Heimdal stasjon
| Heimdal stasjon | |||
|---|---|---|---|
 Stasjonen 2008 | |||
| Land |  Norge | ||
| Stasjonsnummer | 1122.000 | ||
| Sted | Heimdal | ||
| Kommune / by | Trondheim | ||
| Høyde o.h. | 144 meter | ||
| Distanse | 541.41 km | ||
| Arkitekt | Georg Andreas Bull (1864, revet), Arvid Sundby (1960) | ||
| Eier | Bane NOR Eiendom | ||
| Operatør(er) | SJ Norge | ||
| Åpnet | 5 august 1864 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Dovrebanen, Rørosbanen | ||
| Plattform(er) | 3 | ||
| Rute(r) | F6 R60R70 | ||
 Heimdal stasjon 63°21′03″N 10°21′27″Ø | |||
Heimdal stasjon er en jernbanestasjon på dagens Dovrebanen. Da den ble åpnet i 1864, var den en stasjon på den smalsporte Trondhjem-Størenbanen, som fra 1877 ble del av Rørosbanen.
Stasjonen ligger ved tettstedet Heimdal rett sør for Trondheim by. Heimdal stasjon ble fjernstyrt i 1965, men beholdt billettsalget til rundt 2000. Fortsatt stopper alle persontog på stasjonen. Lokaltog til Steinkjer (Trønderbanen) og regiontog (Dovrebanen, Rørosbanen), med forbindelser til Værnes og Steinkjer trafikkerer stasjonen. Den var også en tid endestasjon for Nabotåget til Östersund samt et viktig knutepunkt for busstrafikken mot sør og vest. Stasjonen ligger 143 meter over havet og avstanden til Oslo S er 541,41 km.
Historie
[rediger | rediger kilde]Stasjonen ble åpnet 5. august 1864 på Trondhjem-Størenbanen, en isolert smalsporet (1067 mm) jernbanestrekning. Størenbanen ble så en administrativt del av Rørosbanen fra dennes åpning i 1877, Norges første stambane, dvs. den første som bandt flere landsdeler sammen. I 1921 ble den normalsporte (1435 mm) Dovrebanen fullført fram til Støren, og i årene rett forut ble Størenbanen ombygget til samme sporvidde (fullført 3. september 1919) og ble en del av Dovrebanen i stedet for Rørosbanen.[1]
Stasjonen hadde lastehåndteringsanlegg, vanntårn og en grisbringe. 1. juli 1883 ble det åpnet poståpneri på stasjonen, der stasjonsmesteren fungerte som poståpner.[2]
En ny stasjonsbygning ble planlagt på slutten av 1940-årene, men den nåværende bygningen ble ikke ferdig før i 1960.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004), s. 75 og 90
- ^ Gjelsvik (2000), s. 30
- ^ Bjerke & Stenersen (2002), s. 273.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gjelsvik, Tore (1931-) (2000). Jernbanen Throndhjem-Støren og dens pakkefrimerker. Bergen: Filatelistisk forl. s. 30. ISBN 8290272731.
- Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 90–92. ISBN 82-90286-28-7.
- Dahl, Aasmund, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Trondheim-Størenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 109–117.
- Bjerke, Thor og Stenersen, Roar (2002). Rørosbaneboka. s. 273. ISBN 82-90286-24-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Bane NORs informasjonsside om Heimdal stasjon
- (no) Heimdal stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Trondhjem–Størenbanen
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Dovrebanen | ||||
| Fjerntrafikk | ||||
| F6 | Oslo S–Trondheim S | |||
| R60 | Trondheim S–Røros–Hamar | |||
| Regionaltrafikk | ||||
Enveiskjøring
| R60 | Ranheim–Trondheim S–Røros ett tog daglig mot Røros | ||
| R70 | Steinkjer–Trondheim S–Støren | |||
| R70 | Trondheim S–Oppdal ett tog daglig mot Trondheim | Enveiskjøring
| ||
F6 Oslo S – Trondheim S | ||
|---|---|---|
 | ||
| ||
R60 (Oslo S) – Hamar – Røros – Trondheim S – (Ranheim) | ||
|---|---|---|
|
| |
| ||
R70 Steinkjer – Trondheim S – Støren (– Oppdal) | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| - | ||||
| - |
| ||||
| |||||