Planovergang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skilt 138 («Andreaskors») som benyttes i Norge for å angi sted hvor enkeltsporet jernbane eller sporvei krysser vegen i plan.
Mange alvorlige ulykker har skjedd ved planoverganger. Her (ved Bourbonnais, Illinois, USA) har et tog kollidert med en lastebil. Elleve omkom.

En planovergang er et sted hvor en jernbane eller sporvei krysser en offentlig eller privat vei i plan.

Planoverganger er ofte utsatt for alvorlige ulykker. I tillegg sinker de veitrafikken der mange tog passerer i løpet av dagen, og togene må passere med begrenset hastighet (maks 160 km/t i Norge).[1] Ved bygging og utbedring av jernbaner og tunnelbaner forsøker en derfor å unngå dem. Der dette ikke er mulig eller betraktes som ulønnsomt, er det ved offentlig vei påbudt å sikre dem med bommer, lys og/eller lydsignal. I tillegg kan en bedre sikten ved f.eks. å rydde vekk busker og kratt, evt. omlegge veien. Før-og-etter-undersøkelser tyder på at automatiske bommer gir best sikring. Men nærmere 90 % av planovergangene i Norge (3426 av 3751 i 2007) er på privat vei, og de aller fleste av disse (3259 i 2007) har en ubevoktet grind eller ingen sikring.[2] Årlig nedlegges ca. 100 planoverganger i Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]