Hawaiiøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Hawaiiøyene.

Hawaiiøyene, tidligere kjent som Sandwichøyene, er en øygruppe på i alt 19 større øyer og atoller, samt flere småøyer, skjær og undersjøiske rev. Øygruppa har fått sitt navn etter den største og sydligste øya, Hawaii. Den nordligste er Kure-atollen. Alle øyene, med unntak av Midwayøyene, utgjør den amerikanske delstaten Hawaii.

Øyene består av en rekke undervannsskjær som strekker seg 2400 km mellom den 19° N og 29° N breddegrad i det nordlige Stillehavet. Øygruppa er i realiteten de høyeste fjelltoppene som stikker opp over havoverflaten på en stor undersjøisk fjellkjede, som er dannet av vulkansk aktivitet fra en såkalt søylestrøm i jordskorpen. Med en beliggenhet omkring 3 000 km fra det nærmeste kontinentet, er Hawaiiøyene den mest isolerte øygruppa i verden.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Macdonald, Abbott, and Peterson; Volcanoes in the Sea. The Geology of Hawaii, andre utgave, University of Hawaii Press, Honolulu 1984.