Pilgiftfrosker
| Pilgiftfrosker | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Dendrobatidae Edward Drinker Cope |
| Norsk(e) navn: | pilgiftfrosker |
| Hører til: | Dendrobatoidea |
| Antall arter: | 175 |
| Habitat: | skog |
| Utbredelse: | Mellom- og Sør-Amerika |
| Delgrupper: |
|
Pilgiftfrosker (dendrobatidae) er en gruppe frosk (amfibier) som holder til i tropiske skoger fra Nicaragua og Costa Rica i nord til Brasil og Bolivia i sør, gjerne nær vann som dammer og bekker. De har en naturlig levetid på 15–16 år og opp til 20 år i fangenskap. Størrelsen varierer fra 1 til 7 cm, avhengig hvilken art, men de er ofte små, oftest bare 1–2 cm.
Noen arter er ekstremt giftige.[1]
Pilgiftfroskene lever i små grupper på opptil åtte dyr. Når hunnen har gytt eggene sine befrukter hannen den. Når eggene er klekket, bærer noen med seg rumpetrollene på ryggen til vann. På grunn av mindre fuktighet der der pilgiftfroskene lever, er mange arter truet.
Frosken har ikke mange naturlige trusler, kun en naturlig fiende. Slangen Leimadophis epinephelus er resistent mot giften til frosken.
Innhold |
[rediger]
Navnet til frosken kommer fra urfolket embra i Colombia. I flere århundrer har urfolket brukt giften til froskene i jakt. Pilene de brukte i blåserør ble dyppet ned i giften før de ble tatt i bruk, noe som gjorde jakten effektiv.
Utseende [rediger]
Pilgiftfroskens farger varierer mellom gul, kopper, rød, grønn, blå eller svart. De sterke fargene er til for å advare potensielle rovdyr om at de bærer en svært sterk gift. En pilgiftforrsks størrelse varierer fra 1 til 6 centimeter, etter alder og art.
Yngling [rediger]
Pilgiftfrosken yngler nær dammer og bekker. Parringsritualet går ut på at hannen finner en yngleplass, før de begynner med parringsrop. Hanner er svært territoriale og bryter for å forsvare det. Hunner kan også begynne å bryte om det er kamp om hannen og redet. Eggene legges på en fuktig plass, gjerne blant løv, planter og røtter. Pilgiftfrosken yngler likt som fisker. Hunnen legger eggene først før hannen går og befrukter eggene like etterpå. Når eggene har klekket er det hannen som får størst instinkt og bærer rumpetrollene ned til dammer eller bekker. Begge partnerne viser uvanlige foreldreinstinkt og det er ikke unikt, men hannen utmerker seg mest blant denne typen frosk. Pilfigtfrosken kan skilles mellom kjønnene ved å se på den fremste tåen på frembeina. I tillegg har hannen sterkere fargedrakt og er mer aggressive enn hunnene. Hunnene har fordel av at hun velger partner til parringen.
Gift [rediger]
Pilgiftfrosker bærer på en av de sterkeste giftene som man vil finne på Jorden. Den 5 cm lange rasen Gyllen pilgiftfrosk har nok gift til å ta livet av ti menn eller titusen mus. Årsaken til giften er enda ukjent, men forskere har en teori om at det er føden til frosken som gjør den giftig.[1] Biller, maur og termitter som spiser giftige planter kan være en årsak til dette. Frosker i fangenskap utvikler ikke giften, trolig grunnet mangel på føde som den ville pilgiftfrosken får. Giften er forsket på til medisin, og forskere har funnet ut at det kan brukes som smertestillende. Dessverre har giften gitt mennesker kraftige bivirkninger som gjør legemiddelet usikkert.
Kilder [rediger]
- http://animals.nationalgeographic.com/animals/amphibians/poison-frog/
- http://www.nashvillezoo.org/animals/amphibians/blue-poison-arrow-frog
- Pilgiftfrosker. Artikkel i Jan Pedersen: Ville dyr side 209-210 ISBN 978-82-02-37600-0
Referanser [rediger]
- ^ a b (Tirsdag 09. november 2004). Spis og bli giftig. Besøkt 21. mai 2013.
