Sam Eyde
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Sam Eyde | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. okt. 1866[1][2] Arendal | ||
| Død | 21. juni 1940[1][2] (73 år) Åsgårdstrand | ||
| Beskjeftigelse | Oppfinner, gründer, diplomat, ingeniør, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Honoris causa | ||
| Ektefelle | Elida Eyde (1913–1940) (avslutningsårsak: personens død)[3] Anna Ulrika Mörner af Morlanda (1895–1912) (avslutningsårsak: skilsmisse)[4] | ||
| Søsken | Christian Samuel Eyde | ||
| Barn | Astri von Arnold Liv Eyde | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Dannebrogordenen Kommandør av St. Olavs Orden St. Olavs Orden Vasaordenen Æresdoktor | ||
.jpg)
Samuel Eyde (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940 i Åsgårdstrand) var en norsk ingeniør og industriherre.
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Samuel Eyde vokste opp på Malmbrygga i Arendal, og familien tilhørte storborgerskapet i byen. Faren, Samuel Eyde, var skipsreder, og moren Elina Christine Amalie Stephansen var datter av en av byens rikeste menn, Christian Stephansen. Sam Eyde hadde to eldre søsken, Christian Samuel Eyde og Marianne. Sam var lite interessert i skolearbeid og drømte om å følge i farens fotspor og satse på sjøen som levevei. Da han var 13 år tok foreldre han ut av skolen, da de var redd han ville stryke på eksamen. Løsningen ble å sende sønnen på et sommertokt med marinens skoleskip «Nornen». Toktet ble et vendepunkt. I løpet av oppholdet på «Nornen» forstod unge Eyde at han måtte satse på skolen og at det fantes andre ting enn sjømannsliv.[5] Etter toktet ble han sendt til Kristiania for å fortsette skolegangen på Gjertsens skole.
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Etter en periode på Krigsskolen flyttet han til Tyskland for å studere til å bli ingeniør. I 1891 avla han eksamen som bygningsingeniør i Berlin.
Yrkeskarriere
[rediger | rediger kilde]Hans yrkeskarriere som ingeniør begynte i Hamburg i 1891. Der fikk han jobb på byens jernbane- og brokontor og syslet med planer for nye stasjonsanlegg, forskjellige jernbanelinjer og brokonstruksjoner. Siden virket han som ingeniør i Dortmund og Lübeck. I 1895 giftet han seg med Anna Ulrika Mörner, datter av en svensk godseier og greve, og i 1897 etablerte han ingeniørfirmaet Gleim & Eyde sammen med sin tidligere sjef fra Hamburg. De to hadde allerede gjort seg bemerket med å vinne førsteprisen i den internasjonale konkurransen om jernbanearrangementer i Kristiania, og nå mottok de en rekke oppdrag og deltok i flere større konkurransearbeider. Eyde etablerte i 1898 S. Eydes Ingeniørkontor i Kristiania, et firma som også representerte Gleim & Eyde. Snart ble det også en filial i Stockholm. Ved århundreskiftet drev Eyde en av de største ingeniørforretninger i Skandinavia i det Gleim og han selv ved kontoret i Kristiania og ved filialene i Hamburg og Stockholm beskjeftiget cirka 30 ingeniører og funksjonærer.
Norsk Hydro og Elkem
[rediger | rediger kilde]Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt vannkraftutbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon.
Eyde møtte i 1903 fysikeren Kristian Birkeland, som ble inspirert av en kraftig elektrisk kortslutning under demonstrasjonen av en elektrisk kanon. Dette demonstrerte at en lysbue ("gnist") kunne frembringe en reaksjon mellom nitrogen og oksygen i luften, noe som trengs for å produsere salpeter (lysbue-ovnen var allerede funnet opp av BASF i Tyskland, men deres teknologi var ikke like effektiv). Birkeland/Eyde-prosessen la grunnen for å etablere Norsk Hydro.
Gjennom sin svenske partner Knut Tillberg fikk Eyde kontakt med brødrene Knut Wallenberg og Marcus Wallenberg høsten 1903. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk (Elkem) ble opprettet i 1904.
Samme år ble Notodden Salpeterfabrikker anlagt da man allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden (bygget i 1901 for å gi kraft til Tinfos Jernverk). Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at Svelgfossen ble utbygget, ble en ny fabrikk med 32 Birkeland–Eyde-ovner etablert på Notodden i 1906. Med utbyggingen av Vemork kraftanlegg startet utbyggingen av kunstgjødselfabrikken på Rjukan i 1910.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Stortinget bekymret for at utenlandsk kapital kunne komme til å gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre Telemark. Dette førte til at man etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at norske naturressurser skulle kunne selges til utenlandske industriherrer uten statens godkjenning, og bare for en begrenset tid.
Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap (Norsk Hydro) ble stiftet i 1905. Etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen trådte i kraft, og derfor kunne han uten videre starte utnyttelsen av fossekraften. Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da Norsk Hydro ikke turde å gå i kamp med Stortinget én gang til, ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan.
