Virginia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Commonwealth of Virginia
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Richmond
Største by: Virginia Beach
Guvernør: Bob McDonnell
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

110 784,67 km²
102 548,17 km²
8 236,5 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&506&8001024&8 001 024 (2010)
72,22 innb./km²
Innlemmet: nr: 10
år: 1788
Forkortelse: VA
Tidssone: UTC -5/-4
Kart over Virginia
Kart over Commonwealth of Virginia

Virginia er en delstat i USA. Den regnes som den nordligste sørstat, og var en av de tretten koloniene som løsrev seg fra Storbritannia under den amerikanske revolusjon. Virginia var den første engelske kolonien i det som senere ble til USA. Opprinnelig var Kentucky og Vest-Virginia deler av Virginia, men ble gjort til egne delstater i henholdsvis 1792 og 1861 (under borgerkrigen).

Åtte amerikanske presidenter har vært fra Virginia: George Washington, Thomas Jefferson, James Madison, James Monroe, William Henry Harrison, John Tyler, Zachary Taylor, og Woodrow Wilson.

Historie[rediger | rediger kilde]

Urbefolkning[rediger | rediger kilde]

Det hersker usikkerhet om når de første menneskene kom til Virginia men det er antatt det kan ha vært for for rundt 12 000 siden.[1][2] For 5 000 år siden hadde flere permanente bosetninger etablert seg og jordbruk startet i år 900 e.kr. Ved år 1500 hadde algonkinske folk dannet byer som Werowocomoco i dagens Tidewater-region, som de kalte Werowocomoco. Andre større språkgrupper var sioux i vest og irokesere, som inkluderte Nottoway og Meherrin, i nord og sør. Etter 1570 samlet det agonkinske folket seg under høvding Powhatan som svar på trusler fra andre grupper på sine handelsruter.[3] Powhatan kontrollerte over 30 mindre stammer og over 150 bosetninger som delte det lokale algonkinske språket i Virginia. I 1607 var den innfødte Tidewater-befolkningen på mellom 13 000 og 14 000 mennesker.[4]

Koloni[rediger | rediger kilde]

John Rolfe og Pocahontas, maleri fra rundt 1850.

Adskillige europeiske ekspedisjoner, inkludert en gruppe spanske jesuitter, utforsket Chesapeake Bay på femtenhundretallet. I 1583 hadde dronning Elisabeth I av England gitt Walter Raleigh et charter med tillatelse til å etablere en koloni nord for Spansk Florida.[5] I 1854 sendte Raleigh en ekspedisjon til Nord-Amerikas atlanterhavskyst. Navnet Virginia kan ha blitt foreslått av enten Raleigh eller Elisabeth, muligens influert av hennes status som «jomfrudronningen», men det kan også være influert av lokale navn som «Wingandacoa» eller «Wingina».[6]

I begynnelsen dekket navnet Virginia hele kystregionen fra Sør-Carolina til Maine, i tillegg til Bermuda. The London Company ble etablert som et aksjeselskap i eiendomscharteret av 1606, som ga rettigheter til land i dette området.[7] Selskapet finansierte den første permanente engelske bosetningen i «Den Nye Verden»; Jamestown. Byen ble grunnlagt i mai 1607 av Christopher Newport[8] og oppkalt etter Kong Jakob I. I 1619 tok kolonistene større kontroll over den folkevalgte forsamlingen kalt House of Burgesses. Da London Company gikk konkurs i 1624 kom bosetningen under kongelig overhøyhet som en britisk kronkoloni.[9]

Livet i kolonien var farlig og mange døde under sulteperioden i 1609 og i kriger mellom engelskmenn og powhatan-indianere, inkludert massakren utført av indianere i 1622 som skapte en negativt bilde av alle indianerstammer hos kolonistene.[10] I 1624 var bare 3 400 av de 6 000 opprinnelig tidlige bosetterne i live.[11] Men europeisk etterspørsel etter tobakk førte til at det kom nye bosettere og tjenere til disse. Det såkalte headright-systemet prøvde å løse bristen på arbeidskraft gjennom å gi kolonister land for hver kontraktstjener de bragte til Virginia.[12] Afrikanske arbeidere ble for første gang importert i 1619 og slaveriordningen juridisk anerkjent i 1654 etter en søksmål av afrikaneren John Casor som mente han var kommet som kontraktstjener og hadde krav på å bli fri etter ferdigtjent periode.[13]

Geografiske forskjeller og spenninger mellom arbeidere og de herskende klasser ledet til Bacon-opprøret i 1676, på et tidspunkt da tidligere og eksisterende kontraktsarbeidere utgjorde hele 80 % av befolkningen.[14] Opprørere, stort sett fra koloniens yttergrense, var også imot det de oppfattet som en forsonlig linje overfor indianerstammer. Kolonister skaffet seg land ved makt og ved avtaler, inkludert 1677 avtalene som gjorde indianerstammene som signerte til en form for marionettstater.

