Hopp til innhold

Grytten kirke

Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grytten kirke
OmrådeRauma
BispedømmeMøre
ProstiIndre Romsdal
FellesrådRauma
SognGrytten
Byggeår1829
Offisiell åpningsdato27. september 1829
KirkegårdJa
AdresseOnsumgata, 6310 Veblungsnes[1]
Arkitektur
TeknikkLafteverk
ByggematerialeTre
Grunnformåttekant
Mål225 m2
TårnKlokketårnet er av treverk og har to kirkeklokker.
SkipÅttekantet
Kirkerommet
PrekestolFra 1829
AlterAlterklede fra 1733
Plasser250
DiverseEt krusifiks er fra slutten av 1200-tallet.
Beliggenhet
Kart
Grytten kirke
62°33′10″N 7°40′24″Ø
Grytten kirke på Commons

Grytten kirke er en åttekantkirke fra 1829 i bygda Veblungsnes i Rauma kommune. Den er knyttet til Den norske kirke og er prostikirke i Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme. Halvor Vreim beskrev den som en konsekvent innredet og gjennomført åttekantkirke.[2] Den er utformet med Sør-Fron kirke som forbilde.[3]

Regjeringen bestemte 5. november 1827 at kirken skulle flyttes fra gården Grytten til Setnes. Tomt og areal til kirkegård ble kjøpt med midler fra Opplysningsvesenets fond; kjøpet omfattet areal langs Istra ovenfor samløpet med Rauma. Istedet ønsket menigheten å flytte kirken ned til sjøen og tomt ble gitt som gave av en grunneier på Setnes. Våren 1828 ble den gamle korskirken på Grytten revet og den nye kirken ble tildels reist med tømmer fra den gamle. Menigheten tok selv kostnaden med flytting og nybygg. Den ble innviet 27. september 1829.[4][5] Arkitekt H.W. Rohde og kunstner Finn Krafft utførte restaureringsarbeid i 1957.[6]

Hen kirke i nabobygda ble reist i mur omtrent samtidig og innviet i 1831. Trolig var en del av de samme fagfolkene involvert blant annet er det tydelige likheter i tårn med løkkuppel og prekestolsalter.[7]

Det er gravlund ved kirken og på Åndalsnes.[8]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

I katolsk tid var det tre prestegjeld i Romsdal: Grytinar (Grytten), Veøy og Aukra. Fra omkring år 1200 besto Grytten prestegjeld av 5 sogn: Flata (Flatmark i Romsdalen), Grytten, Hen (Isfjorden), Eid og Voll (Måndalen). Trolig hadde alle disse stavkirker i middelalderen. Romsdal hørte til Nidaors bispedømme inntil Møre bispedømme ble etablert i 1983.[4]

Devold var lenge det sentrale handelsstedet i indre Romsdal og der ble Romsdalsmarkedet holdt. Devold var endepunkt for veien ned Romsdalen fra de øvre bygdene på Østlandet; det var mulig å gå opp Rauma med båt til Devold. Etterhvert som elven ble fylt av sand og mudder kunne ikke store båter gå opp og markedet ble flyttet til Veblungsnes. Lesja jernverk hadde Veblungsnes som utskipingshavn. Det kom bro over Istra trolig i 1754 og over Rauma i 1819. På 1700-tallet ble Veblungsnes et lite tettsted med handel, postkontor og gjestgiveri samt fylkets sentrale militærleir på Setnesmoen.[9]

Omkring 1700 eide kirken hele eller deler av gårder i området og hadde inntekt fra disse. Kirken hadde også inntekt fra utleie av grunn til møller. Kongen solgte i 1723 kirken til Morten Vium i Trondheim; med på kjøpet var jordeiendom og andre retter samt vedlikeholdsplikt på kirkebygget. Allmuen i Grytten fikk mot å betale 24 riksdaler skjøte på kirken i 1754.[10]

