Mount Everest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mount Everest
Mount Everest
Vestsiden av Mount Everest sett fra Gokyo Ri
Andre navn: Sagarmatha, Chomolungma
Høyde: 8 848 moh.
Primærfaktor: 8 848 meter
Region: Solukhumbu, Sagarmatha (Nepal)
Tingri, Shigatse, Den autonome region Tibet (Kina)
Land: Nepal Nepal
Kina Tibet (Kina)
Fjellrekke: Mahalangur Himal, Himalaya
Førstebestigning: 29. mai 1953 av Edmund Hillary og Tenzing Norgay
(Første vinterbestigning 17. februar 1980 av Leszek Cichy og Krzysztof Wielicki[1][2])
Enkleste rute: South Col (sørøstryggen fra Nepal)

Mount Everest (sanskrit Sagarmatha, eller tibetansk Chomolungma) er verdens høyeste fjell, 8848 moh. (målt på snødekket). Høyden på snø og is vil variere og fjellet er også blitt målt til 8850 moh. i 1999. I 2005 målte kineserne høyden til 8848 moh. på isen og 8844 moh. uten isen. Kina og Nepal ble etter det enige om at den offisielle høyden skal være 8848 moh.

Mount Everest ligger i fjellkjeden Mahalangur Himal i Himalaya, på grensen mellom Folkerepublikken Kina og Nepal (riksgrensen mellom landene går midt over fjellets toppunkt). Fjellet er oppkalt etter Sir George Everest, som var leder av kartleggingen av India og Himalaya i første halvdel av 1800-tallet.

Administrativt ligger Nepals del av Mount Everest i Sagaramatha nasjonalpark i den østlige delen av Solukhumbu distrikt, Sagaramatha sone, Østregionen. Den kinesiske delen tilhører den autonome regionen Tibet.

Geologi, planteliv og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Fra fjellets topp til toppen på Yellow Band, omtrent 8600 m.o.h., finnes Qomolangma Formation. Qomolangma- er også kjent som Everest Formation eller Jolmo Lungama Formation .

Faunaen består blant annet av en av de minste av artene i familien av Hoppeedderkopper - den himmalayiske hoppeedderkopp (Euophrys omnisuperste). Arten er funnet så høyt som 6700 meter.

Plantelivet består blant annet av mose som er funnet så høyt som 6480 meter.[3]

Miljøendringer, miljøvern og meteorologi[rediger | rediger kilde]

Apa Sherpa erindrer at klatreruten til toppen pleide å være dekket av is og snø i 1990 da han først besteg fjellet, og at 21 år seinere har slitasjen (degradation ) bidratt til at berggrunnen er blitt synlig på deler av selve klatreruten.

Forsøpling av fjellet førte til at Apa Sherpa organiserte en ekspedisjon som fjernet 5000 kg søppel fra fjellet.[4] Dette var hovedsakelig avfall og utstyr som hadde blitt etterlatt etter diverse klatreekspedisjoner som er gjennomført på fjellet gjennom årene.

En ny meteorologisk stasjon har vært online siden 2008, rundt 8000 m.o.h.[5]

Fjellklatring[rediger | rediger kilde]

Fjellet ble først besteget av Sir Edmund Hillary og sherpa Tenzing Norgay, som nådde toppen 29. mai 1953 via Sørøst-ryggen. Dette har siden blitt den mest brukte ruta opp fjellet.

En kontroversiell teori er at Mount Everest ble besteget allerede i 1924 av George Mallory og Andrew Irvine. De to ble observert svært høyt på Nordryggen, på vei mot toppen, men kom aldri ned igjen. Klatrere som kjenner denne delen av fjellet mener at de to ikke var i stand til å komme over «the second step» på 8600 meter – den siste vanskelige passasjen før toppen – med datidens utstyr og klatreferdigheter. Muligheten for at de to kom helt opp, men døde på returen, kan likevel ikke utelukkes helt. Mallorys dypfryste kropp ble funnet i 1999, 75 år etter han døde.

Om lag 3 000 personer har siden 1953 nådd toppen (pr. 20129, mens om lag 230 har omkommet siden 1922 og 100 av disse fortsatt ligger uhentet i fjellsiden. Allerede i 2007 var det gjennomført mer enn 4100[6] bestigninger, med 633 bestigninger bare i 2007 som høydepunkt. Deretter ble det gjort 426, 462, 543 og 537 bestigninger de neste årene i henholdsvis 2008, 2009, 2010 og 2011.[7]

Klatreruter[rediger | rediger kilde]

Everest har to hovedklatreruter: sørøstryggen fra Nepal, og nordøstryggen fra Tibet (Mallory-ruta), hvorav sørøstruten blir ansett som den enkleste. Edmund Hillary og Norgai Tenzing besteg sørøstryggen via Sørryggen i 1953. Nordryggen på kinesisk side bestiges vanligvis via Rongbukbreen og derfra enten opp en av fjellsidene eller langs nordøst- eller vestryggen.

Basecamp på nepalsk side ligger (2013) i nivå 5 364 meter over havet.

Spesielle bestigninger av Mount Everest[rediger | rediger kilde]

Mount Everest sett fra nord ved Rongbuk-klosteret, Tibet.

Første mann og kvinne fra Norge[rediger | rediger kilde]

Kritikk mot bestigninger utført av barn[rediger | rediger kilde]

Da en 13-åring besteg fjellet i 2010, skrev britisk media at det grenset til barnemishandling.[11] I etterkant av bestigningen har Kina innført 18-års aldersgrense for bestigning av fjellet. Yngre klatrere kan tillates av regelverket i tilfeller der særskilt legeattest blir tatt til følge av Kina,[12] noe som ikke har skjedd per 2013. Nepal hadde allerede forbud mot bestigning av fjellet, for klatrere under 16 år. En nepalsk 16-åring måtte amputere flere tær, da han deltok i en ekspedisjon.

I mai 2013 besteg en japansk 80-åring toppen, mens en nepalsk 81-åring måtte snu halvveis på grunn av uvær. Derfor varslet også nepalske myndigheter at de ville stille strengere krav til helse, alder og andre forhold for potensielle klatrere før tillatelse gis.[13]

Snøskredet i 2014[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Mount Everest-snøskredet i 2014

Snøskredet i 2014 gikk 18. april 2014 ved Everest Base Camp. Dette drepte 16 nepalske fjellførere. Pr 20. april var bare 13 av de omkomne funnet, og søket etter de resterende tre ble avsluttet på grunn av vanskelighetene og faren som letemannskapene ble utsatt for. Noen sherpa-fjellførere ble svært oppbrakte over den lave kompensasjonen som familiene til de omkomne ble tilbudt fra myndighetene og innstilte videre virksomhet for resten av sesongen.[14]

Mer enn 200 personer har omkommet i klatreulykker i Mount Everest, men snøskredet i april 2014 er den største enkeltulykken i historien og overgår ulykken i 1996 da åtte utenlandske klatrere døde.[15]

Helikopterlanding[rediger | rediger kilde]

År 2005 landet et Eurocopter AS 350 B3, på toppen av fjellet, uten vitner. Oppholdet varte omtrent i 4 minutter. (Landingen var en såkalt «hover landing», der piloten lar rotorene snurre kontinuerlig.[16]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Om kommersialiseringen av fjellet sa Jamling Tenzing Norgay i 2003 at rike spenningssøkere uten erfaring med fjellklatring var blitt et vanligere syn på toppen: «En må fortsatt klatre fjellet med egne føtter. Med ånden av eventyrreise er ikke der lenger. Den er tapt. Det finnes klatrere som har ingen anelse om hvordan man skal sette på seg stegjern. De klatrer fordi de har betalt $65,000. Det er veldig egoistisk. Det setter livet til andre i fare.»[17]

Reinhold Messner la til i 2004: «Du kunne dø under en hvilkensomhelst bestigning, og det betød at du var ansvarlig for deg sjøl. Vi var virkelige fjellklatrere: forsiktige, årvåkne og til og med redde. Fjellklatring var ikke en måte å lære hvor store vi var. Vi holdt på med å lære i hvor lett vi kunne knuses, hvor svake - og hvor redde vi er. Dette kan en bare finne ut av hvis en utsetter seg for en høy grad av fare. Jeg har alltid sagt at et fjell uten fare, er ikke et fjell. ... High-altitude alpinism har blitt forvandlet til turisme og show. Disse kommmersielle turene til Everest, de er fortsatt farlige. Men fjellførerne og organisatorene sier til sine kunder, «Ikke bekymre deg, alt er organisert.» Klatreruten blir preparert av hundrevis av Sherpaer. Ekstra oksygen er tilgjengelig i alle leirene, helt opp til toppen. Matlaging og klargjøring av seng ordnes av andre. Kundene føler seg trygge og bryr seg ikke om risikoene.»[18]

Kriminalitet[rediger | rediger kilde]

Tyveri av næringsmidler og oksygenflasker fra depoter langs klatreruten har blitt meldt flere ganger. Boka High Crimes av Michael Kodas beskriver uetiske adferd blant fjellførere og Sherpaer, prostitusjon og hasardspill i leiren på Tibet-sidens fot, bedrageri mht salg av oksygenflasker, og klatrere som samler inn penger hvor formålet om søppelfjerning fra fjellet synes å være et ledd i et bedrageri.[19][20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Starr, Daniel (18. mars 2011). «Golden Decade: The Birth of 8000m Winter Climbing» (engelsk). Alpinist.com. Besøkt 28. mai 2013. 
  2. ^ «Mt Everest History and facts» (engelsk). Mnteverest.net. Besøkt 29. mai 2013. 
  3. ^ High altitude plant/fungus collection
  4. ^ Nepal's 'Super Sherpa' breaks his own Everest record
  5. ^ Everest weather station goes online
  6. ^ Full list of all ascents of Everest up to and including 2008 (in pdf format)
  7. ^ Helle Skjersvold m.fl, Nepal vil skjerpe kravet til klatrere, i Aftenposten 3. juni 2013, side 16.
  8. ^ 60 år siden Mount Everest ble besteget første gang
  9. ^ The man who skied down Everest
  10. ^ «Nepal's 'Super Sherpa' breaks his own Everest record» (engelsk). BBC News. 11. mai 2011. Besøkt 15. mai 2012. 
  11. ^ Barkham, Patrick (12. april 2010). «Should a teenager be climbing Mount Everest?». The Guardian. Besøkt 22. mai 2010. 
  12. ^ https://www.thebmc.co.uk/new-chinese-restrictions-for-everest
  13. ^ Helle Skjersvold m.fl, Nepal vil skjerpe kravet til klatrere, i Aftenposten 3. juni 2013, side 16.
  14. ^ Sherpaene avlyser klatresesongen, nrk.no 22. april 2014, besøkt 22. april 2014
  15. ^ «Mount Everest's 'Deadliest Avalanche' Kills 12». Sky News. 18. april 2014. Besøkt 22. april 2014. 
  16. ^ Flyvningen ble utført av Didier Delsalle fra Frankrike, 14.mai 2005.
  17. ^ International News Everest's decline blamed on trail of rich tourists
  18. ^ Home on the range
  19. ^ Go Sell It on the Mountain
  20. ^ Everest base camp a 'wild-west town'

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nådde toppen, april 1985.
  2. ^ Ekspedisjonen førte til at en norsk kvinne (Skaug), besteg fjellet 20. mai.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]