Sunnylven kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sunnylven kirke
Sunnylven kyrkje Lindahl.jpg
Område Stranda
Bispedømme Møre bispedømme
Byggeår 1859
EndringerRestaurert i 1959
Arkitektur
Arkitekt Rolfsen
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Kirkerommet
AlterAltertavle av Per Vigeland fra 1934
Beliggenhet

Sunnylven kirke
62°05′07″N 6°51′58″Ø

Koordinater: 62°5′6,8784″N 6°51′59,238″Ø Sunnylven kirke (Sunnylven kyrkje) er en langkirke fra 1859 i Stranda kommune, Møre og Romsdal fylke. Kirken står i tettstedet Hellesylt, like ved fossen. Byggverket er i tømmer og har 400 plasser.

Tidlegere kirker i Sunnylven[rediger | rediger kilde]

Det har vært kirke i Sunnylven siden middelalderen. Den første stod på Korsbrekke og var trolig bygget rundt 1150.[1] Det tidligste man finner den nevnt i skriftlige kilder er i Aslak Bolts jordebok fra rundt 1433. Dette skal ha vært en stavkirke i korsform. I 1720 var kirken «af et Guds veir meget ruineret, taget, kjøler og vindski var næsten afblæst».[2] Denne kirken ble tatt av skredet «Korsbrekkfonna» 15. mars 1727. Til å erstatte den ble det bygget en korskirke på Hellesylt i 1730. Korskirken ble revet i 1858 for å gi plass den nåværende kirken. Gamlekirken var da blitt for liten.

Beretninger om kirkestedet[rediger | rediger kilde]

Hans Strøm besøkte området rundt 1760. Da var Sunnylven en del av Nordalens prestegjeld og Sunnylven sogn hadde 867 innbyggjarar i 1757 (av disse 240 fra Geiranger).[3] Hans Strøm skriver i 1766:

SitatHellesylt, som egentlig liggerer ved Nebbedalens Aabning, har tilforn været et Tingsted for Sundelvs-Skibrede, hvilket tillige med Dale-Skibrede er siden henlagt til Gaarden Langeloe i Strands Sogn, som liggerer beleiligere for Stedets Verdslige Øvrighed, der 2 Gange om Aaret maae besøge alle Tingsteder. Derimot er Sogne-Kirken, eller den saa kaldte Sundelvs-Kirke, forflyttet hid fra den tvert over for liggerende Gaard Korsbrekke, hvor den i Aaret 1726 blev ødelagt av Snee-Fond. Den bestaaer nu af Tømmer, og liggerer smukt paa en høi Bakke; men har ellers intet mærkværdigt. Dens Vedligeholdelse besørges af Sognemændene, ved hielp av et lidet Kirke-Gods, som bestaaer af 3 Voge og 12 Mark Fisk.[4]Sitat

Franskmannen Jacques de la Tocnaye passerte gjennom Hellesylt på reise nedover Vestlandet i 1799 (reisedagboka hans er kjent for de nådeløse beskrivelsene). Han kom med båt fra Stranda på en søndag med preken:[5]

SitatJeg gikk i land idet bøndene kom ut av kirken. Stedet hadde nok ikke hatt besøk av en utlending på tjue år, for de flokket seg rundt meg. Inne i sakristiet, som knapt var ti fot bredt, satt sikkert et halvt hundre mennesker og glodde på meg med åpen munn. (...) De satt her og ventet på presten for å ordne sine forskjellige anliggender, (...) Presten kommer bare én gang i måneden til dette avsidesliggende sognet. Han bor tre mil unna, i Norddal. Hver gang han skal preke i en av de kirkene som sorterer under ham, kommer seks mann fra vedkommende menighet og henter ham i båt på lørdagen, og mandagen etter blir han hentet av folk fra hjemstedet. Så kom da presten, folk strømmet inn, og jeg klatret opp gjennom en luke i taket, til loftet hvor jeg skulle få tilbringe natten. Litt senere klatret jeg ned igjen og lot presten lese det introduksjonsbrevet biskopen i Trondhjem hadde utstyrt meg med. Jeg ble da invitert til et enkelt måltid sammen med ham og klokkeren.Sitat
– Tocnaye, Jacques de la (1980): En franskmann i Norge i 1799. Norske utgave: Cappelens forlag., s.68.
Litografi av «Sønelvens Kirke i Søndmør» av Jacob Calmeyer fra Norge fremstillet i Tegninger

Henrik Ibsen besøkte Hellesylt på reisen sommeren 1862.[6] Kirken var da ny og Sunnylven var fra 1861 eget prestegjeld. Sunnylven og soknepresten Ole Olsen Barman (f.1816)[7] kan være inspirasjon for Ibsens dramatiske dikt Brand.[8] Andre akt av Brand begynner slik: «(Nede ved Fjorden med bratte Bergvægge omkring. Den gamle forfaldne Kirke ligger paa en liden Bakke i Nærheden. Et Uveir trækker opp).» Femte akt beskriver den nye kirken klar til å bli innviet «(Halvandet år senere. Den nye kirke står fuldfærdig og smykket til indvielsen. Elven rinder tæt forbi. Det er tidlig tåget morgen.) (KLOKKEREN er ifærd med at hænge kranse op udenfor kirken; lidt efter kommer SKOLEMESTEREN.)»

Jacob Mathias Calmeyers tegning av «Sönelvens Kirke i Søndmør» ble trykket i Christian Tønsbergs «Norge fremstillet i Tegninger» (1848).[9] Peter Chr. Asbjørnsen, Ibsens venn og stoffkilde, leverte forklarende tekst til tegningene, og om kirken på Hellesylt skrev Asbjørnsen: «Ved Bunden af Fjorden oppe paa Bakken ved Hellesylt seer man Sönelvens Kirke. Elven styrer sin betydelige Vandmasse forbi den ud i Fjorden.»[10]

Prester[rediger | rediger kilde]

Kirken fotografert i 2019.

Sunnylven var til 1861 en del av Norddal prestegjeld, for prester før 1861 se Norddal kirke. Listen er ufullstendig.[11]

  • Ole Olsen Barman 1861-1867
  • Christian Martin Eckhoff 1867-1874
  • Bernt Martin Bye 1875-1879 (i Seljord deltok han i redning av forlist ballong fra Paris; omkom på fjelltur i Sunnylven i 1879)
  • Emil Bischoff Riis 1880-1882
  • Hans Kristian Hoff 1883-1893
  • Ludvig Bernhard Nielsen 1895-

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sunnylven kirke kulturnett.no
  2. ^ Helland, Amund (1911): Topografisk-statisisk beskrivelse over Romsdals amt. Oslo: Aschehoug, s.348.
  3. ^ Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggerende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn, s.245.
  4. ^ Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggerende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn, s.278.
  5. ^ Tocnaye, Jacques de la (1980): En franskmann i Norge i 1799. Først utgitt i Brunswick 1801. Norske utgave: Cappelens forlag., s.68
  6. ^ http://nbl.snl.no/Henrik_Ibsen
  7. ^ Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel, s.247 og s.293
  8. ^ Koht, Halvdan (1954): Henrik Ibsen – eit diktarliv. Oslo: Aschehoug, bind 1, s.249.
  9. ^ Tønsberg, Chr. (1848): Norge fremstillet i tegninger. Texten af P. Chr. Asbjørnsen. Christiania: Udgiverens Forlag
  10. ^ Sunnylven kirke Designvegen
  11. ^ Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]