I 1862 ble Eid og Voll sogn skilt ut fra Grytten prestegjeld. I 1904 overtok kommunene det økonomiske ansvaret for kirkene.[11] Til 1964 hørte Stranden skolekrets på nordsiden av fjorden til Grytten kirke. Til 1863 hørte også Torvik, Monsås og Hagen på Torvikeidet til Grytten. På den tiden var kirkeveien over fjorden like kort som til Hen i Isfjorden.[12][13]

I 1860 ble gården Næs (dagens Åndalsnes) på høyre bredd av Rauma valgt som endepunkt for kjøreveien gjennom Romsdalen, i stedet for det gamle strandstedet og endepunkt Veblungsnes, og Åndalsnes vokste frem som tettsted. Historisk var Veblungsnes det sentrale stedet med overgang mellom sjøtransport og landtransport, med telegrafstasjon. Da cruisetrafikken begynte anløp de Veblungsnes. I 1924 åpnet Raumabanen med Åndalsnes som endestasjon.[14][13]

Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 ble Åndalsnes, Setnesmoen og Veblungsnes bombet og på Veblungsnes brant det meste ned til grunnen 30. april-2.mai, unntatt skolen, kirken og et par trehus i nærheten. Mesteparten av Åndalsnes brant ned etter bombingen.[15][16][17][18][19] Prestegården brant og etter krigen ble det reist ny prestebolig på Åndalsnes. Prestegården hadde blitt flyttet fra gården Grytten til Åndalsnes i 1864 og deler av prestegårdens grunn ble anlagt som gravplass på Åndalsnes-siden i 1928. Etter krigen var det mye byggeaktivitet på Åndalsnes og det ble skilt ut mange tomter fra prestegårdens jord.[8]

Form og konstruksjon

[rediger | rediger kilde]

Kirken ble bygd i 1829 av treverk. Den har en åttekantet form og er bygd med Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen som forbilde. Sør-Fron kirke er en stor steinkirke, bygd som en åttekant utstrakt i bredden. Grytten kirke er forenklet i forhold til Sør-Fron, og framstår med grunnplan som en regulær åttekant med like sider. Den har to høyder med vinduer slik at det blir mye lys på galleriet som går rundt hele skipet.[3] Den ble fundamentert på grunnmur av naturstein.[20]

Grytten kirke er den eneste med Sør-Fron som direkte forbilde. Tømmerkirken på Veblungsnes er imidlertid enklere utformet ved at åttekanten er likesidet og ikke strukket ut som i Sør-Fron, og ved at taket er uten knekk. Interiøret i Grytten kirke viser tydelig at Sør-Fron har vært forbildet.[21] Snekkere med erfaring fra Sør-Fron kirke kan ha deltatt ved innredning Grytten kirke.[22]

Bygget har 225 m2 grunnflate og et volum på 1350 m3. Fra gulv til tak er største høyde 6 meter. Tårnet er 6,5 meter. Fra dør til alterveggen er det 15,8 meter og det er 14,2 meter på tvers. Våpenhuset ble utbedret og påbygget i 1868, og er 5,8 meter langt og 3,6 meter bredt.[4] Ifølge Sigurd Muri er våpenhuset et tilbygg og ikke opprinnelig. Fire sentrale søyler i rommet understøtter taket.[6]

Tårnet har løkkuppel over firkantet hus for klokkene. Kirken har to kirkeklokker.[6] Den ene ble sendt til omstøpning i Holland i 1751, den andre kirkeklokken er eldre.[23] Bygget ble malt hvit utvending rundt år 1900.[24] Bygget ble igjen malt rødt etter andre verdenskrig og gulv og tak ble isolert med mineralull.[25]

Interiør

[rediger | rediger kilde]

