Hopp til innhold

Olav Tryggvasons gate (Trondheim)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se pekerside for flere forekomster av Olav Tryggvasons gate.
Olav Tryggvasons gate
Basisdata
NavnOlav Tryggvasons gate
LandNorge
StrøkMidtbyen, Nerbyn
BydelMidtbyen
KommuneTrondheim
Kommunenr5001
Navngivning1897
NavnebakgrunnEtter Olav Tryggvason
TilstøtendeKjøpmannsgata
Hornemannsveita
Krambugata
Kattveita
Danielsbakerveita
Søndre gate
Gjelvangveita
Nordre gate
Vaterlandsveita
Jomfrugata
Nedre Enkeltskillingsveita
Munkegata
Gjetveita
Prinsens gate

Kart
Olav Tryggvasons gate
63°26′00″N 10°23′56″Ø

Olav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene som Trondheim fikk ved Cicignons byplan etter bybrannen i 1681 – se Trondheims historie. Omtrent på samme sted gikk Nedre allmenning i middelalderen. Gata løper fra Bakke bru og Kjøpmannsgata i øst til Prinsens gate i vest, der gateløpet fortsetter videre vestover som Sandgata. Olav Tryggvasons gate het tidligere Strandgaten.

Bybrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje.

Bygninger i Olav Tryggvasons gate

[rediger | rediger kilde]
  • Gården som huser Nova kinosenter på hjørnet av Krambugata er Folkets hus. Her lå Grand hotell, inntil arbeiderbevegelsen kjøpte eiendommen i 1915. Det nye Folkets hus sto ferdig i 1943, med Jakob Holmgren som arkitekt. Gjennom mange år holdt Sentrum kino til i en del av bygningen. Folkets hus var et godt eksempel på klassisk funkis inntil fasaden ble forblenda med murstein. Gården ble i 1994 fullstendig ombygd innvendig til flerkinobygg.
  • Kleingården vis-à-vis (nr. 2b) danner begynnelsen på ei husrekke ned langs Krambugata som ofte kalles Jugendkvarteret. Bygningene er bygd i 1908 og tegna av Hagbarth Schytte-Berg.
  • Mathesongården på hjørnet av Søndre gate (nr. 14) ble reist i 1898 som manufakturmagasin for kjøpmann Jacob Matheson. Bygningen er et eksempel på såkalt Berliner-renessanse, tegna av Karl Norum.
  • Lysholmgården er tegna av Arne Vesterlid og ble i 1933 reist på tomta til tidligere Lysholms Aquavitdestillasjon. Bygningen er et eksempel på tidlig funkis i Trondheim, og kjennetegnes særlig av det asymmetrisk plasserte skivetårnet. Gården hadde fra starten butikker i første etasje, restaurant i andre og kontorer i de øvrige; fra 1999 utgjør gården en del av kjøpesenteret Byhaven.
  • Nr. 40 på hjørnet av Munkegata mot Ravnkloa er den såkalte Holbæk Eriksengården – også kalt Klüwergården. Den ble bygd for kjøpmann Lorentz Diderich Klüwer i 1899, og er tegna av Lars Solberg og Johan Christensen. Stilmessig kan bygget karakteriseres som historisme i romantisk retning. Den var opprinnelig bygd som varemagasin, og rommer i dag forretninger i første etasje og kontorer i de øvrige.
  • Thaulowgården på andre sida av Munkegata (nr. 42) er et fint eksempel på et trepalé fra 1700-tallet, i empire med monumental dobbelttrapp og joniske søyler i inngangsportalen. Den ble bygd i 1807 for kjøpmann Peter Falch.

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 413–414. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 237. ISBN 82-7028-471-8. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]