Aukra kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°47′25,944″N 6°55′2,1612″Ø

Aukra kirke
Sted Gossa
Byggeår 1835
Endringer Restaurert i 1921, 1985
Arkitektur
Arkitekt ukjent
Teknikk Laft
Materiale Tre
Takrytter ja
Skip åttekant
Kirkerommet
Plasser 250

Aukra kirke (Aukra kyrkje) er en åttekantet kirke fra 1835 i Aukra kommune i Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Molde domprosti i Møre bispedømme.

Byggverket er laftet i tre og har 250 plasser.[1] Kirkens grunnplan er en åttekant med to fløyer for våpenhus og kor. Kirkeklokken er fra 1836 og veier 225 kg. Ny klokke ble kjøpt i 1865.[2]

Bygget ble reist i 1835 til erstatning for en nedbrent korskirke. Den var ferdig innredet i mars 1836 og arbeidet ble ledet av Ole Eriksen fra Ørskog. Taket var opprinnelig dekket med teglstein og bordkledningen var opprinnelig rødmalt. Bygget fikk skifer på taket i 1892.[2]

Kirka har vært gjennom en del reparasjoner og forandringer siden den var bygd. Opprinnelig var det 23 nummererte benker («stoler») på hver side av midtgangen, bøndene hadde faste plasser. Kvinner satt på venstre side, menn til høyre. Husmenn satt bakerst eller på «lemmen» over inngangen. I 1852 ble det satt inn to sidegalleri. Sakristiet ble bygget i 1891.[2] Aukra kommune tok over kirka i 1901 (for 8000 kr)[3] og da ble de gamle gårdsstolene fjernet (fra nå av kunne folk selv fritt bestemme hvor de ville sitte), og gapestokken ble brent opp. Kirken fikk ovner i 1907. Takrytteren (tårnet) ble skiftet i 1921 på grunn av råte. Værhanen forsvant under en orkan i 1920 og ble ikke funnet før i 1937. I 1926 ble prekestolen flyttet nærmere veggen og korbuen ble fjernet. I 1949 fikk bygget elektrisk lys og elektrisk oppvarming, samtidig kom det nytt orgel.[2] Dekorasjonene fra 1926 er utført av treskjærer og rosemaler Arne Kinsarvik (sønn av Lars Kinsarvik).[4]

Bygget ble omfattende restaurert før 150-års jubileet i 1985. Det ble i 1980 konstatert store skader av råte og mitt. Veggene var tidligere utette og hadde tidligere blitt dekket med kryssfiner. Fineren ble fjernet slik at tømmerveggene ble synlige. Veggene ble i stedet isolert fra utsiden med til dels ny bordkledning. Bygget fikk også doble vindusglass.[2]

Det har vært minst fire tidligere kirker på stedet. Tre av disse har gått tapt i brann i etter lynnedslag.[2] Prestegården ligger like ved kirken og den hadde i 1726 32 bygninger. Etter en brann i 1828 ble prestegårdstunet flyttet til sør for kirken.[5]

På Kyrkjehaugen ved kirken var det vanlig at folk samlet seg etter gudstjeneste og lensmannen leste opp bekjentgjørelser. Denne ordningen ble avviklet i 1920. Der var det også vanlig med handel av båter, hester og landbruksprodukter etter gudstjeneste.[2]

Ved kirken står en bautastein til minne om de som har forsvunnet på havet.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kirken står på øyen Gossa i ytre Romsdal der det har vært bosetning fra de eldste tider. Like ved dagens kirke (på det tidligere tunet for prestegården) ble det i 1998 avdekket spor av et langhus fra forhistorisk tid. Langhuset hadde jordgravde stolper og kan ha vært opp mot 30 meter langt. Stolpene sto parvis og har trolig båret taket i en bukk- eller grindkonstruksjon. Dette er det største førhistoriske huset som er funnet i Romsdal.[5] «Aukra» var navnet på den største gården på Gossa og er stedet både for prestegården og for kirken med kirkegård. I dansketiden ble navnet skrevet Aggerø, Agerø eller Akerø. [6]

