Arendal stasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arendal stasjon
Arendal jernbanestasjon 1.jpg
Arendal stasjon
Land Norge Norge
Sted Arendal
Distanse 317,63 km
Høyde 7,6 moh.
Arkitekt Paul Armin Due (1908),
Gudmund Hoel (1930)
Åpnet 1908
Tjenester
Linje(r) Arendalsbanen
Posisjonskart
Arendal stasjon ligger i Aust-Agder
Arendal stasjon
Koordinater: 58°27′54″N 8°46′10″Ø

Arendal stasjon ligger i Arendal i Aust-Agder, 317,63 km fra Oslo, 7,6 moh og er i dag endestasjon for Arendalsbanen som er en sidelinje til Sørlandsbanen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Arendal stasjon ble opprinnelig bygget som endestasjon for Arendal-Åmlibanen, en bane som skapte forbindelse mellom bygdene Froland og Åmli og utskipningshavnen i Arendal. Stasjonen ble åpnet da banen var ferdig til Froland i 1908. I 1910 ble banen åpnet frem til Åmli. Det ble da vedtatt at banen skulle bygges helt til Treungen (Tveitsund), og strekningen Åmli – Treungen kunne åpnes i 1913. Banen skiftet da navn til Treungenbanen.

Planer og alternative stasjonsområder[rediger | rediger kilde]

Arendal stasjon med togsett av NSB type 69

Arendal-Åmlibanen ble vedtatt bygd i 1894. Det ble store diskusjoner om trasevalget, og like store diskusjoner ble det om hvordan banen skulle føres ned til byen. For passasjertrafikken var det gunstig med stasjon nær sentrum og dampskipskai, men plassering av jernbanekai for tømmertransport var like viktig. Det viste seg vanskelig å finne trase og stasjonstomt. Banetraseen ble først bestemt fra Åmli til Solbergvann, derfra til byen ble hele seks alternative traseer vurdert i 1902.

  • Strømsbulinjen, stasjon på Strømsbusletta.
  • Kittelsbuktlinjen, stasjon i Kittelsbukt.
  • Barbulinjen, stasjon i Barbudalen.
  • Gårdalslinjen, stasjon i Strømsbubukt og Svinodden.
  • Langsælinjen, stasjon i Barbudalen.
  • Holmesland og Lysgaards linje, holdeplass for passasjertrafikk sentralt i byen og gods- og havnestasjon i Barbu og Kuviga.

Alternativene sto til slutt mellom Kittelsbukt og Barbu. Kittelsbukt ville gi en stasjon i byens sentrum, mens Barbualternativet var mer økonomisk til gjengjeld ble stasjonen liggende et stykke fra sentrum. Stortinget avgjorde saken i mai 1904 og valget falt på Barbu.[1]

Stasjonsarrangementet[rediger | rediger kilde]

Barbulinjen forutsatte bygging av Barbu tunnel (871 meter) fra Torbjørnsbu til Barbudalen. Selve stasjonsområdet ble lagt i Barbudalen, med stasjonsbygningen plassert slik at det var kortest mulig gangvei til Arendal torv. Godsstasjonen ble anlagt nær sjøen, ved Barbubukt, der det var det kjørevei til byens dampskipskai og til sentrum. Herfra ble det også anlagt havnespor til ny jernbanekai ved Barbubukt. Omkring 1930 ble det også anlagt havnespor til den nye Tollbodkaien, sentrum i Arendal havn fra 1930 til 2008.

Stasjonsbygningene[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige stasjonsbygningen, bildet er fra åpningen i 1908
Baksiden av stasjonsbygningen

NSBs arkitekt Paul Armin Due tegnet en rekke utkast til stasjonsbygning på Arendal stasjon, og han tegnet de fleste bygningene som ble oppført på stasjonen. Bygningen ble preget av jugendstil, og inneholdt venterom, ekspedisjon og kontor, samt bolig i 2.etasje. Arendal stasjon var også utstyrt med godshus, uthusbygning, vognremisse, verksted og lokomotivstaller, kullskur, dreieskive (svingskive) og vannstasjon. Stasjonen sto ferdig i 1908, mens lokomotivstallene var ferdige 1910. Det viste seg at stasjonsbygningen var for dårlig fundamentert, og den ble revet og ny stasjonsbygning oppført i 1929-1930. Den nye bygningen ble tegnet av arkitekt Gudmund Hoel ved NSB Arkitektkontor.

