Hydro Energi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hydro Energi AS
Såheim hydropower station in Rjukan.jpg
Offisielt navnHydro Energi AS
Tidligere navnAktieselskabet Rjukanfos (1903–?)
Norsk Hydro Produksjon AS (?–2013)
Org.formnorsk aksjeselskap
Org.nummer930 187 240
Bransje Kraftindustri
Etablert30. april 1903
MorselskapNorsk Hydro
Datterselskap(er) Røldal-Suldal Kraft (91 %)

Hydro Engergi AS, tidligere Aktieselskabet Rjukanfos og Norsk Hydro Produksjon AS, er et kraftselskap i Hydro-konsernet. Selskapet eier helt eller delvis eller er operatør for kraftverk i Telemark, Sogn, Odda, Suldal og Vennesla.

Historie[rediger | rediger kilde]

Aktieselskabet Rjukanfos ble stiftet 30. april 1903 med mål om å bygge ut kraftressursene i Rjukanfossen og elva Måna. Bak selskapet stod Sam Eyde sammen med andre norske og svenske investorer. Senere ble det et datterselskap av Norsk Hydro.[1]

I 1904 begynte selskapet å planlegge en bruksjernbane mellom Vestfjorddalen og Notodden for å muliggjøre transport av varer ut og inn for den planlagte industriutbyggingen på stedet som senere ble kjent som Rjukan.[2] Ansvaret for utbygging og drift av banestrekningen ble i 1907 overført til det nyopprettede selskapet Norsk Transportaktieselskab,[3] og åpningen av «Rjukanbanene» (Vestfjorddalsbanen, Tinnsjø jernbaneferge og Tinnosbanen) fant sted i 1909.

Norsk Hydros industriutbygging i Vestfjorddalen med tilhørende transportåre ble i utgangspunktet startet sammen med en tysk investorgruppe ledet av Badische Anilin- und Soda-Fabrik gjennom de såkalte «Rjukanselskapene», Norsk Kraftaktieselskab og A/S De Norske Salpeterverker. Samarbeidet med tyskerne skulle vise seg å ikke fungere, og allerede i oktober 1911 ble de løst ut, mens det som tidligere hørte inn under Rjukanselskapene ble overført til Norsk Hydro og dets datterselskaper.[3] Rjukan Salpeterfabriker var opprinnelig organisert som et eget datterselskap, A/S Rjukan Salpeterværk, underlagt De Norske Salpeterverker. Selskapet ble opprettholdt som et datterselskap av Norsk Hydro noen år etter 1911, men ble i 1915 likvidert, og hele industrien på Rjukan ble overført til Rjukanfos.[4]

Eidanger SalpeterfabrikerHerøya i Porsgrunn ble etablert på slutten av 1920-tallet for framstilling av ferdigprodukter nærmest mulig en utskipningshavn. Byggingen av den første fabrikken på området, en kalksalpeterfabrikk, ble påbegynt 1. februar 1928. I januar 1951 ble nabobedriften, Herøya Elektrokjemiske Fabrikker AS (HEFA), overtatt av selskapet.[5]

Etter omtrent to års byggetid ble Glomfjord Salpeterfabriker i Glomfjord i Meløy satt igang 1. juli 1949 for produksjon av ammoniakk for videre bearbeidelse på Herøya, mens en ny fabrikk for produksjon av fullgjødsel og kalksalpeter ble satt i drift høsten 1955.[6]

Selskapet endret på et tidspunkt navn til Norsk Hydro Produksjon AS.[trenger referanse]

I juli 2013 kjøpte selskapet alle aksjene i AS Vigelands Brug og Vigeland Metal Refinery AS, som senere ble fusjonert til Hydro Vigelands Brug AS. 30. oktober 2013 endret selskapet igjen navn til Hydro Energi AS.[7]

Produksjonsanlegg[rediger | rediger kilde]

Kraftverkene i Telemark

Hydro Energi er operatør og eier av alle kraftverkene unntatt Svelgfoss, der Norsk Hydro eier 70,22 %, mens Skagerak Kraft eier resten.[8] Reguleringsanleggene opereres av Øst-Telemarkens Brukseierforening.[9]

Kraftverkene i Sogn

Hydro Aluminium er eier, mens Hydro Energi er operatør.[8]

Kraftverkene i Røldal-Suldal

Hydro Energi eier 45,21 %, mens Røldal-Suldal Kraft AS (RSK) eier resten. RSK eies igjen 91,26 % av Hydro Energi, resten av Statkraft. Hydro Energi er operatør.[9][10]

Hydro Vigelandsfoss AS

Hydro Energi er operatør.[8]

Skafså Kraftverk ANS

Hydro Energi eier 33 %, resten eies av Vest-Telemark Kraftlag, som også er operatør.[9]

Tidligere produksjonsanlegg[rediger | rediger kilde]

Kraftverk
Kjemiske fabrikker
Annet
  • Norsk Hydros Ekspediasjonsavdeling, Menstad[13][14]
  • Havnebanen Porsgrunn–Herøya, etablert oktober 1952[15]
  • Kjørholt kalksteinsbrudd, etablert 1929,[16] senere solgt til Norcem Brevik
  • Kinsedal labradorittbrudd[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Payton & Lepperød 1995, s. 22
  2. ^ Payton & Lepperød 1995, s. 25
  3. ^ a b Payton & Lepperød 1995, s. 28
  4. ^ Olsen 1955, s. 182
  5. ^ Hydro 1959, s. 79–80
  6. ^ Hydro 1959, s. 99
  7. ^ «Årsberetning 2013». Hydro Energi AS. 28. mai 2014. 
  8. ^ a b c «Årsrapport 2016 – Kommentarer til virksomheten». Hydro Energi AS. 1. juni 2017. 
  9. ^ a b c «Årsrapport 2016 – Note 17: Tilleggsinformasjon om kraftproduksjon». Hydro Energi AS. 1. juni 2017. 
  10. ^ «Årsrapport 2016 – Note 10: Nærstående parter». Røldal-Suldal Kraft AS. 22. juni 2017. 
  11. ^ a b c «Årsrapport 2007 – Note 20: Tilleggsinformasjon om kraftproduksjon». Norsk Hydro Produksjon AS. 21. mai 2008. 
  12. ^ «Neverdalsåga». Statkraft. Besøkt 21. juni 2018. 
  13. ^ a b Hydro 1959, s. 11
  14. ^ Hydro 1959, s. 94
  15. ^ Hydro 1959, s. 91
  16. ^ Hydro 1959, s. 93

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]