Hawaiiøyene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hawaiiøyene, tidligere kjent som Sandwichøyene, er en øygruppe på i alt 19 større øyer og atoller samt flere småøyer, skjær og undersjøiske rev. Øyere består av en rekke undervannsskjær som strækker 2400 km mellom den 19° N og 29° N breddegrad i det nordlige Stillehavet. Øygruppen har fått sitt navn etter den største og sydligste øya, Hawaii. Den nordligste er Kure atoll. Alle øyerne utgør, på nær Midwayøyene den amerikanske delstat Hawaii.
Denne øygruppe er i realiteten de høyeste fjelltoppe, som stikker opp over havoverflaten, på en stor undersjøisk fjellkæde, som er dannet av vulkansk aktivitet fra en såkalt søylestrøm i Jordenskorpen. Med en beliggenhet omkring 3,000 km fra det nærmeste kontinent, er Hawaii øyene den mest isolerte øygruppe i verden.[1]
[rediger] Kilder
- ^ Macdonald, Abbott, and Peterson; Volcanoes in the Sea. The Geology of Hawaii, 2nd edition. University of Hawaii Press, Honolulu 1984