Da NSB omkring 1980 registrerte og vurderte sine bygninger ble lokomotivstallene og verkstedet på Arendal stasjon vurdert til høy verneverdi.[2]

Verksteddrift på Arendal stasjon[rediger | rediger kilde]

Treungenbanen hadde ingen forbindelse med resten av NSBs linjenett. Det var derfor nødvendig å ha eget jernbaneverksted i Arendal. Mekanisk verksted og smie ble anlagt vegg i vegg med lokomotivstallen, og ble trolig tatt i bruk i 1913. Fram til 1935 sto verkstedet for vedlikehold av banens eget materiell, dessuten reparasjoner for Lillesand-Flaksvandbanen. Da måtte deler demonteres og transporteres fra Lillesand til Arendal.

Sørlandsbanen skaffet nytt grunnlag for verkstedet i Arendal, både vestfra og østfra. Kragerøbanens materiell ble overhalt på verkstedet i Arendal og lokomotivene fra Setesdalsbanen ble ofte sendt hit. Smalsporet materiell ble fraktet på spesialvogn til Arendal.

Ved en hovedrevisjon av damplokomotiver ble disse fullstendig demontert og overhalt. En slik revisjon tok 4- 6 måneder.

I 1951 var det 26 ansatte ved verkstedet, og i 1972 var dette redusert til 8. I 1985 ble verkstedet nedlagt.[3] ROM eiendom leier i dag ut verkstedlokalene, og leietakeren fikk i 2008 Aust-Agder fylkes bygningsvernpris.

Endestasjon for Sørlandsbanen[rediger | rediger kilde]

I 1927 var Kragerø åpnet som midlertidig endestasjon for Sørlandsbanen. Etter hvert som strekningen frem til Nelaug stasjon nærmet seg fullførelse, ble strekningen mellom Nelaug og Arendal bygd om til normalspor.

Den 9. november 1935 ble Sørlandsbanens endestasjon nok en gang midlertidig forflyttet, denne gang fra Kragerø til Arendal. Begivenheten ble markert med stor festivitas og spesielt åpningstog fra Oslo V via Nelaug stasjon til Arendal stasjon med kong Haakon VII, kronprins Olav og statsminister Nygaardsvold blant gjestene

På Nelaug stasjon måtte åpningstoget skifte kjøreretning og bytte lokomotiv, og for en periode på tre år ble nå Arendal stasjon og Arendal et viktig trafikknutepunkt på Sørlandet. I Arendal kunne passasjerer som kom fra Rogaland og Vest-Agder med dampskip bytte til jernbane for å få en raskere reise til hovedstaden. Det ble også kjørt buss mellom Kristiansand og Arendal stasjon. Hverken før eller senere har Arendal stasjon hatt så stor passasjertrafikk. I denne tiden var det restaurantdrift på Arendal stasjon.

Stasjon ved en sidelinje[rediger | rediger kilde]

I 1938 var Sørlandsbanen ferdig på hele strekningen fra Oslo V til Kristiansand. Strekningen fra Nelaug stasjon til Arendal ble en sidelinje. Fremdeles var Treungenbanen i drift, men den var fortsatt smalsporet på sin øvre del, og gods måtte omlastes og passasjerer bytte tog på Nelaug.

Arendalsbanen ble elektrifisert på strekningen fra Nelaug til Arendal i 1995. Det har vært drevet forsøk med hurtige forbindelser til Oslo med Signaturtog. Strekningen trafikkeres i dag med lokaltogsett av type BM69 slik at passasjerer må bytte tog på Nelaug i retning Oslo og Kristiansand/Stavanger.

Reisetid fra Arendal stasjon til Oslo på dagtid er i underkant av 4,5 timer.Det er fire forbindelser pr døgn. Vestover til Stavanger er reisetiden ca. 5,5 timer og det er tre daglige forbindelser hver vei. Reisetiden er imidlertid kortere med ekspressbusser fra Arendal både øst- og vestover, og Arendalsbanen er stadig truet av nedleggelse.

Havnesporene ble ikke elektrifisert, og er i dag delvis fjernet. Det er også begrenset brukt av sidesporene på stasjonen.

Stasjon og avis[rediger | rediger kilde]

I perioden fra 2008 til 2012 hadde avisen Arendals Tidende ansvar for driften av Arendal stasjon. Avisen hadde sine kontorer i stasjonsbygningen, og holdt stasjonens billetekspedisjon åpen, bl.a. med økonomisk støtte fra Aust-Agder fylkeskommune. Fra 2012 er stasjonen ubetjent.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjerke og Tovås, s.13.- 16
  2. ^ Bjerke og Tovås, s.130-135
  3. ^ Bjerke og Tovås, s.165 -166

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Thor Bjerke – Ove Tovås: Togbytte på Nelaug. Norsk jernbaneklubb 1989. ISBN 82-90286-10-4

Forrige stasjon   Jernbaneverket.svg Jernbaneverket   Neste stasjon
nedlagt: Torbjørnsbu
Arendalsbanen Endestasjon
Lokaltrafikk
53 Nelaug - Arendal Endestasjon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]