Delaware

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Delaware
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Dover
Største by: Wilmington
Guvernør: Ruth Ann Minner
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

6 447,18 km²
5 059,7 km²
1 387,48 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&505&897934&897 934 (2010)
139,28 innb./km²
Innlemmet: nr: 1
år: 1787
Forkortelse: DE
Tidssone: UTC -5/-4
Kart over Delaware
Kart over Delaware

Delaware (uttales: /ˈdɛ.ləˌwɛɹ/) er en delstat i USA. Den kalles også «The First State» (Den første staten), «The Small Wonder» (Det lille mirakelet) og «Blue Hen State» (Den blå hønens stat). Statens motto er Liberty and Independence (Frihet og uavhengighet).

Staten fikk navn etter Delawarebukten og Delawareelven som ble oppkalt etter Thomas West, 3. baron De La Warr (1577–1618).[1]

Selv om Delaware kom på 45. plass blant de amerikanske statene med hensyn til antall innbyggere i 2005, er den med hensyn til folketetthet på 7. plass. Folketettheten er på over 320 flere mennesker per kvadratmile enn det nasjonale gjennomsnittet. Dermed slår Delaware andre stater som Florida, California og Texas.[2]

Statens kallenavn[rediger | rediger kilde]

«The First State» («Den første staten»)

Kallenavnet viser til at Delaware var den første staten som ratifiserte USAs grunnlov.[3] Selv om statene allerede var kjent som stater før grunnloven ble antatt er mottoet fremdeles historisk sett korrekt. Delaware var også den første staten som ratifiserte Konføderasjonsartiklene, det første legale dokumentet som angir de politiske enhetene som «stater» (selv om uavhengighetserklæringen også kaller dem «Stater»). Til minne om denne ratifiseringen finnes i Constitution Park (et kvartal fra stedet der «Dover's Golden Fleece Tavern» engang befant seg) en kubus, fire fot i kvadrat med hele dokumentets tekst innrisset.

«The Diamond State»(«Diamantstaten»)

Ifølge sagnet fikk staten dette kallenavnet av Thomas Jefferson, fordi han beskrev Delaware som en «juvel» blant statene. Dette takket være dens strategiske posisjon på østkysten.

«Blue Hen State» («Den blå hønens stat»)

Dette kallenavnet ble staten gitt under den amerikanske revolusjonen. Soldatene fra «Delaware Revolutionary War» bragte med seg haner av rasen «blå høns» som de arrangerte hanekamper med som underholdning.

«Small Wonder» («Det lille mirakelet»)

Kallenavnet viser til statens størrelse, dens skjønnhet og bidraget den har ytt til landet som et hele.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Målt i areal er Delaware den nest minste delstaten i USA etter Rhode Island. Den ligger på østsiden av en Atlanterhavs-halvøy som den deler med Maryland. Delaware har også en kort bueformet grense mot Pennsylvania i nord og tvers over Delaware-elven på østsiden ligger New Jersey.

Delaware er for det meste ganske flatt og høyeste punkt er 137 meter over havet.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Delstatsresultater for presidentvalg (Historisk oversikt)
Year Republikanerne Demokratene
2008 37.37% 152,356 62.63% 255,394
2004 45.75% 171,660 53.35% 200,152
2000 41.90% 137,288 54.96% 180,068
1996 36.58% 99,062 51.82% 140,955
1992 35.33% 102,313 43.52% 126,054
1988 55.88% 139,639 43.48% 108,647
1984 59.78% 152,190 39.93% 101,656
1980 47.21% 111,252 44.87% 105,754
1976 46.57% 109,831 51.98% 122,596
1972 59.60% 140,357 39.18% 92,283
1968 45.12% 96,714 41.61% 89,194
1964 38.78% 78,078 60.95% 122,704
1960 49.00% 96,373 50.63% 99,590

Den historiske oversikten (til høyre) viser at demokratene har tydelig holdepunkt i staten Delaware. Totalt har demokratene vunnet 9 av 13 valg siden 1960, mens republikanerne har vunnet 5. Ved valget i 2008 stemte 62.63 % av befolkningen for demokratene, dette er den høyeste valgsummen staten noen gang har gitt til et parti.

