Vermont

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 43°58′N 72°37′V

Vermont
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Montpelier
Største by: Burlington
Guvernør: Peter Shumlin
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

24 900,82 km²
23 956,25 km²
944,57 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&505&625741&625 741 (2010)
25,13 innb./km²
Innlemmet: nr: 14
år: 1791
Forkortelse: VT
Tidssone: UTC -5/-4
Kart over Vermont
Kart over Vermont

Vermont er en delstat i USA som ligger i New England-området nordøst i landet.

Målt i areal er Vermont en av de aller minste delstatene i USA. Staten grenser til delstatene New York, New Hampshire og Massachusetts og har en riksgrense i nord mot Canada.

Staten er kjent for sine fjell med trær. Om høsten blir disse trærne røde og oransje, og mange kommer fra andre stater for å se på fjellene i denne tiden.[1] Navnet «Vermont» kommer fra det franske «Verts monts» («Grønne fjell») og statens kjælenavn er nettopp «The Green Mountain State».

Vest i staten ligger innsjøen Champlainsjøen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vermont er kjent for sine store områder med flotte farger om høsten
Vermont er kjent for sine overdekkede broer
En overdekket bro om vinteren

Før europeerene kom til Vermont var området befolket av mohican- og abinakiindianere. Den første europeeren til å besøke området var antagelig Jacques Cartier. I 1609 gjorde Samuel de Champlain krav på området og Vermont ble befolket av franskmenn. De franske koloniene ble angrepet av både indianere og engelskmenn, og Frankrike sa fra seg retten til området ved avtalen i Paris i 1763.

Vermont var den 14. staten som sluttet seg til USA, og dermed den første etter de opprinnelige 13 statene da USA erklærte selvstendighet i 1776.

Flere av slagene i uavhengighetskrigen med England ble utkjempet i Vermont. I den britisk-amerikanske krig forsøkte britiske styrker å rykke inn med en krigsflåte på Lake Champlain, men etter et sjøslag ble de slått tilbake.

Store oversvømmelser i 1927 tok livet av 84 mennesker i Vermont.

Uavhengighet og statsdannelse[rediger | rediger kilde]

New Hampshire Grants eller Benning Wentworth Grants var landområder tildelt til immigranter mellom 1749 og 1764 av provinsguvernøren for New Hampshire, Benning Wentworth. Både New Hampshire og provinsen New York gjorde krav på området. Tvisten ledet frem til dannelsen av Republikken Vermont, som senere ble staten Vermont.

Den 18. januar 1777 deklarerte representanter for New Hampshire Grants uavhengigheten til Vermont. I de første 6 månedene var navnet New Connecticut.

Den 2 Juni 1777 ble det avholdt en konferanse med 72 delegater som møtte for å vedta navnet "Vermont." Dette var etter råd fra en vennligsinnet borger fra Pennsylvania som skrev til dem om hvordan medlemskap i det nylig opprettede USA kunne oppnås. Den 4. juni ble utkast til den nye statens grunnlov skrevet og godkjent av delegatene 8. juni. Dette var en av de første nedskrevne grunnlover i Nord-Amerika og var den første som avskaffet slaveriet. Grunnloven ga også alle menn stemmerett og hadde krav til støtte for offentlig skolegang.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Bosetning[rediger | rediger kilde]

Bureau of the Census estimerte i juli 2011 at innbyggerantallet i Vermont var 626 431, noe som tilsvarte en økning på 0,11% fra folketellingen i 2010.[2] Befolkningstyngdepunktet i Vermont befinner seg i Washington County, i byen Warren.[3]

Befolkningsutviklingen i Vermont 1790-2010
År
1790
  
85 425
1800
  
154 465
1810
  
217 895
1820
  
235 981
1830
  
280 652
1840
  
291 948
1850
  
314 120
1860
  
315 098
1870
  
330 551
1880
  
332 286
1890
  
332 422
1900
  
343 641
1910
  
355 956
1920
  
352 428
1930
  
359 611
1940
  
359 231
1950
  
377 747
1960
  
389 881
1970
  
444 330
1980
  
511 456
1990
  
562 758
2000
  
608 827
2010
  
625 741
Kilde: 1910-2010[4]

Etnisitet og språk[rediger | rediger kilde]

De største befolkningsgruppene kommer fra:[5]

Innbyggere av britisk opphav (særlig engelsk) bor de fleste steder i Vermont. I den nordlige delen av staten bor en betydelig andel av fransk-kanadisk opphav. Noen dialektvariasjoner høres i de ulike delene av Vermont, men innbyggerne har etter hvert blitt en mer homogen gruppe og snakker mer standard amerikans engelsk de siste årene.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Burlington, den største byen i Vermont
Montpelier, Vermonts hovedstad

Byer[rediger | rediger kilde]

Vermont har ni byer klassifisert som "cities". Den klart største er Burlington. Byen Montpelier er hovedstaden i staten Vermont, og med sine 7.855 innbyggere er dette USAs minst befolkede hovedstad.[6]

De største byene (cities)[rediger | rediger kilde]

De ni byene, med innbyggertall pr. 2010:

De største tettstedene (towns)[rediger | rediger kilde]

Følgende store tettsteder er karakterisert som tettsteder, "towns", innbyggertall pr. 2010:


Økonomi[rediger | rediger kilde]

Den viktigste jordbruksindustrien er melkeproduksjon. Det øvrige jordbruket har falt etterhvert som mange av bøndene flyttet vestover mot slettestatene.

Turisme er en viktig industri og Vermont har en rekke skisteder som er kjente, og som særlig innbyggerne i New York City og omegn vet å benytte.

Vermont har fostret kjente suksess-selskaper som "Ben and Jerry" som lager iskrem med "en sosial touch". Selskapet gir deler av overskuddet tilbake til trengende innbyggere i staten.

En del forsikringsselskap har også investert i Vermont.

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 24,2 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,6% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 7,7% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 34.264 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Vermont regnes som en av de mest liberale statene i USA. I 2004 gikk staten til John Kerry med 59.1 % av stemmene. De to plassene i Senatet besittes av demokraten Patrick Leahy som faktisk ble støttet av hans republikanske motkandidat i 1998, og fra januar 2007 den uavhengige Bernie Sanders, kongressens eneste erklærte sosialist. Vermonts eneste plass i Representantenes hus besittes fra 2007 av demokraten Peter Welch. Begge kamrene i delstatsforsamlingen har en overvekt av demokrater, men guvernøren Jim Douglas er republikaner.

Howard Dean var tidligere guvernør i Vermont og forsøkte å vinne den demokratiske nominasjonen til 2004-valget, men ble bare nummer tre. Dean ble senere valgt til formann i demokratenes nasjonale komite.

Fylker[rediger | rediger kilde]

Vermont har 14 counties (fylker).

Se Liste over fylker i Vermont for en oversikt.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ting å gjøre i Vermont, TripAdvisor, hentet 7. august 2012
  2. ^ Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011, Population Estimates
  3. ^ Population and Population Centers by State: 2000. U. S. Census Bureau. Besøkt 11. mai 2008.
  4. ^ Resident Population Data. Resident Population Data - 2010 Census. 2010.census.gov. Besøkt 15. mars 2012.
  5. ^ 2006–2008 American Community Survey 3-Year Estimates American FactFinder, United States Census Bureau, 31. juli 1012
  6. ^ A PICTURE-PERFECT CAPITAL, The New York Times, 17. september 1995