Det østlige partnerskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det østlige partnerskap (2009). EU i blått, samarbeidslandene i oransje

Det østlige partnerskap (engelsk Eastern Partnership; EaP) er EU sitt formaliserte samarbeid med seks land i øst; Armenia, Aserbadjan, Georgia, Moldova, Ukraina og Hviterussland, etablert 7. mai 2009.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Det østlige partnerskap ble først presentert av Polen med hjelp fra Sverige den 26. mai 2008 i Brussel. Lanseringen var i Praha den 7. mai 2009. I motsetning til Middelhavsunionen vil ikke Det østlige partnerskapet ha sitt eget sekretariat, men kontrolleres direkte av Kommisjonen.[2]

Formål[rediger | rediger kilde]

Det østlige partnerskap hører inn under EUs naboskapspolitikk (ENP), men er en helt ny form for samarbeid mellom EU og de nevnte landene i det den tillater en mer differensiert tilnærming enn ENP. Gjennom Det østlige partnerskap ønsker EU å uttrykke solidaritet med den østlige regionen av Europa ved å sikre stabilitet og støtte samfunnsutviklingen gjennom konkrete prosjekter og tiltak.

Det østlige partnerskapet skal gjennomføres ved et tettere samarbeid mellom EU og landene, blant annet ved inngåelsen av dypere handelsforbindelser og visumsamarbeid. På sikt skal partnerskapet kunne integrere økonomiene sammen, styrke energisikkerheten, bidra til sosial utvikling, styrke rettsstaten og gjøre det lettere å reise mellom landene, samtidig som man setter i gang tiltak mot ulovlig innvandring.[2]

Partnerskapet ikke er å betrakte som en foranledning til medlemskap for disse landene.[1] Partnerskapet benyttes til å forhandle om assosieringsavtaler, til dels med frihandelsavtaler, og om mobilitet (visumlettelser eller fremtidig visumfrihet), sektorsamarbeid og deltagelse i EUs programmer og byråer.[3]

På sikt skal det østlige partnerskap føre til integrering av økonomiene, styrking av energisikkerheten, sosial utvikling, styrking av rettsstaten og lette reising mellom landene, samtidig som man setter i gang tiltak mot ulovlig innvandring.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Eus partnerskap, hentet 24. september 2012
  2. ^ a b EUs østlige partnerskap er igangsatt
  3. ^ Med argusøyne på EUs utenrikspolitikk, Europaportalen, 2. juli 2012
  4. ^ Territorielle konflikter og hensynet til Russland skaper utfordringer for EUs østlige partnerskap., Karianne Kojen Andersen ved Trøndelags Europakontor, 6. mai 2010