The New Census Question about Ancestry: What Did It Tell Us?». Demography (3), s. 414 og 421. 
  21. ^ Lieberson, Stanley og Santi, Lawrence (1985). «The Use of Nativity Data to Estimate Ethnic Characteristics and Patterns». Social Science Research (1), s. 44–46. 
  22. ^ Lieberson, Stanley og Waters, Mary C. (1986). «Ethnic Groups in Flux: The Changing Ethnic Responses of American Whites». Annals of the American Academy of Political and Social Science (79), s. 82–86. 
  23. ^ «AIAC Bylaws». Alabama Indian Affairs Commission. Besøkt 3. april 2013. 
  24. ^ Gibson, Campbell og Jung, Kay (2002). «Historical Census Statistics on Population Totals By Race, 1790 to 1990, and By Hispanic Origin, 1970 to 1990, For The United States, Regions, Divisions, and States» (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 30. juni 2014. 
  25. ^ «Population of Alabama: Census 2010 and 2000 Interactive Map, Demographics, Statistics, Quick Facts» (engelsk). Census Viewer. Besøkt 30. juni 2014. 
  26. ^ Foscue, Virginia O. (1989). Place Names in Alabama. Tuscaloosa: University of Alabama Press. ISBN 0-8173-0410-X. 
  27. ^ Welch, Paul D. (1991). Moundville's Economy. University of Alabama Press. ISBN 0-8173-0512-2. 
  28. ^ Walthall, John A. (1990). Prehistoric Indians of the Southeast-Archaeology of Alabama and the Middle South. University of Alabama Press. ISBN 0-8173-0552-1. 
  29. ^ Townsend, Richard F. (2004). Hero, Hawk, and Open Hand. Yale University Press. ISBN 0-300-10601-7. 
  30. ^ a b c Read, William A. (1984). Indian Place Names in Alabama (engelsk). University of Alabama Press. ISBN 0-8173-0231-X. 
  31. ^ Sylestine, Cora, Hardy, Heather K. og Montler, Timothy (1993). Dictionary of the Alabama Language (engelsk). University of Texas Press. ISBN 0-292-73077-2. 
  32. ^ a b c Rogers, William W. m.fl. (1994). Alabama: the History of a Deep South State (engelsk). University of Alabama Press. ISBN 0-8173-0712-5. 
  33. ^ a b c d e f g h «Alabama: The State Name» (engelsk). Alabama Department of Archives and History. Besøkt 10. november 2012. 
  34. ^ a b Wills, Charles A. (1995). A Historical Album of Alabama (engelsk). The Millbrook Press. ISBN 1-56294-591-2. 
  35. ^ Griffith, Lucille (1972). Alabama: A Documentary History to 1900 (engelsk). University of Alabama Press. ISBN 0-8173-0371-5. 
  36. ^ a b Swanton, John R. (1953). «The Indian Tribes of North America». Bureau of American Ethnology Bulletin (engelsk) (145), s. 153–174. 
  37. ^ Swanton, John R. (1937). «Review of Read, Indian Place Names of Alabama». American Speech (engelsk) (12), s. 212–215. 
  38. ^ Bright, William (2004). Native American placenames of the United States (engelsk). University of Oklahoma Press. s. 29–559. ISBN 0-8061-3576-X. 
  39. ^ a b Thomason, Michael (2001). Mobile: The New History of Alabama's First City. Tuscaloosa: University of Alabama Press. s. 61. ISBN 0-8173-1065-7. 
  40. ^ Clark, Thomas D. og Guice, John D.W. (1989). The Old Southwest 1795–1830: Frontiers in Conflict. Albuquerque: University of New Mexico Press. s. 44–65 og 210–257. ISBN 0-8061-2836-4. 
  41. ^ Hamilton, Peter Joseph (1910). Colonial Mobile: An Historical Study of the Alabama-Tombigbee Basin and the Old South West from the Discovery of the Spiritu Sancto in 1519 until the Demolition of Fort Charlotte in 1821. Boston: Hougthon Mifflin. s. 241–244. 
  42. ^ Pickett, Albert James (1851). History of Alabama and incidentally of Georgia and Mississippi, from the earliest period. Charleston: Walker & James. s. 408–428. 
  43. ^ Bowsher, Alice Meriwether (2001). Alabama Architecture. Tuscaloosa: University of Alabama Press. s. 90–91. ISBN 0-8173-1081-9. 
  44. ^ Feldman, Glenn (2004). The Disfranchisement Myth: Poor Whites and Suffrage Restriction in Alabama (engelsk). University of Georgia Press. s. 135–136. 
  45. ^ Kousser, J. Morgan (1974). The Shaping of Southern Politics: Suffrage Restriction and the Establishment of the One-Party South (engelsk). Yale University Press. 
  46. ^ «Widespread Economic Growh in 2012. Advance 2012 and Revised 2009–2011 GDP-by-State Statistics» (engelsk). Bureau of Economic Analysis. 6. juni 2013. Besøkt 9. mars 2014. 
  47. ^ «Local Area Unemployment Statistics. Alabama, seasonally adjusted, statewide» (engelsk). Bureau of Labor Statistics. Besøkt 9. mars 2014. 
  48. ^ «Real Per Capita Gross Domestic Product by State, 2008-2012» (engelsk). Bureau of Business & Economic Research. 2013. Besøkt 9. mars 2014. 
  49. ^ Kosmin, Barry A.; Keysar, Ariela (2009). American Religious Identification Survey 2008. Hartford: Trinity College. s. 20. 
  50. ^ «Church or synagogue attendance by state». The San Diego Union-Tribune. 2. mai 2006. Besøkt 3. april 2013. 
  51. ^ White, David (1. april 2007). «Poll says we feel good about state Trust in government, unlike some institutions, hasn't fallen». Birmingham News, s. 13A. 
  52. ^ «Alabama. Denominational Groups, 2000». Association of Religion Data Archives. 2000. Besøkt 3. april 2013. 
  53. ^ Zietz, Robert (1994). The Gates of Heaven. Congregation Sha'arai Shomayim, the first 150 years, Mobile, Alabama, 1844-1994. Mobile: Congregation Sha'arai Shomayim. s. 1–7. 
  54. ^ Campbell, Kay (29. februar 2012). «Survey: U.S. Muslims grow by 30 percent since 2000». The Huntsville Times. Besøkt 3. april 2013. 
  55. ^ Gaillard, Frye (2007). «After the Storms: Tradition and Change in Bayou La Batre». Journal of American History, s. 856–862. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Flynt, Wayne (2004). Alabama in the Twentieth Century (engelsk) (2 utg.). University of Alabama Press. ISBN 0-8173-1430-X. 
  • Owen, Thomas McAdory (1921). History of Alabama and Dictionary of Alabama Biography (engelsk). Chicago: S. J. Clarke Publishing Company.  [4 bind]
  • Peirce, Neal R. (1974). The Deep South States of America: People, Politics, and Power in the Seven Deep South States (engelsk). W. W. Norton & Co. ISBN 0-393-05496-9. 
  • Rogers, William W. m.fl. (1994). Alabama: the History of a Deep South State (engelsk). University of Alabama Press. ISBN 0-8173-0712-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Alabama – bilder, video eller lyd