Øystese stavkirke
Øystese stavkirke var en stavkirke i Øystese i Kvam i Hardanger som ble revet i 1868. Dette var den siste stavkirken som stod igjen i Hardanger. Det er ikke bevart noen kjente bygningsrester fra kirken.
Historie[rediger | rediger kilde]
Det finst ikke noe grunnlag for en detaljert datering av kirken. Første gang en kirke i Øystese er nevnt i kildene, er i et brev fra rundt 1300, da en sira Fjallar var prest der.[1] I 1722 var kirken, ifølge en rapport, fremdeles en fullstendig stavbygning, med svaler omkring og en støpul foran.[2] Da kirken ble satt i stand i 1845, hadde den bare en lukket svalgang på sørsiden av skipet, og det fantes rester av sponkledning. Støpulen stod som et lavt tårn ved vestsiden av skipet. Svalgangen og bordkledningen ble da fjernet, og det ble lagt inn et nytt loft. I 1868 ble kirken revet. Under gulvet ved døpefonten lå en bjørnefell. Det ble også funnet en mynt fra kong Magnus Erikssons regjeringstid (1319-1355) og fem brakteater.[2]
Utseende[rediger | rediger kilde]
Ifølge en rapport fra 1665 hadde kirken da svalgang og spontak.[2] I 1722 var kirken malt innvendig og bordkledd. Bredden på skipet tyder på at kirken var treskipet med hevet midtrom. Vestdøren hadde fremdeles rikt jernbeslag i 1864, og i 1848 hadde kirken en gammel benk med utskjæringer. Størrelsen på skipet i 1722 var 42 fot ganger 32 fot (omtrent 13 m x 10 m) og koret 20 ganger 18 fot (6 m x 5,5 m).[2]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sira Fiallara a Œystusyn. Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker (Kristiania og Kjøbenhavn, 1892), s. 477. Originalkilde i Diplomatarium Norvegicum II, 60
- ^ a b c d Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker (Kristiania og Kjøbenhavn, 1892), s. 477-478
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lorentz Dietrichson (1892). De norske stavkirker. Kristiania og Kjøbenhavn.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Øystese stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.