Hovedstaden Jamestown var blitt herjet av brann i under Bacon-opprøret i 1676 og administrasjonen midlertidig flyttet til Middle Plantation. Der ble også The College of William & Mary etablert i 1693.[15] Da det gjenoppbygde rådhuset i Jamestown igjen brant ned i 1698 ble administrasjonen på ny flyttet til Middle Plantation. I 1699 ble stedet ny hovedstad under navnet Williamsburg.

I 1747 dannet en gruppe av Virginia-spekulanter Ohio Company med støtte av den britiske kronen for å etablere engelske bosetninger og handel i Ohio, vest for Appalachene. Frankrike, som hevdet dette området var del av deres koloni Ny Frankrike, betraktet dette som en trussel og den påfølgende franske og indianske krigen ble del av syvårskrigen (1756-1763). En milits bestående av folk fra forskjellige britiske kolonier kalt Virginia-regimentet var ledet av daværende oberstløytnant George Washington.[16]

Delstat[rediger | rediger kilde]

Det britiske parlamentets beslutning om å utstede nye skatter etter den franske og indianske krig var svært upopulær i koloniene. I House of Burgesses var motstanden mot skatt uten representasjon ledet av blant annet Patrick Henry og Richard Henry Lee.[17] Folk fra Virginia begynte å samordne sine aksjoner med folk fra andre kolonier i 1773 og sendte delegater til Continental Congress det neste året.[18] Etter at House of Burgesses ble oppløst av den kongelige guvernøren i 1774 fortsatte opprørslederne i Virginia å styre gjennom Virginia Conventions. 15. mai 1776 erklærte forsamlingen Virginia som uavhengig fra det britiske rike og vedtok George Masons Virginia Declaration of Rights, som ble inkludert i en ny grunnlov. En annen person fra Virginia, Thomas Jefferson, dro veksler på Masons arbeid da han utarbeidet den amerikanske uavhengighetserklæringen.

Den amerikanske borgerkrig[rediger | rediger kilde]

Under den amerikanske borgerkrigen trådte Virginia ut av unionen og sluttet seg til Konføderasjonen. Flere fylker i nordvest nektet å støtte sørstatene, og forble en del av De forente stater under krigen som en egen delstat, Vest-Virginia. Virginia ble okkupert av Nordstatene etter krigen, og ble igjen en del av unionen i 1870.

Regjering og rettssystem[rediger | rediger kilde]

Hovedstaden er Richmond. Nåværende guvernør er Tim Kaine (demokrat). Delstatens (niende) konstitusjon er fra 1970, og deler statsmaktene i tre: lovgivende, utøvende og dømmende.

Den lovgivende makt er Virginias generalforsamling med to kamre: Delegatenes Hus, hvor medlemmene er valgt for to år, og Senatet, hvor medlemmene er valgt for fire år. I Senatet er det 23 republikanere og 17 demokrater, i Delegatenes hus er det 57 republikanere, 40 demokrater og 3 uavhengige.

Den utøvende makt er guvernøren, viseguvernøren og justisministeren, samt guvernørens sekretariat (regjering). Alle blir valgt for uavhengige fireårsperioder.

Guvernøren er den øverste utøvende makt, og kan ikke velges for to påfølgende perioder. Viseguvernøren er også senatspresident.

Den dømmende makt er Virginias høyesterett, kjæremålsutvalg og distriktsdomstoler. Høyesterett har en justitiarius og seks andre dommere. Den er bare underlagt den føderale høyesterett i Washington, D.C..

Politikk[rediger | rediger kilde]

Sentrale politikere i Virginia: Tidligere guvernør og kandidat til Senatet 2012 Tim Kaine, tidligere senatorJohn Warner og tidligere senator og kandidat i Senatsvalget 2012 George Allen.

I løpet av nittenhundretallet endret Virginia seg fra en hovedsakelig landlig og konservativ sørstat til å bli en mer urbanisert, pluralistisk og politisk moderat stat. Fra til 1970-tallet var Virginia en rasemessig delt «ettpartistat», dominert av den såkalte Byrd-organisasjonen[19] (dominert av Harry F. Byrd, Sr.. Først med borgerrettighetene på 1960-tallet fikk de svarte i delstaten full reell mulighet til valgdeltakelse, og dette sammen med en økende innvandring fra Latin-Amerika har gjort stemmer fra minoritetsvelgere viktigere.

