Stordal gamle kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°23′02″N 7°00′52″Ø

Stordal gamle kirke
Stordal gamle kirke
Halvard Hatlen
Sted Stordal
Byggeår 1789
Arkitektur
Arkitekt sogneprest Ebbe Carsten Tønder
Teknikk Tømret
Materiale Tre
Tårn ja
Kirkerommet
Diverse Rosemaling av Andreas Reinholt og Webjørn Halling (Vebjørn Olsen Hamarsbøen), krusifiks fra 1200-tallet
Stordal gamle kirke på Commons

Stordal gamle kirke eller Rosekyrkja, er en åttekantet sentralkirke fra 1789 i Stordal kommune, Møre og Romsdal fylke.

Bøndene kjøpte kirken med hver sin part i 1774, og i 1825 ble disse partene innløst av menigheten. Kirken eide hele eller deler av gårdsbruk frem til omkring 1900 da de ble innløst og verdiene brukt i den nye Stordal kirke.[1] Kister under gulvet ble i 1851 flyttet til kirkegården.[2]

Prestestova ligger like ved kirken. Den har fungert som varmestue for dåpsbarn og menighet. Men også til konfirmantundervisning og som overnattingssted og skifterom for presten som ofte bodde i en annen del av prestegjeldet.

Utforming[rediger | rediger kilde]

Byggverket er i tømmer og ble bygd av gårdbrukerne på stedet. Den er en av de mest dekorerte kirkene i Norge. Fortidsminneforeningen overtok som eiere av kirken i 1908. Den syv år eldre Norddal kirke i naboprestegjeldet skal være den første åttekantkirken på Sunnmøre. Sogneprest Ebbe Carsten Tønder (fra 1759 til sin død 1785) tegnet Stordal gamle kirke men døde fire år før kirken ble bygget, og den må ha vært planlagt omtrent samtidig med Norddal kirke. Tønder var fra Trondheim og kan blitt inspirert av de to eldste åttekantkirkene der.[3] Stranda med Stordal ble i 1759 skilt fra Ørskog prestegjeld og Tønder var den første presten i det nye prestegjeldet. Stordal gamle kirke har et langstrakt åttekantet grunnplan. Åttekanten er 10 meter bred på det bredeste og bygget er i alt 22,5 meter. Koret er et rektangulært tilbygg mot øst og med høyere gulv enn skipet, mens våpenhuset er et tilbygg mot vest der det også er adkomst til galleriet. Tak med takrytter understøttes av fire søyler i skipet (søylene kan skrive seg fra stavkirken). Taket er dekket av rød pannestein som er yngre enn bygget ellers. Takrytteren toppes av en jernvimpel. Bygget er laftet av tømmerstokker som ikke er høvlet bare tilpasset med øks. Trekonstruksjonen hviler på en lav tørrmur av gråstein. Gråsteinsmuren rundt kirkegården skriver seg trolig fra stavkirkens tid. Den første bordkledningen var rød og ble i 1861 erstattet av hvitmalt panel.[4]

Dekoren[rediger | rediger kilde]

Fra utsiden ser kirken ganske ordinær ut, men innvendig er den rikt dekorert med rosemaling på vegger, søyler, galleri og i taket. Rosemalingen er i renessansestil fra 1700-tallet, med tema over ranker og drueklaser, snirkler og roser i solgul og himmelblå farge. Til dekormalingen er det brukt limfarge.

Langs veggene finnes motiver av bibelske personer og hendelser. De fem gode og fem dårlige jomfruer er fremstilt på nordre langside noe som tradisjonelt var den siden kvinnene satt på. Langveggen mot syd er dekorert med apostlene, dette var tradisjonelt den siden mennene satt. De fire evangelistene er fremstilt ved oppgangen til koret. På nordveggen er David og Goliat, Samson og løva, og de «dårlige» og «de kloke jomfruer» avbildet. Under de dårlige jomfruer står skrevet «Ubetenksom ikke ver, og som de Dårlige jomfruer. De som brudgommen fra seg drømte og sin Salighet forsømte.» Skriften under de kloke jomfruer er utvisket.

Under prekestolen står «I Året 1799 blev den malet og kierkens prydelse in rettet og bekostet af den godsædige Stordals Almue den suma 50 Daler som er besørget i god Stand af de gode danne Mænd, hvis Minde ofte Slegten her skal find. Anno 1799»

Stavkirken[rediger | rediger kilde]

Den tidligere kirken på stedet var en langkirke i stavkonstruksjon. Kirken er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1432, senere i Trondhjems reformats 1589, samt i 1665, 1709 og 1722. Den ble dels omtalt som «Stoladalskirkja».[5] Hans Strøm beskrev kirken 1766 slik: «Kirken er nu omstunder en liden og uanseelig Stav-Kirke, som slet ingen Mærkværdigheder har, og eier kun ringe Jordegods bestaande af 2 Voge og 18 Mark Fisk. Dens Vedligeholdelse besørges af Sognemændene, som selv eier Kirken.»[6] Treverk fra stavkirken ble trolig brukt om igjen, blant annet i taket i våpenhuset og de fire store pilarene. Et krusifiks fra 1200 tallet og en døpefont er tatt vare på. Stavkirken var trolig også rosemalt innvendig.[7]

Et krusifiks fra stavkirken skriver seg fra 1200-1300-tallet og stavkirken antas å ha blitt oppført på den tid. Det var trolig en enkel langkirke omtrent som Rinde stavkirke i Sogn. Den var 62 fot lang og 26 fot bred med et våpenhus på 12x12 fot. Deler av svalgangene var intakt i 1727. Stavkirken fikk nytt tårn omkring 1700.[8] Kirken ble solgt til Jetmund Erichsen Stordalsholm i 1724 for 80 riksdaler. Jetmund overtok med det alle kirkens inntekter og pliktet samtidig å holde kirken vedlike og dekke andre utgifter. I 1774 overtok bøndene kirken for 436 riksdaler, og bøndene eide da hver sin andel i kirken.[9] Bord med treskurd funnet på gården Løset skriver seg trolig fra stavkirken.[10]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Kilder og lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sæther mfl (1989) s. 19.
  2. ^ Sæther mfl (1989) s. 23.
  3. ^ Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur (foto: Per Eide). Bla forlag: Larsnes.
  4. ^ Sæther mfl (1989) s. 20-23.
  5. ^ Sæther mfl (1989) s. 11.
  6. ^ Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn, s.220.
  7. ^ Storfjordnytt 16. juli 2003.
  8. ^ Sæther mfl (1989) s. 12.
  9. ^ Sæther mfl (1989) s. 18.
  10. ^ Sæther mfl (1989) s. 22.