Mariakirken (Våler)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°39′38″N 11°49′50″Ø

Mariakirken
Mariakirken i Våler.jpg
Minnelund nær det gamle kirkestedet
SognVåler
EndringerAvløst av ny kirke 1806, revet
Viet tilJomfru Maria
Arkitektur
Periode Middelalderen
ByggematerialeTre
Kirkerommet
DøpefontAv kleberstein, fra 1100-tallet
AlterJohannes Skraastad
Beliggenhet
Langs Glomma forbi det gamle kirkestedet går en populær tursti.

Mariakirken betegner forgjengeren (ev. flere) til den kirken i Våler i Hedmark som ble vigslet i 1806 og brant ned i 2009. Dette var en trekirke, og ut fra generell kunnskap og beskrivelser fra 1600- og 1700-tallet antas det at det opprinnelig dreide seg om en stavkirke.

Bygningshistorie[rediger | rediger kilde]

Ifølge lokal tradisjon[1] skal det ha blitt oppført en kirke like etter Olav den helliges kristning av Solør i 1022.[2] Vala kirkia er omtalt i biskop Eysteins jordebok i forbindelse med år 1300[3] og 1400.[4] Jens Nilssøn omtaler i 1597 Våler som anneks til Hof, men visiterer ikke kirken i Våler. I 1848 blir Våler overført til det nyutskilte Åsnes prestegjeld før Våler blir eget prestegjeld (og egen kommune) i 1853.[5]

Fra 1600-tallet av forekommer beskrivelser av kirken. I 1686 betegnes den som skrøpelig, idet våpenhuset har blåst ned, og «svillene behøves at sammenbindes i alle kirkens fire hjørner.»[6] Ut fra en beskrivelse fra 1739 er det tydelig at kirken da har blitt utvidet til korskirke og fått våpenhus samt et enkelt tårn med spir. Det skal dreie seg om en blanding av laftede og stavbygde deler, og det som har kommet til, er muligens en blanding av gammelt og nytt. Vegger og galleribrystninger (eller deler av dem) har trolig blitt rosemalt.[6] Mot slutten av 1700-tallet er kirken igjen for liten, og i 1786 blir den beskrevet som brøstfeldig.[7] Dessuten var stedet der den stod, flomutsatt. Det er nærliggende å anta at Storofsen i 1789 gikk sterkt ut over kirken, og den gamle kirketomten skal etter flyttingen ha blitt vasket bort av Glomma.[8]

I 1804 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke en kilometer lenger nord. Nær det gamle kirkestedet hever Lisbettangen seg over resten av landskapet som et lavt platå. Oppe på platået er et minnesmerke over Mariakirken, den såkalte Olavspilen, som henspiller på skildringen i Olav den helliges saga der kong Olav skjøt en pil for å avgjøre hvor kirken skulle bygges. Minnesmerket er tegnet av Rolf Arne Lie Holter og ble avduket den 31. august 1997.[9] På stedet er også en flomstein der vannstanden fra Vesleofsen i 1995 er markert, og ved siden av er en informasjonstavle om kirken som har stått på stedet.[10] En øy sørvest for kirkestedet kalles Kirkeholmen.

Gjenstander fra Mariakirken[rediger | rediger kilde]

Den såkalte Olavsspenningen skal etter sagnet ha vært en del av kong Olavs hestebissel, og ble muligens brukt som dørring i middelalderen.
Dørbeslag fra Mariakirken overført til korskirkens sørportal

Noe av det sentrale inventaret i korskirken fra 1806 var overført fra Mariakirken. Det gjelder for eksempel altertavlen og døpefonten, som begge ble reddet ut av den brennende kirken i 2009.[11]

Altertavle[rediger | rediger kilde]

Det antas at altertavlen[12] ble skåret av Johannes Skraastad, trolig rundt 1686.[13] Den er påført årstallet 1697, som antas å vise til stafferingen. Tavlen har et korsfestelsestablå i hovedetasjen og over dette en medaljong med et Getsemane-motiv samt en rekke figurer. Tavlen er restaurert[14] og anbrakt på en sidevegg i Våler nye kirke.[15]

Døpefont[rediger | rediger kilde]

Døpefonten av kleberstein[16] antas å være fra siste halvdel av 1100-tallet.[17] Den er i romansk stil og har flettverksmønstre og akantusranker.

Annet[rediger | rediger kilde]

En alterkalk med disk i gotisk stil skal ha blitt skjenket til kirken på 1200-tallet. Selve kalken ble fornyet i 1717.[17] Et dørbeslag fra 1200-tallet var montert på sørportalen i kirken som brant.[17] I Universitetets oldsaksamling oppbevares den såkalte Olavsspenningen, som ifølge et sagn skal ha sittet i Olavs hestebibissel, og som antas å ha vært brukt som dørring i middelalderen.[17] Fra Mariakirken stammer også en kiste datert 1690,[18] og en dragekiste i Gjesåsen skal være laget av rivningsmaterialer fra Mariakirken.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se f.eks. Våler kirkelige fellesråd.
  2. ^ Jf. Andreas Faye: Norske folkesagn, s. 109, og Olav den helliges saga.
  3. ^ Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog), s. 456
  4. ^ Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog), s. 554.
  5. ^ Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hedmark
  6. ^ a b c Risåsen (2004), s. 55.
  7. ^ Brendalsmo (2015), s. 61.
  8. ^ Risåsen (2004), s. 56.
  9. ^ Informasjonstavle på stedet
  10. ^ Kartmarkeringen viser til minneparken.
  11. ^ Dagbladet, 29. mai 2009
  12. ^ Avbildet i Digitalt museum
  13. ^ Dahl (2015), s. 179.
  14. ^ Jf. Dahl (2015), s. 177.
  15. ^ Jf. bilde på Kirkesøk.
  16. ^ Avbildet i Digitalt museum
  17. ^ a b c d Risåsen (2004), s. 53.
  18. ^ Avbildet i Digitalt museum

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]