Utah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 39°26′N 111°47′V

Utah
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Salt Lake City
Største by: Salt Lake City
Guvernør: Gary R. Herbert
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

219 886,96 km²
212 751,08 km²
7 135,88 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&506&2763885&2 763 885 (2010)
12,57 innb./km²
Innlemmet: nr: 45
år: 1896
Forkortelse: UT
Tidssone: UTC -7/-6
Kart over Utah
Kart over Utah

Utah er en delstat i USA. Den ligger i den vestlige delen av landet og grenser mot Idaho i nord, Wyoming i nordøst, Colorado i øst, New Mexico i sørøst (men bare i et punkt, hvor delstatsgrenser møtes i et kryss), Arizona i sør, og mot Nevada i vest. Hovedstaden er Salt Lake City. Det bor en anselig andel mormonere i Utah.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet Utah henger sammen med indianerstammen utene, hvis navn kommer fra “sollandet” på deres språk; men selve navnet “Utah” skal bety «folket fra fjellhøydene».

Geografi[rediger | rediger kilde]

Landskapet er i store deler goldt og ugjestmildt, men det er slikt fortrefflig sceneri som har blitt meget anvendt til Western filmer, som Monument Valley og Zion Nasjonalpark. I øst er det høyland med kløfter og daler, men Wasatch-fjellkjeden slynger seg fra nord til sør, og vrir væte fra luftstrømmen som lar land irrigeres for gardsbruk, og mot nordøst strekker Uinta-fjellene seg, som er nordamerikas eneste vest-østliggende fjellkjede. Begge kjeder har skoger med furu, gran, og osp trær, snøen bier ofte i høyere strøk året rundt, og det er flere store skiløpssentrer, som Alta og Sundance, i delstaten. I vest ligger Great Basin som en gang var innsjø (Lake Bonneville) og som nå er en stor slette som delvis er ørken. Kings Peak, som ligger i Summit County nordvest i Utah, i Uintakjeden, er med sine 4 123 moh delstatens høyeste fjell. Innsjøen Great Salt Lake, som er en saltvannsjø levning av Lake Bonneville, er også delstatens største innsjø med sine om lag 4 000 kvadratkilometer, og vestfra den er den berømte Bonneville Salt Flats, saltsletta hvor mange bilfartsrekorder har blitt satt. Fordi delstaten er i Great Basin, fører nesten alle delstatens vassdrag enten til Great Salt Lake, eller andre endorheiske sjøer som Sevier Lake. Med salt utnyttes andre fordampningsmineraler her, blant annet de som inneholder magnesium. Sørfra Great Salt Lake er Utah Lake, hvorfra løper Jordanelva nord til den forrige. Til sørvest skifter landet til lavere med røde sandsteinsformasjoner, mot Mojaveørkenen. Det er mange små nord-sørliggende små fjellkjeder i delstaten: Det har vært nokså mye gruve-aktivitet, samt kobber, sølv, gull, og uran funn, og det forskes med utvinning av petroleum fra oljeholdig leirskifer og sand. Utah's midtvestlige del mot Nevada er nesten som Mars, unntatt noen bittelille ørkenbyer er det ubebodd fordi det er nesten intet vann å finnes.

Det er tre store motorveier gjennom delstaten: I-15 strekker seg fra California S – N til Idaho langs Wasatch-kjeden, og følges av tog; I-80 krysser I-15 i Salt Lake Ø-V i nord fra Wyoming til Nevada med tog langs seg også, samt line vest fra Ogden; og I-70 kommer i midten fra Colorado i øst, og knyttes til I-15. Salt Lake har en stor, modern, internasjonal flyplass.

Vær[rediger | rediger kilde]

Skjønt at delstaten har mye ørken; som sagt, da Wasatchfjellkjeden rager opp i midten, løfter den opp luftstrømmen fra Stillehavet vestfra slik at det er bra væte i fjellstrøk og nær dem. I nord kommer snø ofte om vinteren og tidlig om våren, som legges i fjellene og tiner senere. Vintertemperaturer i nordens fjellstrøk kan bli så lave som -20°C eller kaldere. Reservoirer har blitt bygd som lagrer avrennet, som brukes til irrigasjon for gårder, men gårdsdrift er ikke lenger slik en stor industri som det var. Flere store føderale vannprosjekter har bygget digre reservoirer syd i delstaten, den største Lake Powell dannet av Glen Canyon Dam. Til syd i delstaten er det mye mindre nedbør, og hetere om sommeren — om lag 40°C om dagen. På grunn av ørkenslettene kan det komme kraftige Scirocco-aktige stormer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utah var til å begynne med bosatt av omvankende indianerstammer: først de forsvunne anasazi, så slike som sjosjonene, utene, gosutene og paiutene (og navahoene i sørøst), som livnæret seg ved jakt og primitiv jordbruk. De første europeerne som kom til området var spanske oppdagere og misjonærer til indianerne, på 1700-tallet.

I 1847 førte mormonlederen Brigham Young (1801–1877), et vogntog mormonere til Great Salt Lake Valley fra Illinois og Missouri, som ble etterfulgt av en lang serie slike, til og med flere som kom med håndkjerrer til fots helt fra Iowa. Det var anselig brøkdel av alle disse som var fra Skandinavia — samt noen fra Norge, etter flittig men bespottet mormonsk misjonærarbeide i Norden. Mormonerne hadde blitt forfulgt på grunn sin livsførsel, blant annet at de tillot flerkoneri. I 1848 annekterte USA området fra Mexico. Rundt 1890 hadde mormonerne gjennom hardt arbeid og irrigasjon lært av indianerne klart å opprette et stabilt jordbrukssamfunn med små kooperative foretak. Utah ble av den amerikanske kongressen flere ganger nektet å få status som delstat. Men etter mormonerne offisielt avskaffet flerkoneriet i 1890, ble Utah USAs 45. delstat i 1896.

Religion og kultur[rediger | rediger kilde]

Ca 80 % av innbyggerne var til nylig Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (som er riktig navn til “mormon” kirken, av og til forkortet som SDH), eller tilsvarende mormonske undergrupper. Disse undergruppene er fundamentalistiske samfunn som nektet å godkjenne mangegiftesavskaffelsen, og har intet med SDH kirken å gjøre. Innvandring har forminket mormonflertallet i Salt Lake City og andre store byer til nord, og det er fritt miljø for alle trossamfunn i delstaten.

Utah har, i likhet med Norge, men i motsetning til USAs delstater for øvrig, en statlig kontroll over alkoholholdige drikker. Det er ikke lov til å reklamere for alkoholholdige produkter, og enkelte av dem er rett og slett forbudt, blant annet søte alkoholdrikker, utenfor offentlig salg, unntatt øl, som kan kjøpes overalt av de eldre enn 18. Dette har sammenheng med mormonkirkens forbud mot bruk av alkohol, også tobakk.

Flerkoneri (polygami el. mangegifte) praktiseres fremdeles på ikke-offisielt grunnlag av fundamentalistiske sekter som ikke godkjennes eller beskyttes av SDH kirken. Giftemål til flere kvinner skjer utenfor dens regi, og har ikke noen statlig juridisk funksjon heller som aksepteres av myndighetene, og er i grunn mot loven, men er oftest ikke saksøkt for. Monogame ekteskap er den vanlige og offentlig støttet familieordning, men samboerskap finnes.

Fleste innbyggere er av eurokakasoid nedstamning, men det er også sterkt voksende hispansk befolkning, og mongoloide (mange av som er etterkommere til det 19. århundres jernbanebyggere), samt indianerfolket. Det er veldig få svarte i Utah. Fordi av mormonske innflytelsen har familiestørrelsen vært gjennomsnittlig større, og fødselstatistikken hyppigere, da kirken fremte dette.

Mormonkirken også fremte skolering og kultur fra begynnelsen av, med to universiteter, orkestre, kor, osv.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 97,7 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 2,9% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 9,2% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 29.108 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Fylker[rediger | rediger kilde]

Utah har 29 fylker (counties):

Kjente personer[rediger | rediger kilde]