Delaware

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

«Delaware» har flere betydninger.

Delaware

Basisdata

Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

6 447,18 km²
5 059,7 km²
1 387,48 km²

Befolkning:
- Tetthet:

853 476 (2006)
132,38 innb./km²

Innlemmet:

nr: 1
år: 1787

Tidssone:

UTC -5/-4

Kart over Delaware

Delaware på Commons

Delaware (IPA: /ˈdɛ.ləˌwɛɹ/) er en delstat i USA. Den kalles også «The First State» (Den første staten), «The Small Wonder» (Det lille mirakelet) og «Blue Hen State» (Den blå hønens stat). Statens motto er Liberty and Independence (Frihet og uavhengighet).

Staten fikk navn etter etter Delawarebukten og Delawareelven som ble oppkalt etter Thomas West, 3. baron De La Warr (1577–1618).^[1]

Selv om Delaware kom på 45. plass blant de amerikanske statene med hensyn til antall innbyggere i 2005, er den med hensyn til folketetthet på 7. plass. Folketettheten er på over 320 flere mennesker per kvadratmile enn det nasjonale gjennomsnittet. Dermed slår Delaware andre stater som Florida, California og Texas.^[2]

[rediger] Statens kallenavn

«The First State» («Den første staten»)

Kallenavnet viser til at Delaware var den første staten som ratifiserte USAs grunnlov.^[3] Selv om statene allerede var kjent som stater før grunnloven ble antatt er mottoet fremdeles historisk sett korrekt. Delaware var også den første staten som ratifiserte Konføderasjonsartiklene, det første legale dokumentet som angir de politiske enhetene som «stater» (selv om uavhengighetserklæringen også kaller dem «Stater»). Til minne om denne ratifiseringen finnes i Constitution Park (et kvartal fra stedet der «Dover's Golden Fleece Tavern» engang befant seg) en kubus, fire fot i kvadrat med hele dokumentets tekst innrisset.

«The Diamond State»(«Diamantstaten»)

Ifølge sagnet fikk staten dette kallenavnet av Thomas Jefferson, fordi han beskrev Delaware som en «juvel» blant statene. Dette takket være dens strategiske posisjon på østkysten.

«Blue Hen State» («Den blå hønens stat»)

Dette kallenavnet ble staten gitt under den amerikanske revolusjonen. Soldatene fra «Delaware Revolutionary War» bragte med seg haner av rasen «blå høns» som de arrangerte hanekamper med som underholdning.

«Small Wonder» («Det lille mirakelet»)

Kallenavnet viser til statens størrelse, dens skjønnhet og bidraget den har ytt til landet som et hele.

[rediger] Geografi

Målt i areal er Delaware den nest minste delstaten i USA etter Rhode Island. Den ligger på østsiden av en Atlanterhavs-halvøy som den deler med Maryland. Delaware har også en kort bueformet grense mot Pennsylvania i nord og tvers over Delaware elven på østsiden ligger New Jersey.

Delaware er for det meste ganske flatt og høyeste punkt er 137 meter over havet.

[rediger] Fylker

Mer informasjon i Liste over fylker i Delaware

Staten har kun tre fylker («counties»), færre enn noen annen delstat:

[rediger] Befolkning

Innbyggertallet var i 2005 843 524, noe som gjør Delaware til den 6. minst folkerike delstaten. Befolkningsveksten har imidlertid vært noe over gjennomsnittet for hele USA.

[rediger] Historie

Før europeerne bosatte seg i Delaware, var området befolket av forskjellige indianerstammer, blant annet Delaware og Susquehanna stammene.

De første europeiske bosetterne i Delaware var Hollendere som slo seg ned i 1631, men de omkom etter voldelige konfrontasjoner med de innfødte. I 1638 gikk svenske og hollandske bosettere sammen om å slå seg ned igjen, og et nytt fort ble bygget i 1651 ved det som nå er New Castle. Hollenderne ble kastet ut av engelskmennene i 1664. Nya Sverige var navnet på den svenske kolonien her. Delaware var den første delstaten som skrev under på den amerikanske grunnloven, og kan derfor smykke seg med tittelen «First State». Slaveri var tillatt i Delaware, men delstatsforsamlingen besluttet i 1861 å ikke gå ut av unionen men å forbli lojale mot nordstatene. Delaware nektet likevel å ratifisere grunnlovsendringen som forbød slaveri, og det ble først avskaffet i 1865 da loven ble ratifisert av 3/4 av de andre statene.

[rediger] Økonomi

Delawares økonomi er variert. I landbruk er fjærkreindustrien, sojabønner, storfeindustri og korn viktig. I sekundærnæringen er kjemikalie-, medisin-, og bilindustrien de største arbeidsgiverne. Flere banker er også viktige i Delaware. Farmasøytisk industri i USA har sitt kjerneområde i Maryland og Delaware, rundt storbyene Baltimore og Washington, DC.

Luftforsvaret har en av sine største baser, Dover Air Force Base, i Delaware.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	År. kilde
BNP	60,4 mrd US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	3,6%	2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	9,3%	2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	39.022 US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

[rediger] Politikk

Tradisjonelt har Delaware, med mye forretningsindustri, vært en republikansk stat, men i de senere år har staten vært mer demokratisk, mest på grunn av en stor, demokratisk velgermasse i det tett befolkede fylket New Castle nord i staten.

Med et lavt innbyggertall har Delaware kun en plass i representantenes hus (som besittes av en republikaner) i tillegg til de to plassene i senatet (begge besittes av demokrater).

Delstatsforsamlingen er todelt. Senatet har 21 medlemmer, hvorav 13 demokrater og 8 republikanere. Representantenes Hus har 41 medlemmer, hvorav 18 demokrater og 23 republikanere.