Fylker[rediger | rediger kilde]

Mer informasjon i Liste over fylker i Delaware

Staten har kun tre fylker («counties»), færre enn noen annen delstat:

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Innbyggertallet var i 2005 897 934, noe som gjør Delaware til den 6. minst folkerike delstaten. Befolkningsveksten har imidlertid vært noe over gjennomsnittet for hele USA.[trenger referanse]

Befolkningsutviklingen i Delaware 1790-2010
År Innbyggere
1790
  
59 096
1800
  
64 273
1810
  
72 674
1820
  
72 749
1830
  
76 748
1840
  
78 085
1850
  
91 532
1860
  
112 216
1870
  
125 015
1880
  
146 608
1890
  
168 493
1900
  
184 735
1910
  
202 322
1920
  
223 003
1930
  
238 380
1940
  
266 505
1950
  
318 085
1960
  
446 292
1970
  
548 104
1980
  
594 338
1990
  
666 168
2000
  
783 600
2010
  
897 934
Kilde: 1910-2010[4]

Byer og tettsteder[rediger | rediger kilde]

Wilmington er statens største by, og dens økonomiske sentrum. Byen ligger innen pendleavstand til Philadelphia og Baltimore. Alle regionene i Delaware opplever en utrolig vekst,[når?] ledet av Dover og badesteder som utvikler seg hurtig.

Fylker[rediger | rediger kilde]

Byer[rediger | rediger kilde]

Større tettsteder[rediger | rediger kilde]

Større tettsteder (fortsettelse)[rediger | rediger kilde]

Mindre tettsteder[rediger | rediger kilde]

Andre steder[rediger | rediger kilde]

De ti rikeste stedene i Delaware[rediger | rediger kilde]

Oversikten er beregnet på gjennomsnittlig inntekt til innbyggeren som bor på stedene som er nevnt under. Inntekten er oppgitt i amerikanske dollar.

  1. Greenville: $ 83 223
  2. Henlopen Acres: $ 82 091
  3. South Bethany: $ 53 624
  4. Dewey Beach: $ 51 958
  5. Fenwick Island: $ 44 415
  6. Bethany Beach: $ 41 306
  7. Hockessin: $ 40 516
  8. North Star: $ 39 677
  9. Rehoboth Beach: $ 38 494
  10. Ardentown: $ 35 577

Historie[rediger | rediger kilde]

Før europeerne bosatte seg i Delaware, var området befolket av forskjellige indianerstammer, blant annet Delaware- og Susquehanna-stammene.

De første europeiske bosetterne i Delaware var Hollendere som slo seg ned i 1631, men de omkom etter voldelige konfrontasjoner med de innfødte. I 1638 gikk svenske og hollandske bosettere sammen om å slå seg ned igjen, og et nytt fort ble bygget i 1651 ved det som nå er New Castle. Hollenderne ble kastet ut av engelskmennene i 1664. Nya Sverige var navnet på den svenske kolonien her. Delaware var den første delstaten som skrev under på den amerikanske grunnloven, og kan derfor smykke seg med tittelen «First State». Slaveri var tillatt i Delaware, men delstatsforsamlingen besluttet i 1861 å ikke gå ut av unionen men å forbli lojale mot nordstatene. Delaware nektet likevel å ratifisere grunnlovsendringen som forbød slaveri, og det ble først avskaffet i 1865 da loven ble ratifisert av 3/4 av de andre statene.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Delawares økonomi er variert. I landbruk er fjærkreindustrien, sojabønner, storfeindustri og korn viktig. I sekundærnæringen er kjemikalie-, medisin-, og bilindustrien de største arbeidsgiverne. Flere banker er også viktige i Delaware. Farmasøytisk industri i USA har sitt kjerneområde i Maryland og Delaware, rundt storbyene Baltimore og Washington, DC.

Luftforsvaret har en av sine største baser, Dover Air Force Base, i Delaware.

Over 50% of de børsnoterte selskapene i USA er offisielt registrert i Delaware. Årsaken til dette er at Delaware har en selskapslovgivning som er svært fordelaktig for bedriftene. Som en følge av det høye antallet selskaper som er underlagt Delawares jurisdiksjon er selskapsretten svært utviklet i denne delstaten, noe som gjør at den ofte er mer forutsigbar enn i andre delstater.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 60,4 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,6% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 9,3% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 39.022 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt har Delaware, med mye forretningsindustri, vært en republikansk stat, men i de senere år har staten vært mer rettet mot demokratene, mest på grunn av en stor, demokratisk velgermasse i det tett befolkede fylket New Castle nord i staten.

Med et lavt innbyggertall har Delaware kun en plass i representantenes hus (som besittes av en republikaner) i tillegg til de to plassene i senatet (begge besittes av demokrater).

Delstatsforsamlingen er todelt. Senatet har 21 medlemmer, hvorav 13 demokrater og 8 republikanere. Representantenes Hus har 41 medlemmer, hvorav 18 demokrater og 23 republikanere.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Delaware». Online Etymology Dictionary. Besøkt 24. februar 2007. 
  2. ^ «Årlige beregninger av befolkningen for for områder med mer enn 100.000» (CSV). 2005 Population Estimates. U.S. Census Bureau, Population Division. 21. juni 2006. Besøkt 21. november 2006. 
  3. ^ Fakta om Delaware fra www.state.de.us
  4. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data - 2010 Census». 2010.census.gov. Besøkt 17. august 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 38°57′N 75°26′V