Regionale forskjeller spiller en stor rolle i politikken i Virginia. De tradisjonelle og landlige sør- og vestområdene i delstaten stemmer i stor grad republikansk, mens urbane strøk og forsteder heller mer mot demokratene, særlig i Nord-Virginia[20] og byer med stor studentbefolkning (Charlottesville og Blacksburg). Sørøstlige regioner med stor svart befolkning er også et støttepunkt for demokratene.

Delstatspolitikk[rediger | rediger kilde]

I 2007 gjenvant demokratene flertallet i Senatet i Virginiaog reduserte det republikanske flertallet i Delegatenes hus til åtte.[21] I 2009 ble imidlertid republikaneren Robert McDonnell valgt til guvernør etter avgående demokraten Tim Kaine med en margin på 17 prosentpoeng[22], og republikanerne vant også flere andre seire.[23] I 2011 oppnådde republikanerne 2/3 flertall i Delegatenes hus, og fikk flertall i Senatet ved hjelp av vise-guvernørens ekstrastemme.[24] [25]

Føderal politikk[rediger | rediger kilde]

I føderale valg har begge partier opplevd suksess siden 2006. Demokraten Jim Webb vant med en populistisk valgkamp et meget spennende senatsvalg i 2006 over den sittende republikanske senatoren George Allen.[26] Da Mark Warner i 2008 slo avgående republikaner John Warner ble begge Virginias senatetsseter demokratiske.[27] Jim Webb har avstått fra forsøk på gjenvalg og årets valg mellom demokraten Tim Kaine og den republikanske motstanderen George Allen Ligger ann til å bli jevnt.[28]

Virginia har 13 stemmer i valgmannskollegiet som ble vunnet av Barack Obama i 2008 etter å ha blitt vunnet av republikanske kandidater i de ti forrige valgene.[29] I valget til Representantenes hus i 2010 vant republikanerne 3 seter fra demokratene[30] og har nå åtte seter mot tre til demokratene. I presidentvalget 2012 er Virginia regnet som en vippestat.[31]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Virginia grenser til Maryland i nord, Vest-Virginia og Kentucky i vest, og Tennessee og Nord-Carolina i syd. Dessuten ligger Columbia-distriktet (der hovedstaden Washington D.C. ligger) mellom Virginia og Maryland. Chesapeake-bukten deler staten i to; Delmarvahalvøya er adskilt fra resten av delstaten.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Bureau of the Census anslo i juli 2011 at innbyggerantallet i Virginia var 8 096 604, noe som tilsvarte en økning på 1,19 % fra folketellingen i 2010. [32][33] som viste at Virginia hadde en befokning på 8 001 024.[34]

Befolkningsutviklingen i Virginia 1790-2010
År
1790
  
691 737
1800
  
807 557
1810
  
877 683
1820
  
938 261
1830
  
1 044 054
1840
  
1 025 227
1850
  
1 119 348
1860
  
1 219 630
1870
  
1 225 163
1880
  
1 512 565
1890
  
1 655 980
1900
  
1 854 184
1910
  
2 061 612
1920
  
2 309 187
1930
  
2 421 851
1940
  
2 677 773
1950
  
3 318 680
1960
  
3 966 949
1970
  
4 648 494
1980
  
5 346 818
1990
  
6 187 358
2000
  
7 078 515
2010
  
8 001 024
Kilde: 1910-2010[35]

Hvite uten latin-amerikansk bakgrunn utgjorde 64,5%. Svarte utgjorde 19,8 %, personer med latin-amerikansk bakgrunn (av alle raser) 8,2 %, asiater 5,8 %, personer av to eller flere raser 2,5 %.

Tidligere, da Virginia var den største og rikeste kolonien i Ny-England, var omtrent halvparten av befolkningen afrikanske slaver som arbeidet på plantasjene. På 1900-tallet emigrerte mange sorte til nordstatene, og andelen sorte sank til rundt 20 %.

I den senere tid har det vært en betydelig innvandring av latinamerikanere og asiater, særlig i forsteadene til Washington D.C. 10,2 % av befolkningen er nå utenlandsfødt. 14,1 % av befolkningen over 5 år snakker et annet språk enn engelsk hjemme.[36]

Religion[rediger | rediger kilde]

Protestantisk og evangelisk kristendom er den mest utbredte religiøse retningen i Virginia, fulgt av katolisismen. 18 % oppgir at de ikke har tilknytning til noe spesielt religiøst samfunn. Andre religiøse grupper er små.

