Nes stavkirke (Hallingdal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°34′1,84″N 9°5′46,45″Ø

Bak denne porten stod en gang Nes stavkirke.

Nes stavkirke var en stavkirkeNesbyen i Hallingdal. Den ble revet i 1864, to år etter at dagens Nes kirke ble innviet. Stavkirken lå ca. 500 meter nordvest for dagens kirke, og tuften er fortsatt synlig. Et skilt på stedet daterer kirken til 1200-tallet.

Det har vært minst én tidligere kirke på stedet, for i et brannlag som dekker store deler av tuften, er det funnet brannskadede grunnmurer. Det er også funnet graver som ut fra sin orientering åpenbart er eldre enn dette, men det er ikke funnet sikre spor etter en enda eldre kirke. Den nedbrente trekirken skal ha vært ca. 8,8 meter lang. Disse funnene er fra en utgravning i 1965 da stavkirketuften ble avdekket og konservert.

Stavkirken som ble revet i 1864, ble målt opp av Georg Bull i 1855 og er dermed bedre kjent enn mange andre stavkirker som led samme skjebne. Stavkirken var opprinnelig en langkirke som etterhvert fikk apsis i koret, og den ble på andre halvdel av 1700-tallet utvidet med laftede korsarmer samt våpenhus i vest og sakristi i øst.[1]

Fra stavkirken er det bevart bygningsdeler og dekorerte detaljer en rekke steder, så som i Oldsaksamlingen og på Hallingdal Museum. Altertavlen og døpefonten fra stavkirken ble overført til den nye kirken. Altertavlen er siden avløst av en ny, men bildet, som viser korsfestelsen, finnes fortsatt i kirken. Døpefontens kum (av kleberstein) er i bruk den dag i dag og har fått en ny sokkel.

På den gamle kirkegården står et menighetshus som later til å være i relativt dårlig stand, og det finnes fortsatt enkelte gravminner på stedet.

På kirkegården ved dagens Nes kirke ble det i 1953–54 oppført et gravkapell inspirert av den gamle stavkirken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dette er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Christie, Sigrid og Håkon (1981). «Nes kirke». Norges kirker. Buskerud. 1. Oslo: Riksantikvaren / Gyldendal. s. 9-25. 
  • Anker, Leif; Havran, Jiri (2005). Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre. Oslo: ARFO. s. 22-23. ISBN 82-91399-16-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]