Skafjell-ulykka
Skafjell-ulykka var et steinras som i 1731 tok 9 til 17 menneskeliv i Stranda på Sunnmøre. Skafjellet ligger rett over fjorden for bygda Stranda ved Storfjorden. Den gang het fjellet Rammerfjellet, og de lokale hadde over lengre tid observert en stor fjellsprekk som utvidet seg ca. 500 meter over fjorden. Raset gikk 8. januar 1731 klokken 10 om kvelden,[1] og anslagsvis flere millioner kubikkmeter med stein raste rett ut i fjorden.[2] Samtidige vitner beskrev det som at et stort stykke fjell har hvelvet like på sjøen. Fjorden er svært dyp på dette stedet og det er ikke spor over vannflaten av massene som raste ut. Hans Strøm antok at det var uthulet under fjellstykket slik at dette seg rett ned i sjøen. Dette kan også forklare hvorden folk på gården Uren (Ura) berget seg på hustaket.[1] En 30 meter høy flodbølge raserte gården Uren, som lå på et nes like ved fjellet, og noen minutter senere slo bølgen inn over Stranda på motsatt side av fjorden. Vitner sa at bølgen
...med forse og Kraft, har opløbet en 10 à 12 favner oven om Kirchen, der dog som meldt stod 2de børseskud fra Søen, hvor da Søen som saa forskrechelig og hastig blev oprørt har tilføiet Kirchen ald dend føremeldte skade, og Jorde Søen icke alleniste skade paa denne sted men alt i fra Okseneset kaldet og ud til Skottet, i Distance en Mil paa den Søndre side fiorden - hvor Kirchen staar, og dend nederste Dehl af almuen i Strandens sogne boer blev iche et eneste nøst eller Søebod staaende. Nøster, Siøboder, baader, Jægter og anden Siøredskap blev alt sammen i grund nedslagen og ødelagt, og paa den andre Side, hvor Fieldet udstak skeede ligesaa med 5 Nøster og hvad derudi kunde findes. Strax ved og under, hvor fieldet udstack Ligger en platz heder Uren hvorpaa boede en Huusmand, der tog Søen huserne og Manden med Kone og 5 Børn nøgne paa taget af Stuen, som flød paa Søen, hvor de om Natten maatte Sidde, hvor ved de 5 smaa børn om Komb. Paa gaarden Kjølaas paa den søndre Side ved Søen, bodde og en Huusmand, hvis huuse blev udtagne og 4 mennesker drucknet, saa almuen som saaledes midster al sin Søeredskap tilligmed Kirchen i største armod er geraadet, saaledes befindes Kirchens og almuens tagen skade saavelson aarsagen dertil i Sandhed.
Sundmøre Sorenskriveris Justisprotokol, april 1731[1]
I Stranda raserte den flere gårder og stavkirka som sto der hvor Stranda (Sløgstad) kirke ligger idag. Kirkegårdens mur ble også revet ned av flodbølgen.[1] Den vesle gården Uren forsvant, men familien berget seg opp på hustaket som fløt på fjorden - de 5 barna frøs ihjel i løpet av natta på hustaket.[3] Tilsammen omkom 17 mennesker i ulykka.[4] En måned etter raset, den 8. februar samme år, ble navnet på fjellet endret til Skafjellet. Hans Strøm skrev om ulykken i 1756.[5] Ifølge Gjerding omkom fem barn på gården Ura som raste ut, i tillegg omkom fire voksne i Kjølåsvika. Gjerding er tvilende til Strøms opplysninger om 17 omkomne.[1]
Et mindre ras (omkring 0,5 millioner kubikkmeter) fra samme fjell i 18. mars 1938 skapte en bølge på om lag 4 meter.[2]
Ved sjøen i Stranda sentrum er det satt opp et minnestein om ulykken.[6]
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
Skafjellet sett fra Stranda sentrum der bølgen slo inn -
Spor etter raset sett fra fergen -
J.F.L. Dreiers maleri fra 1827 viser korskirken oppført etter raset som gikk fra den loddrette bergveggen til venstre. Dimensjonene er misvisende. -
Flodbølgen kom fra høyre og slo 100 meter inn over land på Stranda.
Relaterte artikler[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Gjerding, Jørgen (1938). Kyrkjene i Stranda 1000-1938. Ålesund.
- ^ a b Blikra, Lars Harald mfl. (2006): Åknes/Tafjord-prosjektet: Sannsynlighet og risiko knyttet til fjellskred og flodbølger fra Åknes og Hegguraksla. Rapport nr.: 2006.039. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse.
- ^ Furseth, Astor (2006): Skredulykker i Norge. Tun forlag.
- ^ Helland, Amund (1911): Topografisk-statistisk beskrivelse over Romsdals amt. Første del. Oslo: Aschehoug, s.192.
- ^ Strøm, Hans (1756/1997): Annotations Boog over de Merkværdigheder som udi SyndmørsFogderie forefindes indrette[t] Anno 1756. Tilrettelagt av Ragnar Standal, Kari Aalberg og Terje Aarset. Haramsøy: Haram kulturhistoriske lag.
- ^ Gjelstenli, Iver (23. oktober 2014). «Historiske fjellskred». Romsdals Budstikke. Besøkt 10. september 2016.