Bardehvaler
| Bardehvaler | |
|---|---|
 Blåhvalen, verdens største pattedyr, er en bardehval |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Mysticeti Flower, 1864 |
| Norsk(e) navn: | bardehvaler, bardekvaler |
| Hører til: | hvaler, hvaler og klovdyr, placentale pattedyr |
| Alder: | oligocen (ca. 30 millioner år) |
| Antall arter: | 15 |
| Habitat: | marint |
| Utbredelse: | alle verdenshavene |
| Delgrupper: | |
Bardehvaler (Mysticeti) er en underorden av hvaler som kjennetegnes ved at de har mistet alle tennene til fordel for såkalte hvalbarder i overkjeven. De eldste fossilene man har funnet etter barder er omkring 15 millioner år gamle, men forskerne tror bardehvalene kan ha skilt lag med tannhvalene alt for omkring 30 millioner år siden. Bardehvaler har gjennom århundrer vært jaktet på grunn av hvalspekket, som man blant annet lagde hvalolje av, selv om også andre deler av de enorme sjøpattedyrene ble utnyttet.
Innhold |
Beskrivelse [rediger]
Bardehvalene er de største pattedyrene på jordkloden, og størst av alle er blåhvalen. Til tross for den enorme kroppsstørrelsen er dyra strømlinjeformet og godt tilpasset livet i havet. Bardehvalene har blåsehull med doble pusteåpninger som sitter på oversiden av hodet, som i seg selv er enormt i størrelse (også i forhold til kroppen for noen av artene) og er utstyrt med en kjempestor munnåpning som består av to enorme kjever. I stedet for tenner har bardehvalene utviklet hvalbarder som henger ned fra to rader i overkjeven.
Hvalbarder [rediger]
Hvalbarder, som også kalles barder eller hvalbein, er en benlignende substans som ligner en hårkam og består av proteinet keratin og mineralet hydroksylapatitt (Ca(OH2–3Ca3(PO4)2)), en form for apatitt som blant annet også utgjør en hovedkomponent i tannemalje. Bardene er fleksible og fungerer som spiseorgan hos bardehvalene, som ved hjelp av disse filtrerer mat fra vannet. Bardene, som gerne er litt buede, henger ned fra overkjeven og skrår noe bakover i munnen. Bardehvaler er de eneste dyrene på kloden som har utviklet barder.
Matvaner [rediger]
Bardehvalene fanger mat hovedsakelig på to måter. Retthvalene, som har mange lange og fine barder, svømmer sakte (typisk 2-8 km/t) gjennom vannet og filtrerer ut de minste organismene som hoppekreps, krill og andre zooplankton. Finnhvalene svømmer fortere, opp mot 40-50 km/t (Virginie Bouetel[1], 2005), mot byttet med åpen kjeft, der underkjeven kan stå i 90° vinkel, samtidig som hvalen sluker opp mot 60 m³ vann, slik at strupeposen kan bli nærmere tre ganger så stor. Deretter siles vannet vekk gjennom bardene, ved at tungen pressen mot de, og plankton, krill, virvelløse dyr og småfisk som måtte bli tilbake svelges ved at tungen børster de vekk fra bardene. Gråhvalen derimot bruker en egen teknikk, siden den i hovedsak finner føden på havbunnen. Den virvler opp bunnslammet og filtrerer ut det som kan spises.
Evolusjon [rediger]
De første bardehvalene hadde trolig tenner, men med tiden ble disse omdannet til barder. De eldste fossile funn som er gjort av barder er omkring 15 millioner år gamle, men siden de relativt myke bardene (sannsynligvis) vanskelig fossiliserer seg, mener forskerne at bardene kan ha oppstått alt for omkring 30 millioner år siden. De begrunner dette med at det er funnet skaller av tidlige bardehvaler som er betydelig eldre enn de funn man har gjort av barder. Siden skallen hos bardehvalene skiller seg klart fra skallen hos tannhvaler, antar derfor forskerne at det er snakk om skaller etter tidlige bardehvaler.
Taksonomi [rediger]
Til nå har man regnet fjorten arter med til gruppen av bardehvaler, men i 2003 dukket det opp en ny art som ennå ikke er blitt skikkelig klassifisert. Den har så langt fått det vitenskapelige navnet Balaenoptera omurai, men det er fortsatt uklart om den vil bli allment akseptert som en egen art. Hvalen er et åpenbart en finnhval og er svært like dvergbrydehval, men skiller seg fra denne på flere områder. Blant annet er den fysisk mindre og har klare forskjeller i DNA-profilen.
Familier, slekter og arter [rediger]
Bardehvalene nedenfor er i første kolonne i henhold til CDTs klassifikasjon og er inndelt i femten arter, fordelt på seks slekter i fire familier. En større ny studie av hvalens fylogeni og evolusjon, gjort av Laura May-Collados og Ingi Agnarssons og publisert i 2005, der hele 64 (63 anerkjente) hvalarter inngikk, antyder at endringer i CDTs klassifisering kan være nødvendig. May-Collados og Agnarssons studie viser blant annet at sørlig vågehval (Balaenoptera bonaerensis) er nærmere beslektet med gråhval (Eschrichtius robustus), enn med seihval (Balaenoptera borealis) og dvergbrydehval (Balaenoptera edeni). Undersøkelsen gir heller ikke støtte til retthvalslekten (Eubalaena) som en egen slekt under finnhvalfamilien (Balaenopteridae). Den deler de femten (ikke alle var med i undersøkelsen) bardehvalene inn i tre familier og fem slekter.
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Virginie Bouetel. 2005. «Phylogenetic implications of skull structure and feeding behaviour in balaenopterids (Cetacea, Mysticeti)». Journal of Mammalogy. Article: pp. 139–146
- ^ Bardehvaler (Mysticeti). i henhold til CDT. Data per 23. februar 2007
- ^ May-Collado, Laura og Agnarsson, Ingi. 2005. «Molecular Phylogenetics and Evolution xxx (2006) xxx–xxx – Cytochrome b and Bayesian inference of whale phylogeny». Science Direct
Kilder [rediger]
 |
Commons: Kategori:Mysticeti – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Mysticeti – detaljert artsinformasjon |