Kirken har prekestolalter:[3] Alteret med prekestolen er satt rett på hovedgulvet uten noen forhøyning med benkene tett inntil. Åttekanten brukt på denne måten samler prest og menighet tett sammen.[2] Dette er gjort med Sør-Fron kirke som direkte forbilde, men noe forenklet. En del elementer er slavisk kopiert.[26] Der Sør-Fron kirke over altertavlen har innsatt to tiloversblevne voluttkonsoller fra den gamle prekestolen, har Grytten kirke fått nylaget slike konsoller ved byggingen. Sør-Fron kirke har øverst på alterveggen en oval strålekrans hvori er skrevet Guds navn på hebraisk - Jahve. De som bygde Grytten kirke må ha misoppfattet dette til å være et årstall, for i Grytten kirke er det årstallet for kirkens bygging som er omgitt av de guddommelige stråler.[21] Altertavlen kan skrive seg fra den forrige kirken.[20]

Det er galleri rundt hele rommet. Det er tre malerier av prester fra den forrige kirken. Antependium for alteret har årstallet 1733. Carl Falk i Trondheim ga i 1776 en lyskrone i messing som fortsatt er i kirken. På 1800-tallet ble en lyskrone donert av utvandrere til USA.[23] På galleriet henger et krusifiks[6] som trolig er fra slutten av 1200-tallet.[26]

Altertavlen kan skrive seg fra den forrige kirken, men er i så fall omarbeidet. Prekestolen fra den forrige kirken ble solgt til Stavanger museum. Opprinnelig hadde hver gård sine faste plasser i kirkebenkene, slik skikken var.[4] Veggene er umalt laft og interiør er ellers for en stor blåmalt.[6] Under galleriet mot nord er det et lite sakristi. Det er tre bilder av prester fra den forrige kirken. Kirken har orgel installert i 1913.[6][27] Den fikk elektrisk lys i 1926.[24]

I tråd med tradisjonen hadde hver gård fast sitteplass i kirken. De store gårdene hadde plass langt fremme på gulvet, for eksempel var Ole Halvorsen Mjelva (gårdbruker og stortingsmann) i 1837 oppført på benk nummer 4. Lengst bak satt husmenn og besøkende. De militære satt på galleriet og offiserene hadde en egen benk som de betalte årlig leie for.[28]

Tidligere kirker

[rediger | rediger kilde]

De eldste kirkene

[rediger | rediger kilde]

Den første kirken kan ha stått på Veblungsnes og var da den eneste kirken i Grytten prestegjeld. Da flere sognekirker ble reiste og ble bygget flyttet fra Veblungsnes til prestegården Grytina (Grytten) noen kilometer opp langs Rauma. Kirken ble trolig reist på 1200-tallet som stavkirke og er første gang omtalt i 1350. I 1650 var den falleferdig og nytt bygg ble reist i 1651, ifølge jubileumsboken var også dette bygget en stavkirke. Den skal ha hatt tårn midt på bygget og kirkeklokkene ble betjent fra midt i kirkerommet, noe som var vanlig på den tiden. Den ble utvidete med sakristi i 1706. Dette bygget falt ned 9. november 1728 og inventaret ble flyttet til prestegården der det noen år ble holdt gudstjeneste inntil ny kirke kom opp i 1732.[29]

Den daværende korskirken på gården Grytten. Fremstilt av Johan F. L. Dreier i 1826, to år senere ble bygget revet; utsikt sørover Isterdalen mot fjellene Kongen og Bispen.

Kirken er nevnt første gang i 1364 som sognekirke. Grytina eller Grytten gård kan i middelalderen ha vært en naturlig samlingsplass, gården Devold som var vertskap for Romsdalsmarkedet ligger på andre siden av elven. Den var ikke bro og folk ble fraktet over elven med båt. Det har trolig vært tre kirker på Grytina, dagens kirke på Veblungsnes er den fjerde.[30]

Bygg fra 1732

[rediger | rediger kilde]

Bygget fra 1732 sto mellom prestegården og Brønnsletten, og var en laftet korskirke.[10]

