Øyfjell stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stavkirkeportal fra Øyfjell
Planke med utskæringer fra korskillet i stavkirken

Øyfjell stavkirke (Eyjafjalls kirkja) var en stavkirke av midtmasttypen og sto på Øyfjell i Vinje, i tidligere Rauland prestegjeld i Øvre Telemark prosti. Kirken ble revet i 1826.

Kirkesognet blir ifølge Lorentz Dietrichson[1] nevnt kun to ganger i middelalderen: første gang den 26. august 1401 i brev 576 som Röyrgar i Öfjeld[2] og andre gang i 1453 i brev 802 som Atrod Sogn paa Tinn (Övre Thelemarken).[3] Kirken ble også omtalt av biskop Jens Nilssøn, under hans visitas der i 1595.[4] Han fortalte at det ble holdt gudstjeneste åtte ganger i året. Samme sted fremgår det at kirken var anneks til kirken i Lårdal, en situasjon som varte til i 1859, da Øyfjell ble lagt til Rauland.[5] I 1662 skal det ha vært behov for utbedringer. En besiktigelsesrapport fra 1668[1][6] beskriver en stavkirke omgitt av svalganger, og det later til at kirken er i brukbar stand. I 1826 ble imidlertid stavkirken revet, til fordel for nye Øyfjell kirke, som imidlertid ikke ble vigslet før i 1833.[6]

Stavkirkeportal[rediger | rediger kilde]

Fra stavkirken er bevart en portal i Oldsaksamlingen. Dietrichson sier om portalutskjæringene at de «tilhører Telemarkstypen, er brede, næsten raa, men kraftige og klare, dog vidner forskjellige merker om, at de tilhører en sen tid.»[7] Dominans av plantemotiver samt proporsjoner og det Dietrichson oppfatter som lavere kunstnerisk verdi, tas til inntekt for dette synet, og Dietrichson mener portalen stammer fra «betydelig længer ned i tiden» enn den tidfestingen til ca. 1200 som Nicolay Nicolaysen forsøkte seg tentativt på.[8] Roar Hauglid verdsetter håndverket høyere og daterer portalen til midten av 1200-tallet.[9] Han mener samme person må stå bak arbeider i bl.a. Vinje stavkirke og Uvdal stavkirke.[10]

I tillegg er det bevart en gjennombrutt planke fra korskillet.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dietrichson, s. 415.
  2. ^ Diplomatarium Norvegicum I:576
  3. ^ Formodentlig Diplomatarium Norvegicum II:802, uten at kirke- eller sognenavnet nevnes eksplisitt.
  4. ^ Jens Nilssøn (1981). Yngvar Nielsen, red. Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597. Carl Zakariasson. s. 379. 
  5. ^ Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Telemark
  6. ^ a b Brendalsmo, s. 127.
  7. ^ Dietrichson, s. 416.
  8. ^ Ifølge Dietrichson.
  9. ^ Roar Hauglid (1969). Norske stavkirker. Dreyer. s. Pl. 131. 
  10. ^ Roar Hauglid (1973). Norske stavkirker: Dekor og utstyr. Dreyer. s. 185 og 198. 
  11. ^ Se f.eks. Hauglid (1973), s. 358.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]