Den første kirken i ytre Romsdal ble trolig reist på Aukra, på Gossa. Til å begynne med var den først Aukra kirke trolig en av bare tre kirker i Romsdal, de to andre var Bolsøy og Veøy.[6] I 1661 var det fire hovedkirker i Romsdal: Aukra, Veøy, Rød og Grytten.[7] Prestegjeldet Aukra omfattet opprinnelig syv kirker: Aukra, Bud, Hustad, Vågøy, Sandøy, Harøy og Ona. Sognepresten residerte i Aukra mens de andre kirkene ble betjent av kapellaner. I 1755 ble Bud og Hustad eget prestegjeld, og Vågøy ble overført til Fræna i 1859. I 1878 ble det reist kirke i Ugelvika på Otrøya og dette ble eget sogn.[2]

Stavkirken på stedet ble revet i 1648 fordi den var i dårlig stand og ble erstattet av en korskirke som brant ned i 1709 etter lynnedslag. Nesten alt inventaret gikk tapt i 1709. En ny kirke var ferdig i 1712, og det er uklart om dette var en langkirke eller korskirke med 51 stoler. Kongen solgte i 1725 Aukra kirke til Erik Must for 625 riksdaler. Salget inngikk i det store kirkesalget på 1720-tallet da kongen var i pengenød etter Den store nordiske krig. Etter to år solgte Erik Must kirken til en gruppe bønder for samme pris. Lynet slo ned i tårnet 19. desember 1772 og kirken brant ned til grunnen, en kalk, en disk, vengene på altertavla og et antemensale ble reddet. Antemnesalet er merket med året 1712 og oppbevares i Romsdalsmuseet.[2]

I 1774 ble det reist en korskirke på samme tomt som den forrige. For å hindre lynnedslag ble den bygget uten tårn, men med frittstående klokkestøpul. Lynnedslag i 1834 ødela også denne kirken, vingene på altertavlen, kalk, disk og antemensalet ble igjen reddet sammen med lysekrone og lysestaker. Gjenstandene ble reddet ved at en mann brøt seg inn i den brennende kirken med øks. En modell av kirken som brant i 1834 ble laget i 1842 og henger i den nåværende kirken.[2]

Inventar[rediger | rediger kilde]

Vingene på den nåværende altertavla stammer fra altertavla fra 1712. I tillegg er disk, kalk og antemensale fra 1712 reddet fra tidligere branner. Den fikk orgel i 1879. De fire evangelistene skåret i tre er fra 1926. Altertavla har et maleri som etterligner «Nattverden» av Leonardo da Vinci. Preikestolen er dekorert med malerier av evangelistene. I kirken henger også en skipsmodell (en fregatt med 34 kanoner) fra 1835.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ KA. «Aukra kyrkje - Kirker i Norge | Kirkesøk». www.kirkesok.no (no-bokmaal). Besøkt 14. mai 2017. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l Aukra kyrkje 150 år. Aukra: Aukra sokneråd. 1985. 
  3. ^ Aukra kommune 150 år: lokalt sjølvstyre. Aukra: Aukra kommune. 1987. 
  4. ^ Kinsarvik-kunstnarane: Lars Kinsarvik 1846-1925, Arne Kinsarvik 1890-1969 : jubileum- og minneutstilling 1990 : møblar, treskurd, rosemåling. Volda: Nemnda for Kinsarvik-jubileet. 1990. 
  5. ^ a b Byggeskikk i Romsdal. Molde: Romsdalsmuseet. 1999. 
  6. ^ a b Romsdal og Molde: turistruter, naturforhold, næringsliv, historie og kulturminner. Oslo: Kjenn ditt land. 1925. 
  7. ^ Brendalsmo, J. (2008). Kirkene i Romsdal i middelalderen. Romsdalsmuseet Årbok 2008, 31.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]