Kirken ble bygd fra restene av en eldre kirke, som opprinnelig stod mellom den gamle prestegården på «Grytina» («Gryttina») og Brønnsletta. Denne kirken måtte rives fordi den var truet av å bli begravd i sand. To dalfører møtes ved det opprinnelig kirkestedet, og sideelven Istra munner ut i Rauma nedenfor det gamle kirkestedet. Kirkestedet lå på vestsiden av elven Rauma som har gravd seg ned i terrenget slik at elvebredden er høy og bratt opp mot det gamle kirkestedet.[30] Fra 1600-tallet var det, trolig på grunn av uthogging av skog, stor sandflukt som dekket til kirkestedet og terrenget rundt med høye sanddyner.[30] Gerhard Schøningen beskrev sandflukten i 1773 etter å ha besøkt stedet sammen med biskop Gunnerus. Schøning skrev at elven Rauma graver seg inn i sandbakkene slik jordlaget glir ut og avdekker løs sand som blir tatt av vinden.[31]

I 1828 ble bygget fra 1732 revet fordi sanddynene gjorde den ubrukelig; sanden skal ha nådd et stykke opp på vinduene. Sandflukten hadde siden 1780 blitt nevnt som grunn til flytting og Veblungsnes fremsto som tettsted og sentrum i området. Ved befaring 15. juli 1824 lå sanden 9 alen (omtrent 5 meter) høy på nordre side, bygget hadde store skader og bare en tredjedel av kirkegården var fri for sand. Peter Christen Asbjørnsen ble sendt for å se på situasjonen for prestegården som også var utsatt for sandflukt og situasjonen ble beskrevet som håpløs. I 1862 ble også prestegården revet og gjenreist på Åndalsnes øst før elveosen.[4][32]

Arkeologiske undersøkelser i 1983 avdekket ruinene av kirken oppført i 1728 og murene av eldre tredje kirke på Grytina. Trekonstruksjonene funnet på stedet gir inntrykk av jordgravde vegger, selv om funnene er usikre. Da Gryttenveien (fylkesvei 174) ble utbedret, ble det avdekket et stort gravfelt fra jernalder. Dette gravfeltet ligger nær og med synskontakt fra kirkestedet. Nær det gamle kirkstedet på Grytten gård ble det også påvist en mulig båtgrav.[30]

Bilder

[rediger | rediger kilde]
  • Foto 1869 (fra Edward Backhouses reise i 1869)
    Foto 1869 (fra Edward Backhouses reise i 1869)
  • Romsdalen og Veblungsnes med kirken (fra Edward Backhouses reise i 1869)
    Romsdalen og Veblungsnes med kirken (fra Edward Backhouses reise i 1869)
  • Grytten kirke er synlig i det fjerne på Johan Fredrik Eckersbergs maleri fra 1865
    Grytten kirke er synlig i det fjerne på Johan Fredrik Eckersbergs maleri fra 1865
  • Kirken med Veblungsnes omkring 1890. Foto: Axel Lindahl
    Kirken med Veblungsnes omkring 1890.
    Foto: Axel Lindahl
  • Prekestolen over alteret
    Prekestolen over alteret
  • Midtgangen med fire søyler som bærer taket. Krusifiks på galleriet til venstre.
    Midtgangen med fire søyler som bærer taket. Krusifiks på galleriet til venstre.
  • Søyler og gallerier sett fra nordlig galleri.
    Søyler og gallerier sett fra nordlig galleri.
  • Det tidligere kirkestedet er på gården Grytten omtrent midt på dette fotoet tatt mot Isterdalen. Elven Rauma kommer fra venstre og gjør en stor slyng som har gravd seg inn i den høye bakken ved Grytten omtrent midt i bildet. Nederst til høyre flyter Istra ut i Rauma.
    Det tidligere kirkestedet er på gården Grytten omtrent midt på dette fotoet tatt mot Isterdalen. Elven Rauma kommer fra venstre og gjør en stor slyng som har gravd seg inn i den høye bakken ved Grytten omtrent midt i bildet. Nederst til høyre flyter Istra ut i Rauma.

