Rhode Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
State of Rhode Island and Providence Plantations
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Providence
Største by: Providence
Guvernør: Lincoln Chafee
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

4 001,66 km²
2 706,36 km²
1 295,3 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&506&1052567&1 052 567 (2010)
263,03 innb./km²
Innlemmet: nr: 13
år: 1790
Forkortelse: RI
Tidssone: UTC -5/-4
Kart over Rhode Island
Kart over State of Rhode Island and Providence Plantations

Claiborne Pell Newport Bridge.jpg

Rhode Island (offisielt State of Rhode Island and Providence Plantations) er en delstat i USA. Med et totalareal på 4 005 km² er Rhode Island den minste delstaten i USA.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1614 besøkte den nederlandske oppdageren Adriaen Block øya som nå kalles Block Island.

Roger Williams ble i 1635 bannlyst fra den puritanernes Massachusetts Bay-kolonien for kjetteri og for å ha uttalt at den engelske kongen ikke hadde noen rett til å utstede skjøterjord som tilhørte indianerne. Han bodde en stund blant indianerne, før han i 1636 bosatte seg ytterst i Narragansett Bay nær Moshassuck-elven. Han kalte stedet Providence (= forsyn) og erklærte den for et sted med religiøs frihet for baptist-bosettere. Historisk er området unikt, da det ble kjøpt to ganger, en gang fra kongen av England og en gang fra innfødte amerikanske stammer som levde der.

Anne Hutchinson ble bannlyst fra Massachusetts høsten 1637 fordi hun hevdet at bare Guds nåde gav frelse, og at gode gjerninger ikke hadde noen innvirkning på muligheten for å få evig liv. Ingen kunne sette henne fast i lærespørsmål, men guvernør John Winthrop som var tiltagende maktglad, hadde nå også tatt tittel av justisminister, og mente at hun som kvinne var «trådt ut av sin naturlige plass»,[1] et argument som i de følgende århundrer ble brukt mot kvinner og minoritetsgrupper straks de ytret en mening om noe. Hutchinson fortsatte å uttrykke sin tro på at folk kunne snakke med Gud selv, ikke nødvendigvis gjennom en prest. Hun og noen andre, inkludert William Coddington og John Clarke, grunnla byen PortsmouthAquidneck Island. I 1639 forlot Coddington Portsmouth og grunnla Newport på Aquidneck Island.

Samme år ble et formelt styre etablert for øya. Coddington ble den første guvernøren og Philip Sherman den første sekretær. I 1643 grunnla Samuel Gorton Shawomet, som nå kalles Warwick.

Aquidneck Island ble forandret til Rhode Island i 1644. 18. mai 1652 innførte Rhode Island den første loven i Nord-Amerika som forbød slaveri.

Karl II av England gav John Clarke en kongelig kontrakt 8. juli 1663 til Rhode Island og Providence plantasjene som forente de to koloniene til en. Rhode Island var den eneste av de tretten koloniene som hadde fullstendig religiøs frihet. Under kontraktens betingelser, kunne bare landeiere stemme. Før den industrielle revolusjonen, da de fleste menneskene var landbrukere, var dette regnet som demokratisk. Den kongelige kontrakten ble brukt som statens konstitusjon til 1842.

1664 ble koloniens emblem adoptert. Det viser et anker og ordet HOPE.

Kong Filips krig fant sted i 16751676. Kong Filip (Metacomet) var høvdingen av Wampanoag-indianerne. Bosetterne i Portsmouth hadde kjøpt sitt land fra hans far, Massasoit. Kong Filip gjorde opprør mot engelskmennene. De første angrepene var rundt Narrangansett Bay, men spredte seg gjennom New England.

Rhode Island var den første av de britiske koloniene i Amerika som erklærte sin uavhengighet 4. mai 1776. Rhode Island var den siste av de opprinnelige 13 statene som ratifiserte USAs konstitusjon (29. mai 1790), og gjorde dette kun etter å ha blitt truet av å få sin eksport tollbelagt som en utenlandsk nasjon.

Etter som den industrielle revolusjonen flyttet store antall av arbeidere inn i byene, utviklet en permanent landløs og derfor stemmeløs klasse seg. I 1829 kunne ikke 60 % av statens frie hvite menn stemme. Flere forsøk ble gjort for å ta seg av dette problemet. I 1842 skrev Thomas Dorr et utkast til en liberal konstitusjon som ble vedtatt gjennom folkeavstemning. Men den konservative sittende guvernøren, Samuel Ward King, motsatte seg folkets ønsker, noe som førte til Dorr-opprøret. Selv om dette kollapset, ble en modifisert versjon av konstitusjonen vedtatt i november som tillot alle hvite menn å stemme som eide land eller kunne betale $1 i stemmeskatt.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

United States Census Bureau anslår befolkningstallet den 1. juli 2011 i Rhode Island til å være 1 051 302, en nedgang på 0,12 % fra folketellingen i 2010.[2]

Befolkningsutviklingen i Rhode Island 1790-2010
År
1790
  
68 825
1800
  
69 122
1810
  
76 931
1820
  
83 059
1830
  
97 199
1840
  
108 830
1850
  
147 545
1860
  
174 620
1870
  
217 353
1880
  
276 531
1890
  
345 506
1900
  
428 556
1910
  
542 610
1920
  
604 397
1930
  
687 497
1940
  
713 346
1950
  
791 896
1960
  
859 488
1970
  
946 725
1980
  
947 154
1990
  
1 003 464
2000
  
1 048 319
2010
  
1 052 567
Kilde: 1910-2010[3]

Fylker i Rhode Island[rediger | rediger kilde]

Det er kun fem fylker i Rhode Island, kun Delaware med tre, har færre fylker enn denne lille delstaten.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 45,7 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 5,1% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 11,3% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 37.388 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Religion[rediger | rediger kilde]

Religiøst fordeler statens befolkning seg således:[4]:

Rhode Island har den høyeste prosentandel katolikker blant alle USAs delstater[5], noe som skyldes den historisk sterke innvandring fra Irland, Italia, det fransktalende Canada, Polen og Libanon (maronitter), og senere fra Portugal og fra Latin-Amerika. Men selv om dette er slik, når ingen av statens fylker opp på listen over de ti mest katolske fylker i USA.[5] Rhode Island og Utah er de eneste to delstater der over halvparten av befolkningen tilhører ett enkelt trossamfunn.

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole Moen: USA – annerledeslandet i vest (s. 23), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-23844-7
  2. ^ «Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011» (CSV). 2011 Population Estimates. United States Census Bureau, Population Division. December 2011. Besøkt 21. desember 2011. 
  3. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data – 2010 Census». 2010.census.gov. Besøkt 23. januar 2011. 
  4. ^ Religion by Location, Adherents
  5. ^ a b The Largest Catholic Communities, Adherents

Koordinater: 41°40′N 71°32′V