Meslinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Meslinger
Meslinger
Barn med meslinger
ICD-10-kode B05
ICD-9-kode 055
ICPC-2 A71

Meslinger (Morbilli) er en barnesykdom med utslett. Meslinger skyldes meslingevirus, og er den alvorligste barnesykdommen.[1] Vaksine mot meslinger ble introdusert i Norge i 1969 og ble kombinert med vaksiner mot røde hunder og kusma i 1983 (MMR-vaksinen)].[1] Det er større risiko for å få meslinger ved reising.

Det vaksineres mot sykdommen i barnevaksinasjonsprogrammet fordi den kan gi alvorlige komplikasjoner som lungebetennelse, bronkitt, mellomørebetennelse, hjernebetennelse, varige skader og død. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det i 2000 var 30–40 millioner tilfeller av meslinger, hvorav 777 000 dødsfall.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

De fleste barn vaksineres, men viruset er meget smittsomt, og dekningsgraden av vaksine varierer geografisk. Sykdommen opptrer derfor i dag oftest som sporadiske tilfeller med mindre lokale utbrudd i enkelte deler av befolkningen som av en eller annen grunn ikke er vaksinert. I Norge kan det forekomme at barn av innvandrere ikke er vaksinert i hjemlandet. Enkelte miljøer med skepsis mot vaksiner kan også ha barn som er uvaksinerte. Barnet er mest smittsomt 4–6 dager før og etter utslettet bryter ut.

Siden denne sykdommen er alvorlig men sjelden i Norge, bør man alltid ha denne i tankene hvis et barn blir syk etter en reise til utlandet, og barnet ikke er vaksinert.

Meslinger som reisesykdom[rediger | rediger kilde]

Det er ikke uvanlig å få meslinger som reisesykdom, noe som også kalles meslinger ved reising eller reiseassosiert meslinger. Ved utenlandsreiser til de fleste land bør man vurdere en reisevaksine mot meslinger. Dette gjelder særlig barn, men også voksne som ikke har hatt sykdommen tidligere, og er uvaksinert. Uvaksinerte som ikke har fått MMR-vaksinen i det hele tatt anbefales å ta hele denne. Dette gjelder særlig hvis man skal ha mye kontakt med befolkningen, og hvis man skal til områder med mye meslinger.

Historie[rediger | rediger kilde]

I vestlige moderne land finnes meslinger i dag bare i liten grad, som følge av god vaksinasjonsdekning. Omtalen av meslinger som barnesykdom er derfor i dag en omtale av historien om meslinger. Meslinger er fortsatt en vesentlig årsak til barnedødelighet i verden, og står for 5 % av alle dødsfall blant barn under fem år. Dette skjer til tross for at meslingevaksine har vært tilgjengelig i over 40 år.

Ifølge WHO var det per 1999/2000 en global dekningsgrad for meslingevaksinasjon hos småbarn på ca. 80 %. Afrika har den laveste dekningsgraden på ca. 55 %, mens Europa har den høyeste på 92 %.

WHO anslår at vaksinering forhindrer 80 millioner meslingetilfeller og 4,5 millioner dødsfall årlig. Mens WHO-regioner som Afrika og Sørøst-Asia fortsatt har høy forekomst av meslinger og har som målsetting å redusere dødeligheten, så er andre WHO-regioner i en så gunstig situasjon at de kan ha som målsetting å utrydde meslinger i sine områder i løpet av de nærmeste 10 år. For Europaregionen er målet å utrydde meslinger innen 2007.

På bakgrunn av denne globale situasjonen og den utstrakte reiseaktiviteten i verden i våre dager, må vi regne med at personer med meslinger jevnlig kommer til Norge. Det er ikke bare i fjerne utviklingsland at risiko for meslingesmitte foreligger, men også i europeiske land som f.eks. Tyskland. Så lenge vi har en tilstrekkelig høy vaksinasjonsdekning her i landet, vil ikke slik import av enkelttilfeller kunne føre til noen større epidemi.