Veikirke

[rediger | rediger kilde]

Kirken er åpen som veikirke om sommeren.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Grytten kirke», Den norske kirke bygg-ID 1955, publisert i Kirkesøk, besøkt 9. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Vreim, Halvor (1939). Norsk trearkitektur. Oslo: Gyldendal. s. 129. 
  3. ^ a b c Bjørn M. Siem: Kirkeliv og kirker. Møre og Romsdal. Oslo: Gyldendal, 1977.
  4. ^ a b c d e Grytten kirke 175 år. Åndalsnes: Grytten menighetsråd. 2004. ISBN 8279550593. 
  5. ^ Klungnes 2004, s. 15.
  6. ^ a b c d e f Muri, Sigurd (1971). Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget. ISBN 8252117260. 
  7. ^ Hen kirke. [Isfjorden]: [Hen menighetsråd]. 2006. 
  8. ^ a b Klungnes 2004, s. 60.
  9. ^ Klungnes 2004, s. 11.
  10. ^ a b Klungnes 2004, s. 10.
  11. ^ Klungnes 2004, s. 18.
  12. ^ Klungnes 2004, s. 66.
  13. ^ a b Setnes, Johan (1995). Turisttrafikken i Molde og Romsdal gjennom 100 år. Molde: Romsdal sogelag. ISBN 8290169477. 
  14. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  15. ^ Larsen, Rolf (1990). 1940. En kort oversikt over hendelsene i aprildagene på Åndalsnes, Veblungsnes, Verma og Dombås. Åndalsnes: Rauma kulturstyre. 
  16. ^ historielag, Sølvi Heggem Lundin, Veblungsnes (28. april 2020). «(+) Veblungsnes ble også bombet». andalsnes-avis.no. Besøkt 10. november 2025. 
  17. ^ «Bombingen startet den 20. april». Åndalsnes Avis. 16. april 2010. Besøkt 10. november 2025. 
  18. ^ Kavli, Evy (29. april 2023). «Historisk tilbakeblikk på en tragisk hendelse». Åndalsnes Avis. Besøkt 10. november 2025. 
  19. ^ Olsen, Stine Vandevjen (13. april 2015). «75 år siden de første bombene falt». Åndalsnes Avis. Besøkt 10. november 2025. 
  20. ^ a b Klungnes 2004, s. 16.
  21. ^ a b Hosar, Kåre (1992). Sør-Fron kyrkje. Tretten: Sør-Fron sokneråd. ISBN 8272750643. 
  22. ^ Klungnes 2004, s. 15-16.
  23. ^ a b Klungnes 2004, s. 45.
  24. ^ a b Klungnes 2004, s. 19.
  25. ^ Klungnes 2004, s. 20-22.
  26. ^ a b Grytten kirke 175 år. Åndalsnes: Grytten menighetsråd. 2004. ISBN 8279550593. 
  27. ^ Klungnes 2004, s. 39-41.
  28. ^ Klungnes 2004, s. 16-18.
  29. ^ Klungnes 2004, s. 9.
  30. ^ a b c d Hansen, Margareth (2014). Fire kirkesteder i Romsdal. Bergen: Universitetet i Bergen. 
  31. ^ Klungnes 2004, s. 50.
  32. ^ Bruaset, Oddgeir (1997). Romsdal. Oslo: Samlaget. ISBN 8252149391. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Thaule, John Ove; Ubostad, Ingar; Pedersen, Bjørn (1990). «Kyrkjene våre». Ei bok om Rauma. Rauma kommune. s. 209. 
  • Einar Klungnes (red.) (2004). Grytten kirke 175 år. Åndalsnes: Grytten menighetsråd. ISBN 8279550593. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grytten_kirke&oldid=25463070»