Sam Eyde var generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen; hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg. Dette ble gjort i 1918 i form av en avtale som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen var at Eyde trakk seg av egen vilje og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet om å trekke seg fra sin stilling, dra til Paris og holde seg der, mot at han til gjengjeld skulle få en enorm (og høyst uoffisiell) gyllen fallskjerm.[trenger referanse]
På grunn av at den offentlige versjonen ble som nevnt over, er sannheten om avtalen å finne i kun få av dagens kilder; det gjelder også de fleste av litteraturkildene nevnt nedenfor. Det er nemlig først nå i nyere tid at sannheten har blitt mer allment kjent.[trenger referanse]
I 1918 ble han valgt som stortingsrepresentant for Jarlsberg krets.
Tyssedal og Eydehavn
[rediger | rediger kilde]A/S Tyssefaldene ble stiftet 20. april 1906. Første generaldirektør ble Sam Eyde. I årene 1906-08 ble Tyssovassdraget i Hardanger utbygd av Eydes ingeniører med kapital fra svenske finanskretser (Wallenbergene). A/S Tyssefaldenes første administrerende direktør var Eyde, mens svensker satt i selskapets styre. I 1909 kjøpte Eyde retten til et svensk patent som skulle gjøre det mulig å utbygge en elektrisk jern- og stålindustri i Norge. I 1909-10 ble selskapet A/S Hardanger Elektriske Jern- og Stålverk etablert i Tyssedal med Sam Eyde som hovedmann, selskapet ble stiftet 24. august 1910. Hovedaksjonærer i Hardangerverket var Eydes selskaper Elektrokemisk og A/S Norsk Elektrometall. Den 7. november 1911 kom den første ovnen i drift, og vinteren 1912–13 ble det bygd enda en ovn. Det viste seg at smeltemetoden ikke fungerte som ventet, og fabrikken ble nedlagd 25. april 1913. Med dette prosjektet mislyktes han riktignok, men det ble utgangspunktet for en utvikling som endte med opprettelsen av det nye industristedet Eydehavn nordøst for Arendal. Eyde var medstifter av Det Norske Nitridaktieselskap (DNN) på den konstituerende generalforsamling den 20. august 1912. DNN startet aluminiumsproduksjon i Eydehavn (1914) og i Tyssedal (1916).
I 1966 ble det avduket en byste av Sam Eyde på Eydehavn. Den står nå på Eydehavn torv, etter at den ble flyttet i 2002 fra tidligere Moland kommunehus.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]Steder oppkalt etter Sam Eyde
[rediger | rediger kilde]- Eydehavn, Arendal
- Sam Eydes plass, Arendal rådhus og kulturhus
- Sam Eyde videregående skole, Myra utenfor Arendal
- Sam Eyde Borettslag, Eydehavn
- Sam Eydes gate, Rjukan
- Sam Eydes vei, Sofiemyr
- Sam Eydes vei, Furuset, Oslo
- Sam Eydes gate, Horten
- Eydeparken, Horten
- Sam Eydes gate, Notodden
- Sam Eydes gate, Porsgrunn
- Sam Eydes vei, Glomfjord
- Eyde Bar & Restaurant, Notodden
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Eyde, Sam: Mitt liv og mitt livsverk, Oslo 1939
- Gasslander, Olle: Bank och industrielt genombrott: Stockholms Enskilda Bank kring sekelskiftet 1900 I-II, Stockholm 1962
- Grimnes, Ole Kristian: Sam Eyde. Den grenseløse gründer, Oslo 2001
- Kollenborg, Egil: Det Norske Nitridaktieselskap 1912 1962, Oslo 1962
- Petersen, Erling (red): Elektrokemisk A/S 1904 1954, Oslo 1953
- Sogner, Knut: Skaperkraft: Elkem gjennom 100 år 1904 2004, Oslo 2003
- Aanby, Anne Tone (red): Fossekraft og industrisatsing. Utgitt av Aust-Agder Arkivet. Arendal 1996
- Sam Eydes privatarkiv, Nasjonalbiblioteket i Oslo
- Rånman, Gro: Det siste ordet, Rjukan 2022[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 216[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som eg. Samuel Eyde, Norsk biografisk leksikon ID Sam_Eyde, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Liv Jensson, Biografisk skuespillerleksikon : norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet, side(r) 157[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Sam_Eyde[Hentet fra Wikidata]
- ^ Portrett av en ung Sam Eyde Avtrykk.no, 15.11.2016
- ^ Tveito, Ole Jon (17. desember 2022). «(+) - Det er ingen tvil om at Gro er den som veit mest om Sam Eyde!». Rjukan Arbeiderblad (på norsk). Besøkt 28. april 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sam Eyde – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sam Eyde – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Sam Eyde hos Virksomme ord
- (no) Sam Eyde i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør