Tre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Trær)
Gå til: navigasjon, søk
Coastal redwood (Sequoia sempervirens)
«Tre» har flere betydninger.

Trær er vanligvis høyreiste planter, ofte med en stamme med greiner, men de kan ha flere stammer. Greiner og stamme består av langstrakte celler bygd opp av cellulose som er kittet sammen med lignin. Dette gjør veden hard og stabil. I tillegg inneholder veden i mange treslag kvae for å beskytte mot sopp og insektangrep.

Trær er større enn busker, men noen entydig grense mellom trær og busker er ikke klart definert. Enkelte treslag opptrer både som tre og busk avhengig av vekstforholdene. Ifølge det svenske Nationalencyklopedin skal et tre kunne nå en minimumshøyde på fem meter, noe også mange busker gjør.

Trær kan bli over 100 meter høye og tidvis bli over 1000 år gamle. Her i Norge kan gran bli 50 m høy og eik kan bli 1000 år gammel. Normalt dør trærne lenge før de når slik høyde og alder. De vanligste årsakene til at trær dør er soppangrep, insektangrep og stormfelling.

Siden trær anlegger ett nytt lag virke hvert år, er telling av treringer (se illustrasjoner) en måte å regne seg frem til det enkelte tres alder.

Innhold

[rediger] Treets oppbygning

Granas hunnblomst

Et tre består av rota, stammen, greiner, blader eller nåler og blomster.

  • Rota er treets underjordiske del. Oppgavene den har er å forankre treet til jorda, ta opp vann og næringsstoffer (mineraler) fra jorda, transportere vann og næringsstoffer, og i tillegg er det lagringsorgan for stivelse.
  • Stammen består av tre hoveddeler. Innerste delen kaller vi kjerneved. Her er cellene døde, og har som eneste funksjon å holde treet oppe. Utenfor kjerneveden finner vi yteveden (splinten eller geita). Der foregår transporten av vann fra rota opp til bladene. Næringstransport fra bladene og ned til rota foregår i basten (silbasten). Ytterst har vi barken. Den har flere oppgaver, blant annet å beskytte mot uttørking, fysiske skader, sopp og insekter.

Tverrsnitt av en trestamme Kjernetrær - Ytetrær

  • Greinenes funksjon er å øke treets areal slik at bladene i størst mulig grad er eksponert for sollys. I tillegg bærer de trærnes forplantningsorgan, nemlig blomstene.
  • Bladene eller nålene er treets produksjonsbedrift. Her foregår fotosyntesen, hvor vann og karbondioksid blir omdannet til sukker ved hjelp av klorofyll og sollys. Denne prosessen er grunnlaget for nesten alt liv på jorda. Hos oss feller nesten alle lauvtrærne bladene om vinteren, mens mange trær på sydligere breddegrader feller bladene i den varmeste årstiden. Norske bartrær beholder nålene om vinteren, mens lerk feller nålene hver høst.
  • Blomstene er treets forplantningsorgan.

[rediger] Sopprot

Alle treets røtter er kledd inn i soppceller (mysel). Dette kalles sopprot eller mycorrhiza. Ikke bare er de rundt røttene, men de vokser også inne i røttene, mellom cellene. Soppen og treet har et nært avhengighetsforhold (symbiose), og det viser seg at trærne faktisk ikke kan leve uten denne soppen. Soppen beskytter treet mot angrep fra skadelige sopper og smådyr, og den hjelper treet med å skaffe vann og næringsstoffer. Som betaling gir treet soppen sukker som den er avhengig av for å kunne leve. De fleste soppene i skogen er sopper som lever i symbiose med trærne. Noen danner bare sopprot med ett bestemt treslag, mens andre kan gjøre det med flere. Fluesopp og kantarell kan leve sammen med flere arter trær, mens lerkesopp bare finnes sammen med lerk.

[rediger] Bruk

Størstedelen av det biologiske mangfoldet på jorda er avhengig av skogen og trærne. Et utall av arter bruker trærne som mat, skjul og yngleplasser. På samme måten bruker (forbruker?) menneskene trærne. Vi spiser trærnes frukter, skudd, blader, blomster og bark. Virket brukes til å lage alle mulige slags ting vi har bruk som hus, møbler, papir, energi og mange andre ting.

[rediger] Kulturhistorie

Trær som kultobjekter og mytefigurer finnes i de fleste kulturer. Verdenstreet Yggdrasil er kjent, ikke bare i Norden, fra førnordiske myter. Mytene forteller at de første menneskene Ask og Embla ble skapt fra dette treet. Gamle offersteder i både Gamle Uppsala og i Lejre i Danmark vitner om tidens mystikk og verdensforståelse. Mange er også de trærne som utpekes som vesentilknytne, i såvel gresk mytologi (Dodona) som i buddhistisk religion.

Også i eventyrverdenen oppstår myter om trær, som i Askeladden der et tre anses å huse en avdøds sjel. Den gamle svenske folkloren oppgir forskjellige trær som helbredende og offersteder der sykdommer kunne avleveres eller kjærlighetsforhold stadfestes.

Tradisjonen å plante tuntre er svært gammel. Iblant plantes treet for å markere noens fødsel, eller for gårdens fremtidige vel. I Finland har man ved en avreise fra hjembygda ofte plantet et tre til minne, kalt karsikko.

[rediger] Treslag i Norge

Spisslønn i høstprakt
"Svalebøgen" i Gjerrild i Djurslands nordøstlige hjørne har 11 stammer på en rot, og antas å være minimum 350 år gammel.
Tempeltre / Ginkgo biloba - Botanisk hage i Bergen
Foto: Svein Harkestad
De tre furuer, en furu med tre stammer ved Raveien nær Rokke kirke nord for Halden
Foto: Svein Harkestad

Nedenfor listes de trærne som er naturlig hjemmehørende eller som overlever forvillet etter spredning fra hager i Norge. For en mer fullstendig oversikt, se henholdsvis artiklene om løvtrær og bartrær.

[rediger] Løvtrær i Norge

[rediger] Bartrær i Norge

[rediger] Andre nakenfrøede trær

[rediger] Kjente trær

[rediger] Litteratur

[rediger] Referanser

  1. ^ Henføres noen ganger til Orden: Taxales.

[rediger] Eksterne lenker

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Trees – bilder, video eller lyd

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tre&oldid=10124433»
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk