Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eksisterende stavkirker har egen artikkel: Liste over stavkirker i Norge
Tilbake til hovedartikkelen stavkirke

Liste over tapte stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger i Nord-Europa. Listen omfatter kirkebygninger som av ulike grunner er borte, herunder riving og brann, men som er kjent gjennom historiske kilder eller arkeologiske spor. Listen er ikke komplett og utvides etterhvert som nye opplysninger om gamle kirker kommer til.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge (noen mener det kan ha vært så mange som opp mot 2000[1] kirker), men de fleste forsvant i perioden 13501650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen. I to hundre år etter Svartdauden ble det praktisk talt ikke bygget nye kirker.[1] Omkring 900 av Norges 1200 kirker i mellomalderen var med stavkonstruksjon, resten var i stein. Samtlige trekirker ble før reformasjonen oppført i stavkonstruksjon, ingen i av laftet tømmer (med to uvesentlige unntak).[2] Etter reformasjonen i 1536 ble det i lang tid ikke oppført nye kirker i Norge, og da det igjen ble aktuelt med nye kirkebygg av tre ble de bygd i tømmer med lafteteknikk.[3] For eksempel ble stavkirkene på indre Sunnmøre i løpet av 1700-tallet erstattet av tømmerkirker: Norddal kyrkje, Sunnylven kyrkje, Stordal gamle kyrkje og Stranda kyrkje. Et kart over de 322 stavkirkene som var kjent i 1800 viser at det fantes mest stavkirker i de tynnest befolkede områdene, mens det er mest steinkirker i byene, på flatbygdene (Østlandet og Trøndelag), langs kysten og i de største kirkesogn i fjordene på Vestlandet. Det var mest stavkirker i fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmer. Der soknekirkene var i stein, kunne annekset være stavkirke.[3] For eksempel er hovedkirken i Aurland (Vangen kirke) i stein, mens det er stavkirke i Undredal og det var trolig stavkirke i Flåm.

Stolpekirker i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge finnes det bare arkeologiske spor etter det som antas å ha vært stolpekirker. Sporene er ofte i form av stolpehull i jorden under eksisterende bygg (i noen tilfeller tapte bygg). Stolpekirker ble oppført til omkring år 1100, etter dette ble trolig alle trekirker oppført i stavkonstruksjon. Materialer fra stolpekirkene kan ha vært gjenbrukt i etterfølgende stavkirker. Jensenius oppgir følgende spor etter antatte stolpekirker i tilknytning til eksisterende (eller tapte) kirker:[4]

  • Urnes - spor etter en eller to bygninger før eksisterende stavkirke
  • Kinsarvik - stolpehull fra trebygning innenfor eksisterende steinkirke (steinkirken fra 1100-tallet)
  • Øvre Eiker - rester av stolper fra eldre bygning i steinkirken
  • Oslo (middelalderbyen) - spor av eldre trebygning innenfor Mariakirkens ruiner
  • Kaupanger - stolpehull etter to eldre kirker under stavkirken (stavkirken fra 1100-tallet)
  • Eidskog - stolpehull under gulvet i Eidskog kirke
  • Mære - stolpehull etter tre eldre bygninger (hvorav den eldste fra år 400-600) under steinkirken oppført 1184 eller senere
  • Lom - stolpehull og rester av treverk fra eldre bygning under Lom stavkirke (stavkirken fra 1158 eller senere)
  • Høre - spor etter en rekke stolpehull under Høre stavkirke (stavkirken fra 1179 eller senere)
  • Uvdal - to stolpehull under gulvet i Uvdal stavkirke
  • Ringebu - flere stolpehull under og orientert som Ringebu stavkirke
  • Bø i Telemark
  • Torpo - utskåret planke under Torpo stavkirke skriver seg fra en eldre som kan ha stått der
  • Hemsedal - spor etter eldre bygg der Hemsedal stavkirke ble revet i 1882
  • Eidsvoll - spor etter eldre bygning under Eidsvoll kirke

Tapte stavkirker i Norge[rediger | rediger kilde]

Etter fylke med år for riving eller tap.

Akershus[rediger | rediger kilde]

  • Bjørke («Bjarka Michaels K. a Vestþorpi»), oppført omkring 1330 (eller før), erstattet av tømmerkirke i 1696 på samme tomt[5]
  • Feiring («Fegringar»), oppført før 1335, revet og i 1693 erstattet av tømmerkirke som ble erstattet av nåværende Feiring kirke[6]
  • Hof i Fet («Hofs K. i Fit»), oppført før 1396, erstattet av tømmerkirke omkring 1580, tømmerkirken brant i 1682 (Dietrichson mente det var stavkirken som brant i 1682[7]), nåværende Fet kirke omtrent på samme sted[8]
  • Hurdal («Hurđardals Margareta K.»), oppført før 1400, stavkirken ble del for del bygget om med tømmerkonstruksjon slik at i løpet av 1600-tallet var all stavkonstruksjon erstattet[9]
  • Imshaug stavkirke, i Sørum ved Glomma[10]

Oslo[rediger | rediger kilde]

Østfold[rediger | rediger kilde]

Navn, sted Oppført år Tapt år Merknad
Heli («Helini»), Spydeberg før 1383 1661 Trolig stavkirke oppført i middelalderen (før 1383 skriver Dietrichson), revet og tømmerkirke oppført i 1661,[12] ny tømmerkirke oppført i 1861 den brant i 1996 (Dietrichson skriver at det var stavkirken som ble revet i 1861[7]).
Holleby kapell, Sarpsborg middelalder sent 1500-tall Trolig stavkirke, ute av bruk/nedlagt på slutten av 1500-tallet (Dietrichson skriver 1568),[7] ny kirke 1920.
Hen kirke, Eidsberg middelalder Ute av bruk ca. 1400. Nøyaktig lokalisering er ikke kjent.[13]
Hærland («Heruland kirkja»), Eidsberg før 1366 1600-tallet Revet på midten av 1600-tallet, Dietrichson oppgir ca. 1718 som rivningsår.[7]
Rømskog («Rymskog») Nevnt 1369 1799 Stavbygget skip ble i 1799 erstattet med tømmerkonstruksjon, denne utgjør nå en del av Rømskog kirke.[14]
Båstad («Bođstađa»), Trøgstad før 1364[7] 1600-tallet Erstattet(?) av tømmerkirke (nevnt på 1600-tallet) som ble revet i 1860 da dagens Båstad kirke ble reist.[15]

Vestfold[rediger | rediger kilde]

Navn, sted Oppført år Tapt år Merknad
Hillestad («Hildistađa Margareta»), Holmestrand  ? revet før 1724 laftebygg oppført i 1724
Hvarnes i Larvik  ? revet etter 1666[7]
Svarstad («Svarfastađa Olafs K. i Lagardal»), Lardal ? revet omkring 1657 laftebygg oppført i 1657
Tjølling, «Istra Cap.» ? brent under Syvårskrigen ca 1570[7] mulig stavkirke

Hedmark[rediger | rediger kilde]

Oppland[rediger | rediger kilde]

Grinakerkirken i 1846

Buskerud[rediger | rediger kilde]

Stavkirketomten, Ål i Hallingdal

Telemark[rediger | rediger kilde]

Atrå stavkirke tegnet i 1833 (revet 1839)
Gårå kirkeruin, foto 1909, Riksantikvaren
  • Atrå stavkirke, oppført sent 1100-tall, revet 1839
  • Bø stavkirke[39]
  • Dal stavkirke
  • Frøystul stavkirke
  • Gransherad stavkirke, revet 1852
  • Gårå stavkirke, revet 1850
  • Hakastein kirke, spor etter stolpekirke fra 1000-tallet[40]
  • Heggland stavkirke, revet 1670–71, avløst av tømmerkirke
  • Hjartdal stavkirke, revet senest 1809
  • Lardal stavkirke
  • Lisleherad stavkirke
  • Mæl stavkirke
  • Nesland stavkirke, oppført 1242 (en av de få med eksakt innvielsesdato angitt), revet 1847[22]
  • Roholt stavkirke, Vrådal i Kviteseid [41], revet cirka 1685 [42]
  • Sannidal stavkirke
  • Sauland stavkirke, revet 1860
  • Skafså stavkirke, revet cirka 1830
  • Tuddal stavkirke
  • Veum stavkirke, revet senest 1727
  • Vinje stavkirke, oppført omkring 1200(?), revet 1796[22]
  • Øyfjell stavkirke

Aust-Agder[rediger | rediger kilde]

Vest-Agder[rediger | rediger kilde]

Rogaland[rediger | rediger kilde]

  • Hjelmeland stavkirke, revet før 1866
  • Randaberg Stavkirke, revet 1848
  • Sandeid Stavkyrkje, riven 1814, nemnd i 1311, var av den firesøyla Valdrestypen 

Hordaland,[rediger | rediger kilde]

  • Fantoft stavkirke, tidligere Fortun i Sogn, brant ned i 1992
  • Granvin stavkirke, revet omkring 1722
  • Grindheim stavkirke, revet omkring 1725
  • Holmedal stavkirke, revet mellom 1722 og 1830
  • Jondal stavkirke[44], revet 1725
  • Ulvik stavkirke, revet 1711
  • Varaldsøy stavkirke, revet på 1720-tallet
  • Vossevangen, trolig stavkirke før Voss kirke ble oppført i stein 1277[45]
  • Øystese stavkirke, revet 1868

Sogn og Fjordane[rediger | rediger kilde]

Hafslo stavkirke ca. 1820
Portal fra Stedje stavkirke, Bergen museum
  • Arnafjord: Stavkirke på Flete (gnr. 53 i Vik), datert til 1100-tallet på grunnlag av bevart dørbeslag.[46] Kirkested nedlagt 1645.
  • Bødal stavkirke
  • Fortun stavkirke[47], Luster, oppført før 1323, flyttet 1884 til Fantoft, brant der 1992
  • Austrheim kirke (Gloppen)[48]
  • Fet stavkirke, Luster, trolig fra 1200-tallet,[49] nevnt i «Bergens kalvskinn» før 1340[50]
  • Gaupne stavkirke[51]
  • Gimmestad («Gemlisstađa»), oppført før 1308, revet omkring 1635?[7] Gimmestad gamle kirke oppført i 1692
  • Hafslo stavkirke, oppført før 1271, revet 1875[7]
  • Innvik kirke, opprinnelig på gården Hilde, flyttet 1580, revet 1822, ny kirke 1824
  • Jostedalen stavkirke, oppført før 1323[52]
  • Nes stavkirke, Luster, oppført før 1323, revet 1836[7]
  • Olden, trolig revet da ny kirke ble oppført rundt 1750[22]
  • Rikheim stavkirke, Lærdal, oppført før 1360, revet før 1700[7]
  • Rinde stavkirke, Feios, revet 1866[53]
  • Rygg stavkirke (Ryggjakyrkja), Aurlandsvangen, nevnt 1322, revet omkring 1574, kirkegården brukt til 1806[54][55]
  • Stedje stavkirke, revet 1867
  • Svanøy, trolig stavkirke, revet 1872, gjenstander oppbevart i Historisk museum Bergen[56]
  • Tønjum stavkirke, ødelagt i storm 1824[7]
  • Vangsnes stavkirke, revet 1861[57]
  • Årdal stavkirke, revet 1867[58]

Møre og Romsdal[rediger | rediger kilde]

  • Stavkirke på Gossa, Aukra, revet i 1648.[59]
  • Bremsnes stavkirke, Averøy, brent 1768 eller 1769, korskirke i tre fra 1771[7]
  • Bud stavkirke, brent 1709
  • Døving kapell, trolig stavkirke til 1754
  • Eid (Eidsbygda) i Rauma, 1797?
  • Frei stavkirke, brent 1766
  • Geiranger, ikke ren stavkirke, skipet i stavkonstruksjon, påbygg i tømmer, revet 1742
  • Grytten, stavkirke til omkring 1651[60]
  • Hareid, stavkirken brant 1806, erstattet av tømret åttekantkirke.[61]
  • Hjørundfjord stavkirke («Maria K. i Bondal»), oppført før 1325, flyttet 1581, gjenreist etter skred 1735, revet etter 1831 (ca. 1860?), ny Hjørundfjord kirke 1880.[7]
  • Hustad stavkirke, brant 1718, ny kirke oppført i 1738[62]
  • Isfjord («Isfjarđar»), revet etter 1660.[7]
  • Kornstad («Kaurekstađa K.»), Averøy, oppført før 1589, erstattet av tømret langkirke i 1871[7]
  • Leikvin/Løkja i Sunndal, oppført før 1432, revet/nedblåst omkring 1700.[7]
  • Nesset (eller Rød) stavkirke, revet i 1885.[63]
  • Rindal, oppført før 1504, revet etter 1660.[7]
  • Røvde («Raudvinjar») stavkirke, revet ca. 1860, nå tømret langkirke.[7]
  • Sandøy («Sandeyjar»), oppført før 1589, flyttet dit ca 1700, revet 1810, åttekantet tømmerbygning 1812.
  • Sira stavkirke i Eresfjord, revet ca 1709[64]
  • Stangvik stavkirke, trolig reist 1407, brant ned i 1783[65]
  • Sylte i Valldal, stavkirken flyttet til Dale, erstattet av Norddal kirke i 1782
  • Stordal, erstattet av tømmerkirke i 1789
  • Stranda, skadet av Skafjell-ulykka og revet i 1731, nåværende kirke i tømmer fra 1838
  • Sunnylven, tatt av snøras i 1727, ny kirke oppført på tryggere sted
  • Sykkylven («Aura K. i Sikkifli»), oppført før 1325, brant 1606.
  • Vatne, oppført før 1432, revet mellom 1722 og 1761, erstattet av trekirke som sto til 1868.[7]
  • Vigra, oppført før 1429, revet mellom 1722 og 1756.[7]
  • Volda stavkirke («Hallkelsvikr K. i Voldinni»), oppført før 1338, revet etter 1722, ny Volda kirke 1858[7]
  • Ørskog stavkirke[66], revet 1806[67] korsformet, blant de største (2568 kvadratfot).[68]
Rester av stolper fra Ørskog stavkirke brukt til bygging av naust. Stavkirkedelene befinner seg på Sunnmøre Museum.

Sør-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

  • Den eldre Klemenskirke i Nidaros, trolig stavkirke oppført 996, brant trolig 1015.[22]
  • Den yngre Klemenskirke i Nidaros, oppført omkring 1017, revet etter 1380[22]
  • Flå, Melhus, oppført før 1432, erstattet av tømret langkirke i 1794.[7]
  • Hemne, oppført før 1422, brant 1815,[7] erstattet av tømret åttekantkirke
  • Kirkenes, nedlagt omkring 1589[7]
  • Rennebu («Hørundsstađa Petrs K. i Rennabui»), oppført før 1422?, erstattet av Y-formet tømmerkirke i 1668-1669.[7]
  • Salberg («Ryrinar»), Inderøy, oppført før 1589, revet 1644,[7] nåværende kirke 1715
  • Stadsbygd («Alfshougs K. a Stad»), blåste ned i 1656,[7] også omtalt som «Reins kirkja a Stadi»[22]

Nord-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

  • Følling («Forengjar K.»), oppført før 1589, revet 1720, erstattet tømret langkirke.[7]
  • Ytterøy («Eids K. paa Ytterøen»), oppført før 1432, revet før 1651, erstattet langkirke i tømmer.[7]

Nordland[rediger | rediger kilde]

  • Lødingen («Lođingjar K.»), oppført før 1432, revet mellom 1666 og 1756.[7]
  • Rødøy («Rauđeyjar K.»), oppført før 1432, revet omkring 1666 da en korskirk i tre ble oppført i stedet.[7]
  • Sandnes/Stamnes «Sandnes i Aløst», Alstahaug (stedsangivelse uklar), oppført før 1239, revet før 1661.[7]
  • Velfjorden/Nøstvik, Helgeland, oppført før 1589, revet ca 1661,[7] nåværende kirke 1674
  • Vågan («Vága K.»), oppført før 1589, revet 1653 da ny kirke ble bygget.[7]

Andre[rediger | rediger kilde]

  • Kvie stavkirke
  • Sandeid stavkirke, revet ca. 1814

Kirker i andre land[rediger | rediger kilde]

Island[rediger | rediger kilde]

Sverige[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ola Storsletten: En arv i tre. De norske stavkirkene, Oslo: Aschehoug, 1993, s.24. ISBN 82-03-22006-1.
  2. ^ Dietrichson, Lorentz (1892):De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Cammermeyer, s.35.
  3. ^ a b Anker, Peter (1997): Stavkirkene: deres egenart og historie. Cappelens kunstfaglige bibliotek. Oslo: Cappelen.
  4. ^ Jensenius, Jørgen H. (2001). Trekirkene før stavkirkene (dr.ing.avhandling). OSlo: Arkitekthøgskolen i Oslo. 
  5. ^ «Norges kirker» om Bjørke kirke
  6. ^ «Norges kirker» om Feiring kirke
  7. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am Dietrichson, L. (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
  8. ^ «Norges kirker» om Fet kirke
  9. ^ «Norges kirker» om Hurdal kirke
  10. ^ «Norges kirker» om Imshaug kirkested
  11. ^ Magnell, Steinar (2009): De første kirkene i Norge. Kirkebygging og kirkebygger før 1100-tallet. Masteroppgave, UiO.
  12. ^ «Norges kirker» om Heli kirke
  13. ^ «Norges kirker» om Hen kirkested
  14. ^ «Norges kirker» om Rømskog kirke
  15. ^ «Norges kirker» om Båstad kirke
  16. ^ Brannrester funnet av en tidlig stolpekirke som ble erstattet av en stavkirke på 1200-tallet Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
  17. ^ Det er noe diskusjon om kirken var selvstendig sognekirke eller annekskirke, men i et diplom fra 1375 omtales «Bagns kirkiu sookn a Waldræs», L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
  18. ^ Kirken er i en kilde antatt revet i 1700 mens en annen angir at den stod i 1796 [1][død lenke]
  19. ^ Portalen finnes i København, Hauglid Norges stavkirker, E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, s. 231 f.
  20. ^ Aurdal stavkirke Arkivert 20. august 2016 hos Wayback Machine.
  21. ^ Dietrichson (1892), s. 498. For øvrig: Nils Terje Langseth (2003). Fluberg kirke. 300 års jubileum 1703–2003. Fluberg menighetsråd. s. 17–19.  Ola Storsletten (tekst) og Jiri Havran (bilder) (2008). «Fluberg kirke». Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet. Oslo: ARFO. s. 118–123. ISBN 82-91399-15-8. 
  22. ^ a b c d e f g h Dietrichson, Lorentz (1892). De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. 
  23. ^ Lundh, Gregers (2000). 2000 katekismen for Vardal og Gjøvik. Vardal og Gjøvik prestegjeld. 
  24. ^ Muligens en tidligere stolpekirke, samt spor som kan tyde på en enda tidligere palisadekirke Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
  25. ^ Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff (udatert). «Rogne kirke». Norges kirker. Besøkt 8. september 2016. 
  26. ^ Norges kirker
  27. ^ Den maa være nedtaget mellom 1675 og 1735 – Dietrichson, L., De norske Stavkirker, Kristiania 1892
  28. ^ Kraftig ombygget i 1620-åra
  29. ^ Norges kirker: Eggedal lest på nett 24.febr 2013.
  30. ^ Vestportalen og mesteparten av sørportalen oppbevares ved Oldsaksamlingen. Det er også funnet spor etter en tidligere stolpekirke på kirketuften Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine..
  31. ^ «Norges kirker» om Hol gamle kirke
  32. ^ Kirken ble malt av I. C. Dahl
  33. ^ «Norges kirker» om Nykirke kirke
  34. ^ «Norges kirker» om Olberg kirke
  35. ^ «Norges kirker» om Snarum kirke
  36. ^ Sigrid Marie Christie, Håkon Christie: Svene kirke, Norges kirker, lest 22. august 2014.
  37. ^ Dietrichson, Lorentz (1892): De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Cammermeyer, s.363.
  38. ^ Det malte kortaket fra 1400-tallet oppbevares ved Oldsaksamlingen
  39. ^ Rester etter en stolpekirke ble funnet under golvet i Bø kirke Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
  40. ^ «Fant eldgammel kirke». Aftenposten. 4. februar 2005. Besøkt 9. mai 2017. 
  41. ^ Dietrichson, Lorentz (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.
  42. ^ Kviteseid historielag lest på nett 4.mai 2013.
  43. ^ Vestportalen oppbevares ved Oldsaksamlingen
  44. ^ Kirken er referert i 1325, L. Dietrichson, 1892
  45. ^ «Norges kirker» om Voss kirke
  46. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 49.
  47. ^ Fantoft stavkirke i Bergen, brant til grunnen i 1992, gjenoppbygd som kopi
  48. ^ «Kyrkjer i Gloppen». nrk.no. Besøkt 5. august 2007. 
  49. ^ NRKs fylkesleksikon
  50. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Sogn og Fjordane fylke (Riksantikvaren, 2015), s. 118–119.
  51. ^ «Norges kirker» om Gaupne gamle kirke
  52. ^ «Norges kirker» om Jostedal kirke
  53. ^ «Norges kirker» om Feios kirke
  54. ^ «Norges kirker» om Aurland kirke
  55. ^ Ohnstad, Anders (1983): Vangen kyrkje. Jubileumsskrift utgitt i Aurland.
  56. ^ Vengen, Sigurd (1996). 1000-årsfest for kyrkja i Sunnfjord. Florø: Kinn kyrkjekontor. 
  57. ^ «Norges kirker» om Vangsnes kirke
  58. ^ «Norges kirker» om Årdal kirke
  59. ^ Aukra kyrkje 150 år. Aukra: Aukra sokneråd. 1985. 
  60. ^ Helland, Amund (1911): Norges land og folk. Topografisk-statistisk beskrevet. Romsdals amt. Kristiania: Aschehoug
  61. ^ Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur (foto: Per Eide). Bla: Larsnes
  62. ^ Siem, Bjørn M.: Kirkeliv og kirker, s.358-382 i Møre og Romsdal red av Pio Larsen. Oslo: Gyldendal, 1977.
  63. ^ Møre og Romsdal, redigert av Pio Larsen. Oslo: Gyldendal, 1977.
  64. ^ Martinius Leirvoll, Guri Hestås Myrvang, Per Einar Strand, Helge Øverås (red., 1994): Sira kyrkje 125 år 1869-1994. Eit festskrift. Eresfjord sokneråd, Eresfjord.
  65. ^ Bøe, Bernt (1996). "Kyrkja i Stangvik": stavkyrkja 1407-1783, korskyrkja 1784-1896 : Stangvik kyrkje 100 år 1897-1997. [Kvanne]: Stangvik sokneråd. ISBN 82994117118 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp). 
  66. ^ Kulturnett Møre og Romsdal
  67. ^ Dietrichson (1892) s. 434
  68. ^ Dietrichson (1892) s. 32

Litteraturhenvisninger[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]