Sør-Dakota

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 44°35′N 100°27′V

Sør-Dakota
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Pierre
Største by: Sioux Falls
Guvernør: Dennis Daugaard
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

199 730,79 km²
196 540,32 km²
3 190,47 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&505&814180&814 180 (2010)
4,08 innb./km²
Innlemmet: nr: 40
år: 1889
Høyeste fjell Harney Peak (2 208 moh.)
Forkortelse: SD
Tidssone: UTC −7/−5
Kart over Sør-Dakota
Kart over Sør-Dakota

Sør-Dakota (engelsk: South Dakota, [ˌsaʊθ dəˈkoʊtə]) er en delstat i Midtvesten i USA. Den grenser til Nord-Dakota i nord, Minnesota i øst, Iowa i sørøst, Nebraska i sør, Wyoming i vest og Montana i nordvest. Sør-Dakota er med ca. 200 000 km² den 17. største av USAs delstater etter areal, men blant de tynnest befolkede med 840 000 innbyggere. Hovedstaden i Sør-Dakota er Pierre, mens største by er Sioux Falls.

Dakota-territoriet ble navngitt etter siouxstammene dakota og lakota, som var de dominerende indianerstammene i området på begynnelsen av 1800-tallet. I 1889 ble både Nord- og Sør-Dakota opptatt som amerikanske delstater. Året etter ble indianerkrigene avsluttet med massakren ved Wounded Knee. Et gullrush i Black Hills og anlegging av jernbane fra øst gjorde at den europeiske innvandringen tiltok. Befolkningen er overveiende av tysk, skandinavisk, irsk, engelsk og indiansk herkomst.[1] Sør-Dakota tilhører det norsk-amerikanske kjerneområdet.[2]

Sør-Dakota er delt geografisk og kulturelt av elven Missouri.[3] Delstaten har et typisk innlandsklima. Mesteparten av befolkningen bor i den østlige halvdelen av delstaten, der det fruktbare jordsmonnet blir utnyttet til åkerbruk, særlig hvete, mais og soyabønner. I den vestlige halvdelen er landbruket dominert av store rancher. Med 3,8 millioner storfe er delstaten blant de største kjøttprodusentene i USA.[4] På 2000-tallet har forskning på biomedisin og fornybare energikilder vært nye vekstnæringer i delstaten. Store turistattraksjoner er skulpturene i Mount Rushmore i Black Hills, naturparkene Badlands, Wind Cave og Custer og den gamle gullgraverlandsbyen Deadwood.

Sør-Dakota har det offisielle kallenavnet Mount Rushmore State. Andre kallenavn inkluderer Coyote State, Sunshine State, Blizzard State og Artesian State, som henspiller på henholdsvis prærieulver, solskinn, snøstormer og vannkilder.[5]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Kart over topografi, reservater, byer og stamveier i Sør-Dakota.

Sør-Dakota ligger nord i det sentrale USA, og regnes som en del av Midtvesten av United States Census Bureau.[6] Delstaten regnes også til de store slettene. Når det gjelder kultur, økonomi og geografi, har den vestlige delen av Sør-Dakota mer til felles med den vestlige delen av USA enn med Midtvesten.[3][7] Sør-Dakota har et samlet areal på 199 730,79 km², noe som gjør den til USAs 17. største delstat.

Harney Peak (2 208 moh.) er det høyeste punktet i delstaten, mens innsjøen Big Stone Lake (294 moh.) danner det laveste.[8] Sør-Dakota grenser til Nord-Dakota i nord, Minnesota i øst, Iowa i sørøst, Nebraska i sør, Wyoming i vest og Montana i nordvest. USAs geografiske sentrum ligger 27 km vest for Castle Rock i Butte County.[8] Nord-Amerikas utilgjengelighetspol ligger mellom Allen og Kyle, 1 648 km fra nærmeste kyst.[9]

Missouri er delstatens største og lengste elv. Blant andre større elver i Sør-Dakota finner man Cheyenne, James, Big Sioux og White River. Det østlige Sør-Dakota har mange naturlige innsjøer, hvorav de fleste ble dannet under perioder med isbredannelser.[10] I tillegg danner oppdemninger av Missouri fire større reservoarer: Oahedemningen, Lake Sharpe, Lake Francis Case og Lewis and Clark Lake.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1860 4 837
1870 11 776 +143,5%
1880 98 268 +734,5%
1890 348 600 +254,7%
1900 401 570 +15,2%
1910 583 888 +45,4%
1920 636 547 +9,0%
1930 692 849 +8,8%
1940 642 961 −7,2%
1950 652 740 +1,5%
1960 680 514 +4,3%
1970 665 507 −2,2%
1980 690 768 +3,8%
1990 696 004 +0,8%
2000 754 844 +8,5%
2010 814 180 +7,9%
Kilde: United States Census Bureau
Befolkningstetthet i Sør-Dakota.

United States Census Bureau estimerte folketallet i Sør-Dakota til å være 844 877 per 1. juli 2013, en økning på 3,8 % siden folketellingen i 2010.[11] Av USAs 50 delstater er Sør-Dakota den 46. største i folketall og den 46. tettest befolkede. De tettest befolkede områdene finnes lengst vest og øst i delstaten, de tynnest befolkede i nordvest.

Ved folketellingen i 2010 var 65,5 % av befolkningen er født i Sør-Dakota, 32 % var født på annet amerikansk territorium eller i utlandet av amerikanske foreldre, mens 2,3 % var født i utlandet. 24 % av delstatens befolkning var under 18 år, mens 14,3 % var 65 år eller eldre. Kvinner utgjør anslagsvis 50,2 % av befolkningen.[12]

I perioden 2007–2010 bestod 65,3 % av delstatens husholdninger av familier, hvorav 28,5 % hadde barn under 18 år. De fleste familier, om lag halvparten av alle husholdninger, var ektepar med eller uten barn under 18 år. En tredjedel av alle husholdninger bestod av enslige.[13]

Befolkningstyngdepunktet i Sør-Dakota ligger i landsbyen Gann Valley i Buffalo County.[14]

Etniske grupper[rediger | rediger kilde]

Av befolkningen på ca. 814 000 den 1. juli 2013 var 85,9 % hvite (84,7 % ekskludert latinamerikanere), 8,8 % indianere, 1,3 % svarte eller afroamerikanere og 0,9 % asiater. 1 % hadde et annet etnisk opphav, mens 2,1 % hadde blandet etnisk opphav. Latinamerikanere utgjorde 2,7 % av befolkningen.[12] I 2011 tilhørte 25,4 % av Sør-Dakotas befolkning under ett år etniske minoritetsgrupper.[15]

I perioden 2007–2011 var anslagsvis 42,8 % av Sør-Dakotas befolkning av tysk avstamning. Tilsvarende var 14,7 % norske, 11,1 % var irske, 6,9 % var engelske, mens 4,9 % var av nederlandsk avstamning.[13] Tysk-amerikanere er den største gruppen i mesteparten av delstaten, særlig i øst. Det er også en stor skandinaviskættet befolkning i noen fylker. Sør-Dakota har USAs tredje høyeste andelen av indianere i befolkningen, etter Alaska og New Mexico.[16] Fem av fylkene i delstaten ligger helt innenfor indianerreservater. Sør-Dakota har USAs største befolkning av hutteritter, en religiøs minoritet som flyktet fra forfølgelse i Europa i 1870-årene.[17]

I perioden 1990–2010 har myndighetene registrert følgende utvikling i befolkningens etniske sammensetning:[18][19]

1990 2000 2010
Hvite 91,6 % 88,7 % 85,9 %
Indianere 7,3 % 8,2 % 8,8 %
Svarte 0,5 % 0,6 % 1,3 %
Asiater 0,4 % 0,6 % 0,9 %
IH/ - - 0,1 %
Annen etnisitet 0,2 % 0,5 % 0,9 %
Blandet etnisitet - 1,4 % 2,1 %

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Sør-Dakota er en utpreget landbruksstat med det sjette største landbruksarealet i USA. Gårdsbrukene er relativt store, like store som i Nord-Dakota, og landbrukssubsidiene på 401 mill US$ ligger lavere enn i mange andre store amerikanske jordbruksstater. Med 3,7 millioner storfe er staten blant de største kjøttprodusentene i USA, og det dyrkes betydelig mais og soyabønner. Landbruksproduksjonen målt i salgsverdi er middelsstor, men falt i 2006 og kan ikke måle seg med produksjonsverdien i de sørligere jordbruksstatene.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 39,8 mrd US$ 2010, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 4,7% Juli 2011, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 12,5% 2008, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 38 865 US$ 2010, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «South Dakota Historical First Ancestry Data» (engelsk). USA.com. Besøkt 16. april 2014. 
  2. ^ Libell, Henrik Pryser og Haugersveen, Thomas (2012). «Det norske Amerika». Aftenposten Innsikt (norsk) (7). 
  3. ^ a b Hasselstrom, Linda M. (1994). Roadside History of South Dakota (engelsk). Missoula: Mountain Press Publishing Company. s. 2–4. ISBN 0-87842-262-5. 
  4. ^ National Agricultural Statistics Service (2013). South Dakota Annual Statistics Bulletin (engelsk). United States Department of Agriculture. s. 12 og 29. 
  5. ^ «State Nicknames» (engelsk). netstate.com. Besøkt 15. april 2014. 
  6. ^ Census Regions and Divisions of the United States, U.S. Census Bureau. Retrieved January 29, 2009.
  7. ^ Johnson, Dirk (9. oktober 1988). «Gold Divides Dakotans as River Did». The New York Times (engelsk). Besøkt 16. april 2014. 
  8. ^ a b «Elevations and Distances in the United States» (engelsk). United States Geological Survey. 2001. Besøkt 16. april 2014. 
  9. ^ Garcia-Castellanos, Daniel og Lombardo, Umberto (2007). «Poles of Inaccessibility: A Calculation Algorithm for the Remotest Places on Earth». Scottish Geographical Journal (engelsk) (3), s. 227–233. 
  10. ^ «Eastern South Dakota Wetlands» (engelsk). United States Geological Survey. Besøkt 16. april 2014. 
  11. ^ «State & County QuickFacts. South Dakota» (engelsk). United States Census Bureau. 2014. Besøkt 30. juni 2014. 
  12. ^ a b «Profile of General Population and Housing Characteristics: 2010. 2010 Demographic Profile Data» (engelsk). United States Census Bureau. 2010. Besøkt 30. juni 2014. 
  13. ^ a b «2007-2011 American Community Survey 5-Year Estimates. South Dakota» (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 12. november 2012. 
  14. ^ «Population and Population Centers by State: 2000» (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 12. november 2012. 
  15. ^ Exner, Rich (3. juni 2012). «Americans under age 1 now mostly minorities, but not in Ohio: Statistical Snapshot». The Plain Dealer. Besøkt 3. april 2013. 
  16. ^ «States Ranked by American Indian and Alaska Native Population, July 1, 1999» (engelsk). United States Census Bureau. 30. august 2000. Besøkt 30. juni 2014. 
  17. ^ Cobb, Kathy (1. januar 2006). «Color them plain but successful». fedgazette (engelsk). The Federal Reserve Bank of Minneapolis. Besøkt 30. juni 2014. 
  18. ^ Gibson, Campbell og Jung, Kay (2002). «Historical Census Statistics on Population Totals By Race, 1790 to 1990, and By Hispanic Origin, 1970 to 1990, For The United States, Regions, Divisions, and States» (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 30. juni 2014. 
  19. ^ «Population of South Dakota: Census 2010 and 2000 Interactive Map, Demographics, Statistics, Quick Facts» (engelsk). Census Viewer. Besøkt 30. juni 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hasselstrom, Linda M. (1994). Roadside History of South Dakota (engelsk). Missoula: Mountain Press Publishing Company. ISBN 0-87842-262-5. 
  • Lauck, Jon K. (2010). Prairie Republic: The Political Culture of Dakota Territory, 1879–1889 (engelsk). University of Oklahoma Press. 
  • Schell, Herbert S. (2004). History of South Dakota (engelsk). Pierre: South Dakota State Historical Society Press. ISBN 0-9715171-3-4. 
  • Thompson, Harry F. (red.) (2009). A New South Dakota History (engelsk) (2 utg.). Sioux Falls: Center for Western Studies, Augustana College. ISBN 978-0-931170-00-3. 
  • Wishart, David J. (red.) (2004). Encyclopedia of the Great Plains (engelsk). University of Nebraska Press. ISBN 0-8032-4787-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]