Pew Forum 2010[37]
Religiøs tilknytning Andel i prosent
Evangelisk kristendom 31
Tradisjonell protestantisk 20
Romersk-katolsk 14
Tradisjonelle svarte kirker 10
Mormonere 1
Jødisk 1
Hindu 1
Buddistisk 1
Uten tilknytning 18

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Virginia har en relativt balansert økonomi, med inntekter fra militærvesenet, tobakk- og peanøttdyrking, industri og transport.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 369,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,0 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 8,9 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 39 173 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Paleoamerican Origins Encyclopedia Smithsonian, hentet 7. august 2012
  2. ^ the Virginia Indian heritage trail, hentet 7. august 2012
  3. ^ Heinemann, Ronald L.; Kolp, John G.; Parent, Jr., Anthony S.; Shade, William G. (2007). Old Dominion, New Commonwealth, s. 4-11
  4. ^ Lee Cotton (juli 1999): Powhatan Indian Lifeways National Park Service, via WaybackMachine, hentet 7. august 2012
  5. ^ Peter Wallenstein: Cradle of America: four centuries of Virginia history
  6. ^ George Stewart (2008): Names on the Land: A Historical Account of Place-Naming in the United States.
  7. ^ THE VIRGINIA COMPANY OF LONDON, 1606-1624 Jamestown 350th Anniversary Historical Booklet Number 5, hentet 7. august fra gutenberg.org
  8. ^ Conlin, Joseph R. (2009): The American Past. A survey of American Historys.30-31
  9. ^ John Steele Gordon: An Empire of Wealth: The Epic History of American Economic Power s. 17
  10. ^ Grizzard, Frank E.; Smith, D. Boyd (2007): Jamestown Colony. A political, social and cultural history s. 128-133
  11. ^ Stahle, David W., Cleaveland, Malcolm K., Blanton, Dennis B., Therrell, Matthew D., og Gay, David A: The Lost Colony and Jamestown Droughts National Climatic Data Centre, hentet 7. august 2012
  12. ^ Hashaw, Tim (2007): The Birth of Black America, 76–77, 239–240
  13. ^ Hashaw, Tim (2007): The Birth of Black America.
  14. ^ Heinemann, Ronald L.; Kolp, John G.; Parent, Jr., Anthony S.; Shade, William G. (2007). Old Dominion, New Commonwealth, s. 51-59
  15. ^ Heineman m.fl (2007) s. 76-77
  16. ^ Fred Anderson (2000) Crucible of War: The Seven Years' War and the Fate of Empire in British North America, 1754-1766 s. 42-43
  17. ^ Richard Henry Lee National Park Service, hentet 8.august 2012
  18. ^ Gutzman, Kevin R. C. (2007): Virginia's American Revolution: From Dominion to Republic, 1776–1840, s. 24-29
  19. ^ Byrd Organization Encyclopedia Virginia, hentet 6. august 2012
  20. ^ Northern Virginia Edge Could Be Pivotal for Obama Realclearpolitics, 13. juni 2012
  21. ^ Va. Democrats Take Control of State Senate Washington Post, 7. november 2007
  22. ^ 2-Minute Bio: Virginia Governor-Elect Bob McDonnell Time.com, 4. november 2009
  23. ^ 2009 Election results: 3 physicians elected to Virginia House of Delegates Medical Society of Virginia, 5. november 2009
  24. ^ November 2011 General Election Official Results Virginia State Boards of Elections, hentet 7.august 2012
  25. ^ Virginia Republicans consolidate power from elections HamptonRoads.com, 10. november 2011
  26. ^ Democrats Take Control of Senate As Allen Concedes to Webb in Va. Washington Post, 10. november 2006
  27. ^ Biography Offisiell hjemmeside, Det amerikanske senatet
  28. ^ Allen, Kaine debate in close Senate race in swing state Virginia Associated Press / FoxNews, 21. juli 2012
  29. ^ Election alters face of the South USA Today, 5. november 2008
  30. ^ G.O.P. Captures House, but Not Senate New York Times, 2. november 2010
  31. ^ Here Are The Only Five States That Matter In The Presidential Election Business Insider, 13. juli 2012
  32. ^ Virginia United States Census Bureau, hentet 7. august 2012
  33. ^ «Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011» (CSV). 2011 Population Estimates. United States Census Bureau, Population Division. December 2011. Besøkt 21. desember 2011. 
  34. ^ «Virginia Sees Another Decade of Double-Digit Growth». WUSA 9. December 21, 2010. Besøkt April 12, 2011. 
  35. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data - 2010 Census». 2010.census.gov. Besøkt 15. mars 2012. 
  36. ^ Virginia United States Census Bureau, hentet 7. august 2012
  37. ^ Religious composition of West Virginia The Pew Forum of Religion and Public Life, hentet 6. august 2012

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Virginia – bilder, video eller lyd

Koordinater: 37°38′N 78°29′V