Kīlauea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utslipp av svoveldioksid (SO2) fra Halemaʻumaʻu-krateret på Kīlauea
Puʻu ʻŌʻō-krateret har vært i utbrudd siden 1983

Kīlauea (1 247 moh.) er en av fem skjoldvulkaner som danner øya Hawai'i, den største av Hawaiiøyene i Stillehavet. Øya er kjent som Big Island blant lokalbefolkningen. De andre vulkanene på øya er Mauna Loa (4 169 moh.), Mauna Kea (4 205 moh.), Hualālai (2 521 moh.) og Kohala (1 670 moh). Kīlauea er den mest aktive av alle vulkanene i arkipelet.

Kīlauea betyr «å spy» eller «mye spredning» på Hawaiisk og refererer seg til den hyppige utgytelsen av lava. Puʻu ʻŌʻō-kjeglen har kontinuerlig hatt utbrudd på den østlige riftsonen siden 1983 og er dermed det lengste riftsoneutrbuddet de siste 200 årene. Siden 1952 er det registrert 35 urbrudd, ikke inkludert det nåværende. Lava som er mindre enn 1 000 år gammel dekker 90 % av Kīlauea.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oracle ThinkQuest Library (2000). «Anger of Pele: Interesting Volcano Facts». Natural Disasters of Hawaii (engelsk). Oracle ThinkQuest. Besøkt 7. mars 2012.  Bibliografi
geologistubbDenne geologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.