El 5

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
El 5
El 5
El 5.2041 ved Sandesund stasjon den 27. mai 1970.
Informasjon
Produsent AEG, Siemens AG, NEBB, Hamar Jernstøberi og Thune
Byggeår 19271936
Antall bygget 12 stk
Operatører Norges Statsbaner
Tjenesteår 19271972
Nummerering 2035–2043 og 2051–2053
Spesifikasjoner
Lengde 13100 mm
Tjenestevekt 66,8 tonn
Akselrekkefølge B'B'
Sporvidde 1435 mm
Topphastighet 70 km/t
Ytelser 1400 hk
1044 kW

El 5 var en elektrisk lokomotivtype ved Norges Statsbaner.

Lokene av typen ble levert i to serier. El 5a ble levert i 1926 og 1927 og bestod av lokene 2035-2043. Mekanisk del ble bygget av Hamar Jernstøberi og Thune, mens elektrisk utrustning ble levert av Per Kure, AEG, Siemens AG, NEBB.

El 5b ble bygget i tre eksemplarer, 2051-2053, som ble levert i 1930 (2 stk) og 1936. Leverandørene var de samme som for El 5a, bortsett fra at Thune sto for den mekaniske delen alene.

El 5 ble levert til elektrifiseringen av strekningen Oslo - Lillestrøm på Hovedbanen, og ble brukt i alle slags tog på den strekningen. Etter hvert som elektrisk drift ble utbygget på jernbanene øst for Oslo, ble El 5 tatt i bruk også på disse strekningene. Fra 1950 ble lokene gradvis mindre brukt i persontog da de ble erstattet av de raskere lokene av type El 8 og særlig El 11. Lokene av type El 5 ble derfor mer og mer bare brukt i godstog. På 1960-tallet kunne man se lokene i mindre, arbeidende godstog på Østfoldbanen, Hovedbanen, Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen. Lokene var i hele sin driftstid stasjonert i Oslo jernbanedistrikt med hovedbase i Lodalen i Oslo. I 1968 begynte leveransen av de langt større og kraftigere godstogslokomotivene av type El 14, noe som medførte at El 5 kunne fases ut etter over 40 års tjeneste. Loktypen var blitt gammeldags og samtlige El 5-lok ble utrangert mellom 1968 og 1972. Den siste tiden de var i bruk, kunne de ofte ses i den såkalte kippingen mellom godsstasjonene på Loenga og Alnabru.

Lokomotivet 5.2039 er som eneste av denne typen bevart og eies idag av Norsk Jernbanemuseum. Loket ble restaurert på 1970-tallet og satt tilbake så langt det lot seg gjøre til opprinnelig utseende. Arbeidet ble gjort av frivillige i Norsk Jernbaneklubb som dugnadsinnsats, der Morten Tranøy var primus motor. Han har stått for en tilsvarende restaurering av El 1. 2001.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aspenberg, Nils Carl (2001). Elektrolok i Norge. Oslo: Baneforlaget. ISBN 82-91448-42-6. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]