En fryktet komplikasjon til meslinger er hjernebetennelse. Den rammer rammer mellom 1 av 1000 og 1 av 5000, og en tredel av disse får varige mén i form av hjerneskade. Et annet problem er sekundærinfeksjoner. Disse rammer så mange som 10 % av de som blir syke. Ørebetennelse, lungebetennelse, diare, hjernebetennelse (encefalitt), blindhet og død er også fryktede komplikasjoner. Dødsfall som følge av meslinger skyldes lunge- eller hjernebetennelser. Risikoen for alvorlige komplikasjoner og død er størst hos spedbarn og ungdom / voksne som får sykdommen.

Så sent som i 1997 ble det meldt at en 15 år gammel ikkevaksinert jente døde av meslinger i Sverige. Globalt dør årlig én million barn av komplikasjoner til meslinger. Det er ingen holdepunkter for at sykdommen i seg selv er mindre farlig nå enn før vaksinen ble introdusert i Norge. De 90 % som gjennomgikk meslinger uten komplikasjoner hadde, sett i ettertid, ikke trengt vaksinen. Hvem som er de uheldige 10 % som får komplikasjoner er umulig å forutsi, bortsett fra at risikoen for alvorlige komplikasjoner og død er størst hos spedbarn og voksne som får meslinger. Det er av hensyn til disse at alle barn bør meslingvaksineres.

Meslingvaksinen ble introdusert i Norge i 1969. I 1983 ble meslingvaksinen kombinert med vaksiner mot røde hunder og kusma i MMR vaksinen (Measles – Mumps – Rubella). For alle tre sykdommene gjelder at de er særlig farlige hos voksne.

1960-tallet var det en del av barnehverdagen å få meslinger i alle land i verden. I dag vet vi at meslinger i fri dressur i en befolkning forårsaker en rekke komplikasjoner og endatil dødsfall. Kampen mot meslinger har derfor i flere tiår vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet i moderne vestlige land. På denne måten har vi nesten ikke dødsfall og alvorlig komplikasjoner i industrialiserte land lenger. De fleste dødsfall og alvorlige komplikasjoner av meslinger inntreffer derfor i dag i fattige og underutviklede land. For å rette på dette startet WHO i 1999 et 4-årig vaksinasjonsprogram som tok sikte på å øke immuniteten mot meslinger i et utvalg av fattige og underutviklede land. Målet var å halvere antall meslingedødsfall. Når antall meslingedødsfall reduseres vet man at man også får en sterk redusering i andre alvorlige komplikasjoner.

I et krafttak mot å redusere antall meslingedødsfall i verden startet WHO en intensiv vaksinasjonskampanje. I perioden 1999–2004 ble millioner av nye barn vaksinert mot meslinger. Allerede på slutten av denne perioden, i 2005, var resultatene synlige. Meslingedødsfall i verden ble redusert med nærmere 40 %. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF) var altså planen om å halvere antall dødsfall som følge av meslinger innen slutten av 2005, i rute. Dødstallene ble redusert fra drøyt 870 000 døde i 1999 til 530 000 i 2003.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

7–14 dager etter smitte starter sykdommen med forkjølelsesymptomer, øyebetennelse (konjunktivitt), lysskyhet, hoste og feber. Barnet får hvite små flekker/utslett på kinnslimhinnen som kalles koplikske flekker omgitt av rød kinnslimhinne.

Utslett i slimhinner kalles også enantem. Etter 3–4 dager kan det virker som sykdommen gir seg. Barnet kan føle seg litt bedre 1–2 dager. Deretter stiger feberen igjen til en febertopp og utslettet starter. Hudforandringene består av flekker med rødme som delvis flyter sammen, men flekkene er ikke hevet fra underlaget. Det starter bak ørene eller i ansiktet og brer seg til hals, kropp, armer og ben. Utslettet er først lyserødt og småflekket, men flekkene vokser og flyter til slutt sammen i større områder. Etter ytterligere 2–5 dager blir barnet bedre. Utslettet og feberen avtar.

Undersøkelser[rediger | rediger kilde]

Utslettet er typisk og sykehistorien klassisk. Men en endelig diagnose stilles ved såkalte antistoffblodprøver, helst i serumpar slik at økning av antistoffnivået kan påvises. I land der de fleste er vaksinerte tas alltid blodprøver ved mistanke om meslinger. Dette gjøres som en del av vaksineovervåkningen. Og siden sykdommen er sjelden vil diagnosen bli sikrere med blodprøver. Dette er unødvendig i land hvor sykdommen er vanlig. Ved mindre lokale utbrudd holder det å ta blodprøver av noen få.

Det finnes såkalte EIA-metoder for påvisning av antistoffene IgG og IgM mot meslingvirus, det finnes også såkalte PCR-metoder for påvisning av selve meslingviruset. For å fange opp viruset eller antistoffene viser det seg at man i tillegg til å ta antistoffblodprøver (serum/serumpar) også kan ta prøver fra munnsekret til den som er syk. Ved mistanke om meslinger er det anbefalt at sykehusleger (som vanligvis er de som kommer i kontakt med denne sjeldne sykdommen i dag) tar munnsekretprøve i tillegg til serumprøve. Prøvene av munnsekret analyseres av Folkehelseinstituttet som også har mer informasjon om det praktiske rundt denne prøvetakningen.

Antistoffundersøkelser av munnsekret som nevnt over kan også benyttes for enklere påvisning av røde hunder og kusma.

Tiltak[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen behandling mot sykdommen når du først er smittet utover å behandle eventuelle sekundærinfeksjoner.

Meslingevaksine forhindrer effektivt sykdommen. Gravide skal ikke ha vaksine. Dersom det dukker opp et enkelt tilfelle av sikre meslinger, kan uvaksinerte i omgivelsen oppnå en viss beskyttelse ved at vaksine gis før det er gått 72 timer fra mulig smitte. Gammaglobulin kan også gi en viss beskyttelse før det er gått 5–6 dager etter mulig smitte.

Ved utenlandsreiser til DE FLESTE LAND bør man vurdere en reisevaksine mot meslinger. Dette gjelder særlig barn, men også voksne som ikke har hatt sykdommen tidligere, og er uvaksinert. Uvaksinerte som ikke har fått MMR vaksinen i det hele tatt anbefales å ta hele denne. Særlig hvis man skal ha mye kontakt med befolkningen, og hvis man skal til områder med mye meslinger.

En pekepinn om hvorvidt reisevaksinen anbefales i det landet du skal til, får du ved å se på den reisevaksinasjonsoversikten som til en hver tid gjelder.

Egenomsorg[rediger | rediger kilde]

Barn med sikre meslinger bør holdes borte fra barnehagen til tidligst fire dager etter at utslettet har brutt ut, og helst til barnet har vært feberfri noen dager. Hvis alle barna med sikkerhet er MMR vaksinerte kan barnet gå i barnehagen når allmenntilstanden tillater det.

Tiden etterpå[rediger | rediger kilde]

Meslinger er som regel en ufarlig sykdom, men komplikasjoner er ikke helt uvanlig, noen ganger er komplikasjonene ganske alvorlige. De vanligste komplikasjonene er lungebetennelse, bronkitt, mellomørebetennelse. Det forekommer også hjernebetennelser med varige hjerneskader.

En av fem tusen med meslinger får alvorlige komplikasjoner og opp til halvparten av disse får varige skader. Dette er egentlig høye tall. Hvis alle barn skulle gjennomgå infeksjonen ville skadene i samfunnet bli betydelige.

Noen få barn får en komplikasjon som kalles postinfeksiøs meslingeencefalitt. Dette er en autoimmun sykdom. Immunforsvaret forveksler hjernevev og virus, og angriper seg selv ved en feilaktagelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Meslingvaksinasjon. Folkehelseinstituttet (28. november 2013)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]